Sonja Irene Sjøli (H): Jeg vil gjerne stille et spørsmål til justisministeren:

«For et barn er det en grusom opplevelse å bli utsatt for seksuelle overgrep. Barnepornografi er en dokumentasjon på seksuelle overgrep mot barn, og mange utsettes for langvarige og gjentatte overgrep. Overgrepene blir i mange tilfeller filmet og distribuert over Internett. Det er grunn til å tro at scenene som ble vist i NRK Brennpunkt 4. februar i år, kun gir en indikasjon på hva voksne utsetter barn for.

Hvilke initiativ vil statsråden ta for å bekjempe barneporno og overgrep mot barn?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Bekjempelse av seksuelle overgrep, herunder barnepornografi, er – og skal være – et prioritert område for politiet. Etter min oppfatning viste reportasjen i Brennpunkt 4. februar d.å. rett og slett filmede overgrep mot forsvarsløse barn. Vi var vitner til grov sedelighetskriminalitet overfor de aller svakeste av oss.

I tillegg til disse avskyelige handlinger opplever vi at overgrepene framstilles, distribueres, kopieres og nedlastes i form av bilder fra Internett, og gjør misbruk av barn tilgjengelig for en nærmest ubegrenset personkrets over hele verden på svært kort tid.

Jeg har foreslått at strafferammen for organisert befatning med barneporno økes fra to til fire år, og jeg vil ta med spørsmålet om strafferammer på dette området inn i arbeidet med å utarbeide en ny straffelov.

For å bekjempe seksuelt misbruk av barn mer effektivt kreves det at man har kompetanse både om sedelighetskriminalitet og om IKT-kriminalitet. Kripos, som er bistandsorgan for politiet, har utviklet en god spisskompetanse når det gjelder avdekking og etterforskning av seksuelle overgrep mot barn.

I det siste tiåret er det ved Politihøgskolen jevnlig gjennomført etter- og videreutdanningskurs om ulike sider ved etterforskning og iretteføring av seksuelle overgrepssaker. Videre arrangeres kurs i IKT-kriminalitet, ikke minst om bevissikring i barnepornosaker.

Politiets datakrimsenter under Økokrim besitter teknisk kompetanse knyttet til etterforskning av bilder på Internett, samt analyseverktøy for bruk i forbindelse med elektroniske beslag. Politiets datakrimsenter er nå i ferd med å utvikle en ny datatjeneste når det gjelder databeslag av denne type kriminalitet. Tjenesten utvikles i nært samarbeid med Kripos. Det er også aktuelt å anskaffe særskilte dataprogram for å oppdage spredning av barneporno over Internett. Jeg viser her til innslaget i TV-nyhetene i går kveld.

Ved Kripos er det også etablert mottak for håndtering av tips om barnepornografi. Tips mottas både via telefon og e-post. Kripos bearbeider tipsene og sender informasjon til rett politidistrikt, som følger opp tipsene. Om tipsene gjelder nettsider i andre land, sendes informasjonen til politimyndighetene i de respektive landene.

Næringslivet må også ta et større ansvar for å bekjempe distribusjon av barneporno. Dette gjelder ikke minst de ulike nettilbydere som formidler digitale bilder over Internett, og betalingskortselskaper som tar seg betalt for kjøp av bilder over nettet. Jeg vil om kort tid innkalle disse to bransjer til et møte sammen med samferdselsministeren for å diskutere hva næringslivet kan gjøre, f.eks. ved å filtrere ut uønskede tjenester.

Sonja Irene Sjøli (H): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg er glad for at statsråden og Regjeringen legger ned et så betydelig engasjement rundt disse spørsmålene, og at de også fremmer konkrete tiltak for å bekjempe barneporno. Det er nå helt nødvendig å ha dette høyt oppe på dagsordenen og vise styrke og handlekraft for å bekjempe disse grove og avskyelige overgrepene.

Med Internett, som statsråden var inne på, har muligheten for spredning av og tilgjengeligheten til barneporno økt enormt. For å stoppe denne mishandlingen av barn er det viktig å jobbe på tvers av landegrensene. Nettselskapene har et betydelig etisk ansvar for å hindre at nettet blir brukt til å spre filmer og bilder av overgrep mot barn. Hvis nettselskapene ikke selv tar dette ansvaret og frivillig finner fram til løsninger for å hindre en slik spredning, hva vil så Regjeringen kunne gjøre gjennom f.eks. lovverket for å tvinge nettselskapene til å sette en stopper for denne uakseptable virksomheten?

