Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Øyvind Vaksdal til miljøvernministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren på vegne av miljøvernministeren.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg vil stille følgende spørsmål:

«Det er planlagt å innføre kvoter for klimautslipp fra de deler av industrien som ikke betaler CO2-avgift. Ifølge oppslag i Dagens Næringsliv 31. januar viser en rapport fra SINTEF og Veritas at det blir dyrere for industrien å kutte klimautslipp enn Regjeringen først forutsatte.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at norsk industri ikke blir påført særnorske kvoteordninger som gjør dem skadelidende i forhold til konkurrerende industri i utlandet?»

Statsråd Torild Skogsholm: Hovedmålet med å innføre et tidlig kvotesystem fra 2005 for klimagassutslipp som i dag ikke er omfattet av CO2-avgift, er å få utløst ytterligere kostnadseffektive tiltak i Norge. Det legges stor vekt på at kvotesystemet ikke blir utformet så stramt at virksomheter som er lønnsomme med en internasjonal kvotepris i Kyoto-perioden, nedlegges på grunn av særlig høye klimakostnader før 2008. Disse hensynene vil bli ivaretatt ved den endelige utformingen av enkeltelementene i kvotesystemet i en egen odelstingsproposisjon. Blant annet legges det opp til at kvotene skal tildeles vederlagsfritt under det tidlige kvotesystemet.

Regjeringen har innledet en dialog med industrien om bl.a. mulige utslippsreduksjoner og kostnadene ved disse. Tatt i betraktning at industrien har vurdert tiltak over en kortere tidsperiode enn myndighetene, må det sies å være godt samsvar mellom det tallmaterialet myndighetene har utarbeidet, og det industriens organisasjoner, bl.a. PIL, nå har kommet fram til.

Ambisjonsnivået for det tidlige kvotesystemet, dvs. utgangspunktet for den samlede tildelingen av vederlagsfrie kvoter, er at utslippene skal reduseres med 20 pst. sammenliknet med i 1990. Regjeringen ønsker imidlertid at antallet tilgjengelige kvoter skal reduseres ved nedleggelser og økes ved utvidelser i produksjonen. Ambisjonsnivået for kvotesystemet ble ikke bestemt bare på grunnlag av SFTs tiltaksanalyse, men ut fra en totalvurdering.

Hvitboken viser ellers at prosessindustrien allerede er på god veg til å oppfylle ambisjonsnivået i kvotesystemet. Når det også gis muligheter for å bruke kvoter som er godkjent under Kyotoprotokollen og fra prosjektbasert samarbeid om utslippsreduserende tiltak innenlands, skulle det være tilstrekkelig med sikkerhetsventiler til at byrdene for industrien ikke blir urimelige.

Regjeringen ønsker å samarbeide med andre land om kvotehandel, og det kan bli aktuelt å samarbeide med EU allerede fra 2005. I sitt videre arbeid med utformingen av kvotesystemet vil Regjeringen derfor ta utviklingen i EU på dette området med i sine vurderinger.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

I innstillingen til klimameldingen uttrykker flertallet ønske om at konkurranseevnen til industrien skal opprettholdes til tross for innføring av kvotesystem. Stortingsflertallet bad Regjeringen om å føre en nær dialog med industrien, og understreket at klimakostnadene for de kvotepliktige før 2008 ikke måtte bli for høye.

Hvilke tiltak vil statsråden inkludere i klimapolitikken for å kompensere for at kostnadene nå åpenbart viser seg å bli langt høyere enn det Regjeringen i utgangspunktet la til grunn?

Statsråd Torild Skogsholm: Vi er opptatt av at vi skal ha et skånsomt utformet system. Vi er opptatt av at vi har en industri vi gjerne vil beholde, og vi er samtidig opptatt av at vi skal finne en kostnadseffektiv reduksjon av disse utslippene. Jeg vil understreke at det er en nær dialog med næringen, og det er en nær dialog med EU. Jeg har lyst til å gi honnør til industrien, som jeg mener har tatt tak i denne utfordringen på en konstruktiv måte. Derfor tror jeg vi skal klare å finne et system som ivaretar industrien, samtidig som vi kan finne effektive løsninger i forhold til utslipp.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker igjen for svaret.

Alt tyder dessverre på at både stortingsflertallet og Regjeringen insisterer på å innføre et tidlig kvotesystem – dette til tross for høye kostnader og sviktende konkurranseevne i norsk industri. Regjeringen og stortingsflertallet har lagt til grunn at kvotesystemet skal utformes slik at det bidrar til å forhindre utflytting av virksomhet fra Norge, samtidig som utslippsmålene nås.

Hvordan vurderer statsråden mulighetene for å koble opp et slikt norsk kvotesystem til et eventuelt framtidig kvotesystem i EU?

Statsråd Torild Skogsholm: Vi har allerede eksempler på land som har innført et slikt kvotesystem. Det foregår en dialog mellom oss og EU i forhold til et kvotesystem fra 2005. Det er helt riktig at dette er et internasjonalt problem. Det er derfor behov for å komme fram til prinsipper som kan brukes i ulike land, som vil kunne føre til at vi når målene både internasjonalt og i Norge, samtidig som vi tar vare på industrien på en god måte. Det krever at vi får utformet et system som er fleksibelt nok, og som gjør at vi får utløst de kostnadseffektive tiltakene, at vi tar de tiltakene som gir størst resultat til lavest mulig kostnad, hele vegen.

Til slutt: Det foregår her en prosess hvor industrien er involvert, og det er viktig for at vi skal få til et godt system.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandlet.