Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Øyvind Korsberg til miljøvernministeren, vil bli besvart av nærings- og handelsministeren på vegne av miljøvernministeren.

Øyvind Korsberg (FrP): «Terje Skjeggedal, forsker ved Nord-Trøndelagsforskning, skrev i Nationen 14. mai 2002: «Observasjoner av naturen vil alltid være preget av verdiene og interessene til den som observerer.» Videre at det er stor oppmerksomhet viet «de inngrepsfrie områder», men at det «finnes svært liten dokumentasjon og vurderinger av hvordan de inngrepsfrie områdene faktisk fungerer som verktøy for naturforvaltning».

Gjennomfører statsråden noen uavhengige evalueringer av effekten av dagens vernearbeid?»

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg har den glede på vegne av miljøvernministeren å fremføre følgende svar til representanten:

Det er utarbeidet en oversikt over inngrepsfrie områder i Norge, i forkortet versjon også kalt INON-prosjektet. Direktoratet for naturforvaltning har laget en oversikt med bakgrunn i avstand fra tyngre tekniske inngrep.

Hovedmålsettingen med dette kartprosjektet er å styrke beslutningsgrunnlaget i kommuner, fylker og stat ved areal- og ressursdisponering og ved behandling av enkeltsaker. Oversikten viser at siden år 1900 har inngrepsfrie områder i Norge blitt redusert fra 50 pst. til ca. 12 pst. i 1998. For Sør-Norge er det bare ca. 5 pst. igjen.

Vern etter naturvernloven er ett av mange virkemidler i arbeidet med å sikre verdiene i norsk natur for ettertiden. Målet er å sikre et representativt utvalg av de ulike naturtyper. Gjennomføringen av vern av Forollhogna, utvidelsen av Dovrefjell-Sunndalsfjella og Rondane nasjonalparker, og ved dette sikring av bl.a. villreinens og fjellrevens leveområder, er gode eksempler på dette. Erfaringene viser at det er stort sammenfall mellom de områder som er vernet, eller vurderes vernet, og registreringene av inngrepsfrie områder. Det trengs imidlertid mange ulike fagundersøkelser av plante- og dyreliv, geologiske forekomster, landskapsstudier m.v. som grunnlag for utvelgelse av det enkelte område. Alle disse opplysningene sammen med informasjon om andre interesser knyttet til området gir oss grunnlag for å ta en beslutning om og på hvilken måte et naturområde skal sikres.

Bruken av opplysninger om inngrepsfrie områder vil fortsatt være et viktig verktøy for naturforvaltningen. Som alle andre verktøy er også dette under løpende vurdering med tanke på forbedringer. Innen utgangen av inneværende år skal Direktoratet for naturforvaltning ha revidert naturbasen for inngrepsfrie naturområder.

Det er ikke laget noen totaloversikt som viser de ulike effektene av verneplanarbeidet. De ulike konsekvenser av vern blir avdekket i forbindelse med grundige medvirkningsprosesser i den enkelte vernesak.

Vi vet imidlertid at man gjennom verneplanarbeidet sikrer viktige deler av norsk natur for ettertiden, som gir oss naturopplevelser. Ikke minst sikrer disse områdene fremtidige generasjoner valgmuligheter.

Avslutningsvis vil jeg peke på at vern av natur også kan være et bidrag til en bærekraftig verdiskaping i våre distrikter. Ett opplegg for dette skal Regjeringen presentere for Stortinget senere i år. Verneplanarbeidet har mange positive konsekvenser for den enkelte innbygger og stor betydning for Norge som troverdig miljønasjon.

Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Ettersom jeg skjønte, er det ikke gjort så veldig mye uavhengig evaluering av effekten av dagens vernearbeid. Det tror jeg er ganske viktig, i og med at man fra Regjeringens side har satt i gang en voldsom verneprosess både til lands og til vanns.

Det er flere som har vært inne på denne problematikken, bl.a. Jon Teigland, som er forsker ved Vestlandsforsking. Han sa i «Firda» den 24. april 2002:

«Eg sit med eit inntrykk av at forvaltinga i mange tilfelle er meir oppteken av vern enn av forvalting».

Da vil jeg spørre statsråden: Vil Regjeringen foreta noen evaluering av nytteverdien av tidligere vernevedtak?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Først og fremst er jeg jo fullstendig enig med spørreren i den beskrivelsen at det er foretatt betydelige verneinngrep både til lands og til vanns. Jeg antar at vi kanskje også er enige om at det har vært nødvendig, og fremdeles er nødvendig. Så kan man diskutere omfanget av det og ikke minst mulighetene til det å drive næringsvirksomhet, bærekraftig næringsvirksomhet, i de områdene som er vernet.

Når det gjelder om Regjeringen har planer i forhold til evaluering, må jeg si her jeg står: Det kan jeg ikke svare på, i den forstand at dette er miljøvernministerens ansvarsområde. Spesifikke tilleggsspørsmål må jeg få lov til å viderebringe, og de kan selvfølgelig besvares i ettertid relativt konkret. Enten er det slik, eller så er det ikke slik. Jeg kan beklageligvis ikke svare på det her på stående fot.

Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker for svaret og skjønner selvsagt at det kan være vanskelig å svare i forhold til en annen statsråds fagområde.

Men som næringsministeren kjenner til, er det jo ofte konflikt mellom lokaldemokrati og lokale vedtak og næringsinteresser med hensyn til å drive næringsvirksomhet i vernede områder. Det er jo verdiskaping og viktige arbeidsplasser det her er snakk om. Et av eksemplene er midlertidige sikringssoner for laksefisk, som har vært i 13 år, der det ikke har vært forsket på om det har gitt resultater eller ikke. Nå ble dette riktignok avviklet i går, men erstattet av et nytt vern, som har et nytt navn, så konsekvensene er akkurat de samme. Vil Regjeringen sikre at det blir foretatt en kritisk gjennomgang av vernesaken for å dokumentere om vernet har hatt noen særskilt betydning for selve vernevedtaket, slik som for nasjonale laksefjorder, som ble vedtatt i går?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det jeg i hvert fall kan svare på, er at det er en iboende konflikt mellom verning, lokaldemokrati og næringsutøvelse i disse områdene. Det kjenner jeg veldig godt til etter mange år i lokalpolitikken, også som ordfører, og som næringsdrivende. Jeg tror nok at man, uansett på hvilken stol man måtte sitte, må erkjenne at det både er behov for lokaldemokrati, for næringsutvikling i distriktene og for vern. Det gjelder å finne balansen. Etter mitt skjønn erkjenner Regjeringen fullt ut alle disse tre forholdene, og jeg føler vel at den balansen som vi har funnet også hva gjelder laksefjorder og verning av områder som villaksen skal og må ha, samtidig gjør det levelig å drive lakseoppdrett. Det ville etter mitt skjønn være uansvarlig ikke å ha den innfallsporten at man skal evaluere, og jeg vil si at evaluering er viktig, ikke minst i forbindelse med beslaglegging av store områder hvor man skal forby næringsvirksomhet i distriktene. Så jeg vil definitivt mene at det er riktig å foreta slik evaluering.

Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.