Sonja Irene Sjøli (H): Jeg vil stille dette spørsmålet til barne- og familieministeren:

«Vi blir gjennom mediene stadig minnet om hvor sårbare og vergeløse barn er. Dette gjelder i forhold til både pedofile og andre som ikke har evne eller vilje til å respektere menneskeverd, barns integritet og grensesetting.

Hvilke ambisjoner har statsråden i forhold til å bidra til en tryggere oppvekst for barn som opplever seksuelle overgrep?»

Statsråd Laila Dåvøy: Barn og unge under 18 år kan utsettes for seksuelle overgrep fra familiemedlemmer, av tillitspersoner i nærmiljøet og av fremmede. Barn og unge utnyttes seksuelt i pornografi og sexhandel. I praksis er skillet mellom overgrep og utnytting til dels flytende.

Det er sterke økonomiske interesser bak menneskehandelen med barn og deler av barnepornografien, og Regjeringen presenterte derfor denne måneden en handlingsplan mot handel med kvinner og barn. En del av dem som begår seksuelle overgrep mot barn, er pedofile, og dette er vesentlig med tanke på forebygging, straff og behandling. Samtidig må vi unngå å bli for opptatt av pedofile og pengegriske bakmenn. Da overser vi at svært mange seksuelle overgrep faktisk begås av slektninger og andre tillitspersoner, at langt fra all sexhandel styres av halliker, og at mye barneporno distribueres uten at noen tjener penger på den. Jeg vil rette innsatsen både mot de mest omfattende truslene mot barn og mot mer spesielle problemer som krever nye løsninger.

Det er grunn til å anta at mange seksuelle overgrep mot barn verken meldes til politiet eller barnevernet. Grunnene til dette kan være mange. Regjeringen vil videreføre arbeidet, som har foregått i flere år, for å styrke ulike etaters arbeid med overgrepssaker.

Som ledd i kvalitetsutviklingen utgav jeg og utdanningsministeren i desember i fjor en veileder om å håndtere mistanker om seksuelle overgrep mot barn begått av ansatte i skoler, barnehager og barnevernsinstitusjoner.

Jeg mener det er grunn til å se ulike former for vold i sammenheng både på regionalt og statlig nivå. Seksuelle overgrep mot barn bør ses i sammenheng med bl.a. fysisk og psykisk barnemishandling. Tiltak for utsatte som ennå er barn, og for voksne som ble utsatt for overgrep da de var barn, er ulike sider av samme sak. En helhetlig tilnærming innebærer også å bygge ut effektive behandlingstilbud for personer som begår vold og overgrep mot barn. På denne bakgrunn arbeider nå flere statlige instanser med å utarbeide detaljerte planer for et nasjonalt kompetansesenter om vold og traumer. Bygd på samme helhetstankegang vil Sosial- og helsedirektoratet i år utarbeide lignende forslag til samarbeidsmodeller på regionalt plan.

Selvhjelpsorganisasjoner som støttesentrene mot incest har gjort og gjør en stor innsats, i likhet med enkelte frivillige organisasjoner. Jeg vil også nevne at Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner i år mottar støtte fra departementet for å skolere ledere om seksuell trakassering og seksuelle overgrep mot barn og ungdom.

I St.meld. nr. 40 for 2001-2002 Om barne- og ungdomsvernet påpeker Regjeringen at utfordringene barnevernet og andre instanser møter i seksuelle overgrepssaker, ikke på noen måte er løst. Komiteen gav også uttrykk for dette i Innst. S. nr. 121 for 2002-2003 om samme melding, og Stortinget sluttet seg til denne vurderingen. Stortinget fattet i den forbindelse et vedtak der man ber Regjeringen komme med en utredning om «situasjonen for seksuelt misbrukte barn og deres familier i Norge».

Det er viktig å utrede og få mer kunnskap, men å styrke tiltakene er like viktig. Jeg ønsker å gjøre begge deler.

Sonja Irene Sjøli (H): Jeg vil takke statsråden for svaret.

Jeg er tilfreds med at barneministeren og Regjeringen tar overgrep mot barn og barneporno alvorlig og har det høyt oppe på sin dagsorden, jeg håper hver eneste dag. Det er nødvendig å ha et stort engasjement rundt disse spørsmålene og vise vilje og handlekraft for å kunne bekjempe disse grove og avskyelige overgrepene. Og jeg er tilfreds med at Regjeringen gjør nettopp det.

Det er også viktig at vi her i Stortinget får muligheten til å delta i denne debatten på tvers av komiteene, for dette berører jo flere komiteer.