Statsråd Odd Einar Dørum: Et nettselskap kan allerede i dag idømmes straff for medvirkning til spredning av barneporno etter straffeloven § 204. En slik straffesak står nå for Borgarting lagmannsrett.

Jeg er ellers kjent med at nærings- og handelsministeren arbeider med et lovforslag som en oppfølging av et EU-direktiv om nettselskapenes ansvar for formidling av informasjon som kan være straffbar. Her er det aktuelt å pålegge selskapene en umiddelbar og straffesanksjonert plikt til å fjerne straffbart materiale på nettet, noe som er særlig aktuelt i forhold til formidling av nettjenester som sprer barneporno. Jeg er også kjent med at samferdselsministeren arbeider med et forslag til ny lov om telekommunikasjon, hvor det kan bli aktuelt å pålegge teleselskapene et ansvar som bedre kan sikre politiet bevis i saker med spredning av barneporno.

Regjeringen har ellers nedsatt et datakrimutvalg som skal vurdere de nødvendige lovendringer, slik at Norge kan ratifisere Europarådets Cyber Crime-konvensjon. Flere land utenfor Europa har også underskrevet konvensjonen. Denne konvensjonen er det viktigste internasjonale verktøy i det internasjonale politisamarbeidet for å bekjempe barneporno. Det er bl.a. aktuelt å opprette såkalt 24 7-tjeneste, hvor alle land som slutter seg til konvensjonen, skal ha døgnbemannet vakt sju dager i uken, slik at en umiddelbart kan oppspore identiteten til avsender av Internett-forsendelse av barneporno i et annet land.

Sonja Irene Sjøli (H): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg er virkelig glad for at det jobbes på bred front her, og at det er en jobbing også på tvers av departementene. For dette er jo ikke noe som bare tilhører ett departement, det er flere departementer som må inn i bildet for å ha et betydelig trykk på akkurat dette arbeidet. Jeg håper at Stortinget senere vil få seg forelagt en sak om disse spørsmålene.

Men det er en gruppe som det så langt ser ut til at det er lite vi kan gjøre noe med, og det er dem jeg kaller for kikkerne – de som er inne og titter av ren nysgjerrighet, og som dermed er med og faktisk bidrar til overgrep. De bidrar til å opprettholde og videreutvikle denne virksomheten. Det er ikke så godt å få tak på disse, men jeg tror at vi ved å ha denne saken høyt på dagsordenen, og at alle snakker om den, kanskje kan gjøre det mest mulig utrygt også for dem. Jeg kunne tenke meg å høre hva statsråden har gjort seg av tanker rundt kikkerne.

Statsråd Odd Einar Dørum: På den kybernetiske steppe kan lovløsheten spre seg med mindre man har kybernetiske verktøy. Det er kommentert. Men steppen er stor, og det vil aldri være en sheriff for å fange enhver som opptrer i det kybernetiske landskap. Derfor er det svært viktig at det i det sosiale landskapet – her vi nå står i stortingssalen, og i et hvilket som helst annet sosialt landskap – er en direkte tale om dette, og at det rett og slett skapes et sosialt press som gjør at du blir uglesett hvis du ikke opptrer fornuftig. Det er min påstand, som jeg har tatt opp i en rekke sammenhenger i denne sal, at Norge fortsatt er et så oversiktlig samfunn at det går an å skape et ganske ubehagelig trykk i forhold til enkeltindivider eller grupper som mener at dette er en spesielt velegnet fritidsbeskjeftigelse, eller for den saks skyld en liten adspredelse på jobben. Vi må rett og slett mobilisere alt det vi står for, i kontakt voksne imellom. Det er det vi kan gjøre. Borgere er borgere, og jeg er nå fortsatt såpass gammeldags inni hodet mitt at jeg tror det går an å snakke om disse tingene, slik at dette trykket skapes. La oss beskrive det som en mobilisering av menneskers engasjement. Det erstatter selvfølgelig ikke det politiet skal og kan gjøre, men politiet er alltid avhengig av at borgere og vitner kan stille opp. Så får det være en kjær vitneplikt å si fra om dette, og her kan vi alle sammen bidra. Jeg akter å gjøre mitt.