Rita Tveiten (A): «Seinare tids forskingsresultat syner at algegiftproblemet er på veg til å bli løyst. Eit banebrytande prosjekt er gjennomført i Lusterfjorden, på dugnadsbasis. Ferskvatn frå kraftverket vert ført ned i fjorden for å kvervla opp gunstige næringsemne frå lågare vasslag. Slik vert veksten av gode algar stimulert og blåskjela veks seg giftfrie. Resultata gjev grunn til optimisme. Det trengst ytterlegare innsats også frå staten for å verifisera og implementera resultata.

Kva vil statsråden bidra med?»

Statsråd Svein Ludvigsen: Utviklingen av norsk skjellnæring påvirkes av en rekke faktorer, samtidig som det er forskjellige lokale forutsetninger for oppdrett av skjell langs kysten vår. Det er behov for å se på de forskjellige tiltakene for å utvikle næringen i sammenheng. Noen av problemstillingene som må søkes løst i tiden framover, er av forsknings- og utviklingsmessig karakter, deriblant forskjellige problemstillinger relatert til framveksten av giftige alger.

Som ett tiltak for å klarlegge muligheter for kontrollert avgiftning av blåskjell ble det i 2001 satt i gang et forprosjekt i Sognefjorden. Prosjektet har bl.a. gått ut på å prøve ut praktiske metoder for avgiftning gjennom lokalitetsforbedring, ved å hente opp rent og næringsrikt dypvann som kan stimulere til mer vekst av giftfrie kiselalger, på bekostning av de giftige algene. Forsøket er gjennomført i Arnafjord i Vik kommune, og kostnadsrammen var 2 mill. kr. Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet gikk sammen om å finansiere prosjektet. Jeg har selv blitt presentert resultatene, og jeg er enig med spørreren i at her er det store muligheter for å utvikle næring når det gjelder skjell.

Prosjektet som vi snakker om, er senere blitt bygd ut og vil fortsette i 2003. Det ekstra forsøket tar sikte på å modifisere ferskvannsutslippet til Jostedal kraftverk i Luster kommune, slik at mer av det næringsrike dypvannet blir ført opp til overflaten, noe jeg også nevnte i sted. Det ekstra forsøket i Luster er for øvrig en samfinansiering mellom Fiskeridepartementet, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, Statkraft, Luster kommune og Vik kommune.

De foreløpige resultatene gir grunn til optimisme, og det er nå søkt om tilskudd til en videreføring av prosjektet. Omfanget av prosjektet sammen med hvor langt en er kommet i avklaringen av ulike problemstillinger, tilsier imidlertid – etter mitt skjønn – at prosjektet vurderes i en større sammenheng gjennom det ordinære virkemiddelapparatet. Med det store samlede marine utviklingsbehovet som er der, vil det være viktig å vurdere hvor og hvordan offentlige midler kan føre til mest utvikling. I et land som Norge, med så varierte og gode forutsetninger for utvikling av en mangfoldig akvakultur – herunder også skjell – er det bl.a. regningssvarende å lokalisere spesifikke utviklingstiltak til steder hvor terskelen for gjennombrudd på området vil være lavest. Det er altså også et lokaliseringsspørsmål.

Det ordinære virkemiddelapparatet er etter mitt skjønn godt skodd for slike vurderinger. Blant annet gjennom eksisterende programmer i Norges forskningsråd, og særlig gjennom de brukerstyrte programmene, kan næringen og forskningsmiljøene sammen bli enige om hvor skoen trykker, og hvor innsatsen bør settes inn. Fiskeridepartementets rolle vil være å bistå med føringer av mer overordnet karakter.

Jeg ser positivt på en videreføring for å avklare de problemstillinger som så langt er tydeliggjort.

Rita Tveiten (A): Eg takkar for svaret.

Eg er glad for at fiskeriministeren er interessert i dette saksfeltet, for det har vore veldig mange festtalar om potensialet i fiskeri- og havbruksnæringa opp gjennom åra, der nokon kvar av oss har teke del.

