Øyvind Vaksdal ( FrP): Mitt spørsmål går til olje- og energiministeren.

«Norge har store gassressurser som kan nyttes til kraftproduksjon, men de tre konsesjonene for bygging av gasskraftverk er ikke realisert, grunnet økonomisk og politisk usikkerhet. Usikkerheten rundt framtidige krav om CO2-håndtering er en vesentlig usikkerhetsfaktor. Det er viktig å bygge gasskraftverk for å bedre kraftbalansen.

Vil statsråden sikre at gitte konsesjoner for gasskraftverk kan overføres til nye og bedre prosjekt, selv om det ikke foreligger CO2-håndtering på slike prosjekt?»

Statsråd Einar Steensnæs: Regjeringens holdning til gasskraftverk kommer klart fram i Sem-erklæringen. For de planlagte gasskraftverk som er gitt konsesjon, legges Stortingets vedtak til grunn. Videre forutsettes det at ytterligere konsesjons- og utslippstillatelser kun gis til gasskraftanlegg basert på CO2-fri teknologi, inntil det er etablert et system for omsettelige utslippskvoter i tråd med Kyotoprotokollen.

I dag finnes det tre gyldige konsesjoner for bygging av gasskraftverk for levering av kraft til industri og alminnelig forsyning. Ingen av disse konsesjonene er foreløpig nyttet. En vesentlig forutsetning for lønnsom drift av slike gasskraftverk er en gasspris som gir lønnsom produksjon i forhold til forventet prisutvikling i kraftmarkedet.

De tre gitte konsesjonene etter energiloven knytter seg til konkrete gasskraftprosjekter og kan ikke overføres til andre prosjekter. Et nytt prosjekt krever derfor ny konsesjon gjennom en ordinær konsesjonsbehandling med tilhørende utredninger. På samme måte vil et nytt prosjekt også kreve ny utslippstillatelse etter forurensningsloven.

Når det gjelder de langsiktige utfordringene knyttet til kraftbalansen, ser Regjeringen det som helt avgjørende at det nå legges opp til en politikk som bedrer sikkerheten i energiforsyningen på lengre sikt. Et slikt arbeid er allerede igangsatt, og det forberedes en melding til Stortinget som sammenfatter vurderingene på dette området. Strategien vil ta utgangspunkt i at vi trenger mer kraft i det nordiske kraftmarkedet, og at vi må bli mindre avhengige av vannkraft. Gasskraftverk vil også inngå i strategien som et viktig bidrag, men Regjeringen arbeider målbevisst for at et bedre miljømessig alternativ skal være tilgjengelig når et slik gasskraftverk skal bygges. Det er særlig håndteringen av CO2-utslippene som er en utfordring i denne sammenheng.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg synes var skuffende, men ikke særlig overraskende.

Statsråden hevder at Regjeringen er tilhenger av gasskraftverk, men da med såkalt CO2-håndtering – dette til tross for at det i dag ikke finnes teknologi som gjør dette kommersielt forsvarlig. Ifølge den ekspertise vi har, vil det ta kanskje 10–15 år før dette er på plass.

Stortinget vedtok 9. mars 2000 at norske gasskraftverk skulle underlegges de samme rammebetingelser som andre i EØS-området. Vil statsråden sørge for at dette vedtaket blir fulgt? Og vil Regjeringen sørge for at eventuelle særnorske rammebetingelser som følger av dette, ikke vil bli innført?

Statsråd Einar Steensnæs: Regjeringen arbeider med gasskraftverksproblematikken ut fra de rammebetingelser som Stortinget har vedtatt, etter forslag fra regjeringen Stoltenberg. Det er da slik at de tre samarbeidende partiene i Sem-erklæringen har sagt at de konsesjonene vil bli videreført til konsesjonærene uten endringer og basert på de prinsipper som Stortinget selv har vedtatt. Denne Regjeringen har altså ikke endret på de rammebetingelsene.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Vinterens strømkrise har vist at den energipolitikk som Regjeringen og stortingsflertallet har ført, er totalt feilslått, og mange er tvunget til å gå på sosialkontoret for å få betalt strømregningen. Samtidig må vi importere store mengder sterkt forurensende kullkraft og kjernekraft.

Kraftproduksjon basert på våre gassressurser, selv uten CO2-håndtering, er sammenlignet med dette et svært miljøvennlig tiltak. Ser ikke statsråden denne åpenbare fordelen? Hva vil statsråden nå gjøre for å få fortgang i denne miljøvennlige gasskraftproduksjonen i Norge?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg er enig med representanten Vaksdal i at det er nødvendig å tilføre kraftmarkedet mer kraft for at vi også kan komme igjennom tørrår, slik som vi har hatt denne vinteren. Men da er hovedstrategien for Regjeringen å satse på miljøvennlige alternativer, som også er i tråd med de klimaforpliktelser som Norge har tatt på seg. Det betyr at vi vil satse på alternative energikilder som vindkraft og bioenergi, foruten at vi vil se på flaskehalsene i det nordiske elmarkedet. Vi vil bruke mulighetene for å utnytte de eksisterende vannkraftanleggene bedre, og vi mener at betydelige energimengder kan gjøres tilgjengelige ved opprustning og modernisering, at kraftverkene leverer mer kraft med mer moderne aggregater og turbiner. Ved en slik strategi kan vi på kortere sikt enn ved bygging av gasskraftverk sørge for å få en bedre balanse i kraftmarkedet.