Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg ønsker å stille helseministeren følgende spørsmål:

«Helse Sør har leid inn et styremedlem fra et av sine helseforetak for å drive lobbyvirksomhet mot staten og den vedtatte helseforetaksordningen.

Mener statsråden at det er forsvarlig virksomhet ut fra ordningen med helseforetak og bruken av ressurser?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Svaret på det prinsipielle spørsmålet som her stilles, er klart og tydelig: Nei. Regionale helseforetak og helseforetak skal ikke drive lobbyvirksomhet for å påvirke saker, verken overfor staten sentralt eller overfor andre regionale helseforetak. Det er galt i forhold til den modellen som er valgt, og det er gal bruk av ressurser. Dette er fra min side klart markert, både i den offentlige debatt og overfor de regionale helseforetakene.

Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. Det var klart og tydelig, og det var svar på et prinsipielt spørsmål.

Jeg har likevel lyst til å følge opp litt og spørre: Hvordan vil – og kan – helseministeren påse og forhindre at slike ting skjer? Vi vet også at Helse Øst ved flere anledninger har ønsket, iallfall har mediene satt søkelys på det, å etablere seg med administrasjonslokaler i Oslo. Og hvis det er riktig at det har vært tatt opp av styreleder å flytte hele administrasjonen til Oslo, er det en alvorlig og meget betenkelig sak, synes jeg.

Da vi behandlet helseforetakssaken, ønsket flertallet å gi helseforetakene stor intern frihet til daglig drift og disposisjon. Men det var for å skape et bedre helsevesen for den enkelte pasient. De forholdene som jeg nå har tatt opp i spørsmålet mitt, tyder jo på at de er mer opptatt av egne posisjoneringer når det gjelder markedsandeler – jeg liker ikke det uttrykket, men det brukes nå i denne sammenheng – og mer opptatt av egen administrativ arbeidssituasjon.

Hvordan kan statsråden sikre at helseforetakene innenfor den frihet de har fått, påser at det er pasienttilbudet som skal prioriteres og etterses, og ikke sporer av på denne måten?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg fortsetter å svare på det prinsipielle plan ved å si at ja, det har vært et klart siktemål med reformen at man skal bedre helsetjenesten i forhold til pasientene. Jeg vil si at når man etter det første driftsåret har maktet å redusere ventetider og ventelister, har maktet å snu trenden med stadig økende problemer med korridorpasienter og har satt i gang grunnleggende prosesser for å se hvordan man kan organisere tjenestene bedre på tvers av fylkesgrensene og uavhengig av gjestepasientordninger og alle andre begrensninger som lå der tidligere, så har faktisk foretakene levert.

Så er det slik at selv om man ikke skal drive lobbyvirksomhet, er det ikke forbudt for et regionalt foretak å ta opp med eier spørsmålet om endringer i rammebetingelsene. Men fra min side har det vært helt klart, og det er jo det som er viktig for Stortinget, at den plassering av de regionale helseforetakenes administrasjoner som ble besluttet under den forrige regjering, gjelder fortsatt. Det er ikke aktuelt å forandre på det.

Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg er glad for at helseministeren sier at dette er spørsmål som også angår Stortinget. Det er derfor jeg har tatt det opp.

Riksrevisjonen er til stede her i dag, men jeg hadde likevel tenkt å følge opp med dette spørsmålet: Mener helseministeren at det er riktig bruk av midler å kjøpe konsulentvirksomhet, slik som Helse Sør har gjort, framfor å prioritere pasientbehandling? Hvordan vil han påse at det blir bedre kontroll med dette i forkant, slik at det ikke blir avslørt i etterkant?

Mener helseministeren også at det er viktig å engasjere styremedlemmer i betydningsfulle helseforetak til slikt angivelig lobbybasert konsulentarbeid? Er det ikke slik at dette kan by på store problemer, også ifølge helseministerens syn, med tanke på at det skal være forenlig med nødvendig integritet og habilitet i de organ som hører inn under helseforetakene?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Når det gjelder spørsmålet om lobbyvirksomhet, har jeg svart klart og tydelig på det, og jeg har ikke noe å tilføye til det jeg sa i mitt hovedsvar på det punktet i denne sammenheng.

Men når det gjelder det representanten Gløtvold reiser spørsmål om, konsulentbruk i sin alminnelighet, er det min oppfatning at det selvsagt må være opp til de ansvarlige styrer å vurdere i hvilken grad man trenger å leie inn konsulenthjelp til ekstraordinære oppgaver av ulik art. Men å basere den løpende drift på det vil nok avstedkomme kritiske spørsmål og oppfølging fra eiers side. Jeg går dermed ikke inn i en konkret vurdering av dette i forhold til enkelte foretak. Jeg oppfattet heller ikke at det var det spørsmålet siktet mot.

Presidenten: Vi går da videre til spørsmål 16.