Skjelnæringa har vore spådd ei lysande framtid. Men det er ingen tvil om at algegift er eit av dei viktigaste problema som må løysast. Utan ei løysing vil store delar av potensialet i næringa ikkje verta nytta, for me har også eit spørsmål om areal her. Det med berre å leita etter lommer der det ikkje er algegift, vil vera ein svært avgrensande faktor for skjelnæringa. Så problemet med algegift må løysast. Løysinga kan òg verta eit eksportprodukt, fordi det faktisk er mange område i heile verda som har dette problemet.

Eg vil gjerne spørja fiskeriministeren om Fiskeridepartementet kan medverka til eit vidare lyft, slik dei faktisk gjorde i 2001.

Statsråd Svein Ludvigsen: Vi kan vel være enige om at det har vært mange festtaler, og det har vært all mulig grunn til å holde festtaler for marin sektor, for potensialet er stort. Samtidig må vi erkjenne at når det gjelder skjell, har gjennombruddet latt vente på seg. Det er nok fordi giftige alger er en begrensende faktor og et problem som vi ennå ikke har løst i tilfredsstillende grad.

De undersøkelsene og det banebrytende prosjektet som spørreren refererer til i Lusterfjorden, er nok et slikt steg som kan føre oss videre. Derfor har Fiskeridepartementet vært med og finansiert det som har vært gjort, i en samfinansiering, og vi gir verbal støtte til å videreføre det. Men vi synes at vi nå er kommet så langt med de relativt små midlene vi har i Fiskeridepartementet til å stimulere enkeltprosjekter, at dette må løftes inn i det ordinære virkemiddelapparatet.

I tillegg er det slik at vi fra Regjeringens side i løpet av våren kommer tilbake til en total gjennomgang av virkemiddelapparatet, hvor innovasjon skal være en av de viktigste kriteriene. Og nå snakker vi om innovasjon til de grader for å utløse et verdiskapingspotensial. Så jeg er positiv, men, som sagt, jeg henviser dette prosjektet inn i de ordinære finansieringskanalene.

Rita Tveiten (A): Det bekymrar meg at det kan sjå ut til at festtalane vil halda fram.

Sjølvsagt har næringa først og fremst bruk for utøvarar som verkeleg vil noko, og som er svoltne på resultat. Dei har me mange av. Men forskingsinnsatsen må intensiverast. Og sjølv om fondet er auka monaleg, ser det ikkje ut til at det er nok.

Eg vil òg minna om at det er viktig å visa potensielle investorar at fiskeriministeren som styresmakt verkeleg vil mykje på dette området. For mykje pengar, også privat kapital, er brent av, og då kan det verta vanskeleg å få investorar til å gå laus på dette igjen dersom dei ikkje ser at me vil nok på dette området. Stortinget har tidlegare uttala at ein skal bruka massivt med pengar på å løysa utfordringane for skjelnæringa. Innsatsen har etter mi meining ikkje stått i samsvar med ambisjonsnivået. Så eg hadde ynskt meg ei litt meir offensiv haldning frå fiskeriministeren si side når det gjeld dette prosjektet, som heilt klart er innovativt.

Statsråd Svein Ludvigsen: Dette er offensivt, og både foregående statsråder og jeg har i 2001, 2002 og 2003 bidratt til å finansiere dette enkeltprosjektet. Fra min side er det nettopp en offensiv holdning at vi nå løfter prosjektet inn i en større sammenheng, ser til at fiskerinæringens eget forskningsfond kommer med inngrep, at Norges forskningsråd kommer med inngrep, og at de brukerstyrte programmene trer inn, slik at næringen og forskningsmiljøene løfter dette enda høyere opp på dagsordenen.

Fra min side er det så avgjort en offensiv holdning til dette. Men vi må ikke undervurdere at her har vi altså en del biologiske problemstillinger som vi fortsatt anser som uløste. Derfor tror jeg det må legges inn tyngre virkemidler enn de som er lagt inn til nå.