Jeg er enig med statsråden i at det er viktig å utrede og få mer kunnskap. På den annen side vet vi jo ganske mye allerede, nok til å handle, og det er vel for så vidt det Regjeringen har gjort.

Derfor er jeg glad for at barneministeren så klart understreker at det er viktig å styrke tiltakene, altså å gjøre begge deler. Men jeg vil også spørre statsråden om hvilke andre tiltak enn dem hun har nevnt, som er i gang, og ikke minst vil jeg gjerne høre litt om hvilke tiltak for å bekjempe barneporno som er i gang på tvers av departementene.

Statsråd Laila Dåvøy: Vi er godt i gang med dette arbeidet, fra i fjor høst, og da tenker jeg ikke bare på det som dreier seg om seksuelt utnyttede barn i vårt eget land, men faktisk også på de unge kvinner og barn som blir utsatt for det vi kaller for «trafficking», og jeg nevnte den handlingsplanen som vi har laget. I tillegg er jeg ganske stolt over at vi har innført etiske retningslinjer for statsansatte mot kjøp og aksept av seksuelle tjenester på tjenestereise.

Flere departementer og fagmiljøer, bl.a. Kripos og Statens filmtilsyn, arbeider med å sette i verk tiltaksplanen Barn, unge og Internett. Blant flere målsettinger skal denne tiltaksplanen bidra til å bekjempe spredning av barnepornografi. I samarbeid med reiselivsbransjen planlegger jeg nye informasjonstiltak mot såkalt barnesexturisme.

Vi står imidlertid – og det er ikke til å underslå – fortsatt overfor store utfordringer både i forhold til politiets og hjelpeapparatets oppgaver. I løpet av 2003 vil de berørte departementene derfor utarbeide en ny plan mot seksuell utnytting av barn.

Når det for øvrig gjelder innsats mot barnepornografi, viser jeg også til svar som justisministeren har gitt i Stortinget ved et par tidligere anledninger.

Dette er bare noe av det vi gjør.

Sonja Irene Sjøli (H): Som statsråden understreker, har vi som politikere ansvar for å forebygge overgrep mot barn – det gjelder både regjeringspolitikere, stortingspolitikere og lokalpolitikere – og vi har et ansvar for å gi best mulig hjelp til barn og familier som blir rammet. Men også fagmiljøene har et stort ansvar for å følge opp den politikken som blir lagt sentralt, og de lover og regler som Stortinget vedtar. Ikke minst har vi alle et ansvar for å vise at vi bryr oss om og at vi bryr oss med, og at vi har en nulltoleranse for slike overgrep mot barn. Vi må ta klart og tydelig avstand fra det som skjer, og fra dem som mener at barndom kan seksualiseres. Jeg vil berømme barneministeren for det engasjementet hun har hatt i forhold til det de siste dagene.

Vi må bekjempe overgrep mot barn og spredning av barneporno med alle tilgjengelige midler. Vi skal behandle oppvekstmeldingen senere i vår, og også Barnekonvensjonen, og jeg er glad for at statsråden nå har varslet at Regjeringen vil komme med en handlingsplan. Jeg tror at disse tingene sammen vil kunne være et godt grep.

Statsråd Laila Dåvøy: Det representanten Sjøli her bemerker, spesielt det første, forebygging, er utrolig viktig. Jeg har hatt en del møter med bl.a. incestsentrene våre, og det de påpeker som kanskje noe av det viktigste framover, er at alle prioriterer saker der det faktisk forekommer incest, og at disse sakene blir anmeldt. De sier fortsatt at det er store problemer med å få hjelpeapparatet og andre til på en måte å se disse barna, og det er kjempeviktig.

Når det gjelder samværssituasjoner, ser vi også at en del barn utsettes for problemer knyttet til samvær. Dette kommer vi tilbake til i familiemeldingen.

Så kanskje enda en påpeking av hvor viktig tiltaksapparatet og kompetansen er nettopp i forbindelse med forebygging. Her holder Sosial- og helsedirektoratet på med et arbeid sammen med BFD – de har nå overtatt den videreføringen. Det som skjer der, er at det skal lages en opplæringsplan til bruk innenfor de ulike etatene i kommunene ved mistanke om seksuelt misbruk av barn. Jeg tror dette er et svært viktig arbeid, og helt nødvendig for å få en god systematikk og beredskap og kunnskap ute.

Presidenten: Vi går da til spørsmål nr. 1. Dette spørsmålet, fra representanten Signe Øye til finansministeren, er overført til sosialministeren som rette vedkommende.