Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å stille samferdselsministeren følgende spørsmål:

«Mellomstore biler mellom 3,5 og 7,5 tonn har ikke lov til å kjøre fortere enn 80 km/t selv om fartsgrensen kan være både 90 og 100 km/t enkelte steder. Mange av disse bilene er privatbiler/firmabiler og brukes dermed som vanlige personbiler.

Ser statsråden at forskriftene, som første gang ble vedtatt i 1957 og behandlet på nytt i 1986, ikke har tatt hensyn til bilparkens utvikling i Norge?»

Statsråd Torild Skogsholm: Det er, slik representanten Bredvold poengterer, fastsatt i regelverket i dag at på vegstrekninger med særskilt fartsgrense høyere enn 80 km i timen må motorvogn med tillatt totaltvekt 3,5 tonn eller mer eller motorvogn med tilhenger ikke kjøres fortere enn 80 km/t.

Det er hensynet til trafikksikkerheten som er bakgrunnen for dette. De fleste tyngre kjøretøy har vanligvis ikke kjøreegenskaper som er slik at kjøring i hastighet over 80 km/t kan forsvares ut fra trafikksikkerhetshensyn. Jeg vil spesielt trekke fram at slike kjøretøy har lavere krav til bremsekapasitet enn personbiler. Dette innebærer at enkelte kjøretøy i denne kjøretøyklassen vil ha større bremselengde enn kjøretøy under 3,5 tonn.

Samferdselsdepartementet bad imidlertid i september i fjor Vegdirektoratet utarbeide forslag til regelverk som åpner for at busser som tilfredsstiller definerte sikkerhetskrav, bl.a. ABS-bremser, hyppige kontroller og bilbelte på alle plasser, gis adgang til å følge skiltet fartsgrense der denne er over 80 km/t.

Innslaget av biler ment for persontransport med maksimalt tillatt totalvekt mellom 3,5 tonn og 7,5 tonn har økt de siste årene, og en god del av disse har kjøreegenskaper som tilsvarer lettere personbiler. Jeg er derfor positiv til å se på muligheten for å gi kjøretøy som har kjøreegenskaper tilsvarende personbiler, lov til også å følge fartsgrenser på 90 og 100 km/t. Derfor vil jeg be Vegdirektoratet vurdere konsekvensene av en slik regelendring.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, som denne gangen var positivt, slik jeg ser det. Jeg takker en gang til for det.

Det er jo ganske mange biler av denne typen i Norge. Drøyt 30 000 biler har en totalvekt på 3 500–7 500 kg. Blant annet er det ca. 3 000 Chevrolet Tahoe, og det er ca. 3 000 Chevrolet Suburban etc. Dette er gode, trygge biler som ofte brukes som familiebil/firmabil, og som har utstyr og sikkerhet minst på linje med en vanlig familiebil. Jeg tror nok både statsråden, jeg og andre heller ville sitte i en Chevrolet Suburban f.eks. – nå ble det mye reklame, men ha meg unnskyldt – enn f.eks. en Nissan Micra. Det sier seg selv at det er tryggere å sitte i en stor bil istedenfor i en liten bil hvis det skulle skje noe. Derfor er det kanskje viktig at denne type biler får mulighet til å følge den samme trafikkrytmen som andre biler der det kan kjøres 90 km/t, og der det kan kjøres 100 km/t.

Statsråd Torild Skogsholm: For meg er sikkerheten viktig. Det har jeg sagt mange ganger i denne sal, så også i forhold til dette området. Jeg er opptatt av at vi både må se på risikoen for dem som kjører i de aktuelle bilene, og den risikoen de representerer for andre i trafikkbildet. Ut fra det vi vet om hvor fort det kjøres, f.eks. av busser og for så vidt de andre biltypene som her er nevnt, ser jeg grunn til å gå gjennom regelverket og se om det er på tide med en regelendring.

Som sagt: De analysene man gjør av risikoen, vil være førende.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker nok en gang for svaret.

Jeg skal ikke tøye denne saken noe mer. I hvert fall slik jeg forstår statsråden, tror jeg vi har samme mål med dette, at vi får like regler for tilnærmet like biler.