Rolf Terje Klungland (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

«Kraftprognoser viser at dersom ikke noe gjøres i forhold til kraftbalansen, utover Regjeringens varslede tiltak, vil vi med et tørrår i 2010 ha et underskudd på ca. 43 TWh. Olje- og energiministeren har uttalt et ønske om mer import av strøm til Norge. Grunnen er at vi ikke er selvforsynt med energi.

Kan statsråden redegjøre for hvilke kraftkilder den importerte energien kommer fra, og hvilke miljøkonsekvenser en fremtidig kraftimport vil innebære?»

Statsråd Einar Steensnæs: Usikkerheten om hva vannkraften kan produsere det enkelte år, er ett grunnleggende forhold ved dagens energiforsyning som krever særlig oppmerksomhet. I år har vi til fulle fått oppleve hvor sårbar den norske elektrisitetsproduksjonen er for variasjonene i nedbøren. Det andre grunnleggende forholdet er at det gjennom mange år har vært en svak vekst i produksjons- og overføringskapasiteten i forhold til veksten i forbruket. I de nærmeste årene er det grunn til å regne med at kraftbalansen vil bli strammere enn den er i dag.

Regjeringen ser det som helt avgjørende at det nå legges opp til en politikk som bedrer sikkerheten i energiforsyningen på lengre sikt. Et slikt arbeid er allerede igangsatt, og det forberedes en melding til Stortinget som sammenfatter vurderingene på dette området.

På bakgrunn av de erfaringer vi gjør oss denne vinteren, vil det være viktig å følge opp med både en faglig evaluering og en bred politisk drøfting av situasjonen i kraftmarkedet. Særlig vil det være viktig å utrede om hensynet til forsyningssikkerheten kan ivaretas på en bedre måte enn i dag. I denne sammenheng er det også naturlig å se på om det er behov for justeringer i lovgivningen. Det er for tidlig å konkludere med hvilke tiltak som kan være aktuelle for å bedre sikkerheten i energiforsyningen, men målet for gjennomgangen er å sikre tilstrekkelig energi til enhver tid til akseptable priser til både industri, offentlig forvaltning og private husholdninger.

Representanten Klungland viser til import av strøm som et aktuelt tiltak. Med den norske vannkraftavhengigheten er det uten tvil en fordel å være tilkoblet et større og mer stabilt marked enn det norske. Dette gjelder overføringsforbindelser til Norden og til andre europeiske land. Miljøvirkningene av utvekslingen over slike forbindelser vil imidlertid variere. Både atomkraft- og kullkraftverk og andre mindre miljøvennlige energiproduksjoner vil selvfølgelig være involvert i dette.

Jeg vil imidlertid understreke at vi bør ha som mål å øke energiproduksjonen i Norge og dermed redusere avhengigheten av en slik import. I store deler av 1990-tallet hadde Norge nettoeksport av kraft på grunn av rikelig nedbør.

Jeg ser det derfor som nødvendig med omfattende tiltak over et bredt felt for å bedre kraftbalansen. Politikken må basere seg på innsats på en rekke områder, som til sammen kan bidra til en ønsket utvikling på lang sikt. I tillegg til å styrke overføringskapasiteten vil elementer i en slik politikk bl.a. være satsing på energisparing, nye fornybare energikilder, opprustning og utvidelser av vannkraftanlegg samt økt bruk av naturgass – både den innenlandske bruk av gass direkte til ulike formål og i gasskraftverk med CO2-håndtering.

Rolf Terje Klungland (A): I energispørsmål og miljøspørsmål er det viktig å se framover, spesielt sett i forhold til de opplevelsene vi har hatt i vinter.

Norge importerer altså dansk kullkraft, polsk brunkull, og på TV 2 i går var det et innslag om at vi importerer atomkraft fra anlegg som det i Tsjernobyl. Jeg skal derfor gjenta spørsmålet mitt, for jeg følte at statsråden svarte på energispørsmål: Kan statsråden redegjøre for hvilke kraftkilder den importerte energien kommer fra, og hvilke miljøkonsekvenser en framtidig kraftimport vil innebære? Det er jo i forhold til det at en må vurdere hvilke tiltak som skal settes i gang i Norge, f.eks. om en skal bygge gasskraftverk. Her har aktørene etterlyst klare svar.

Statsråd Einar Steensnæs: Når det gjelder innslaget i TV 2, som jeg kommenterte uten å vite hva som kom foran, vil jeg bare vise til at over den norske grensen kommer det bare vannkraft til den norske elektrisitetsproduksjonen. Derimot importerer Finland betydelige mengder av kraft fra kjernekraftverk, men dette kommer hele det nordiske markedet til gode. Elektronene er imidlertid like uansett, så det vi må se på når det gjelder hvilke typer energi som kommer inn til Norge, er faktisk hvilke typer energi som importeres til det nordiske elmarkedet. Og da er det, som jeg sa i mitt første svar, både kullkraftverk, vannkraftverk og atomkraftverk som er inne.

Vårt mål er å gjøre oss mindre avhengige av dette. I de siste 25 årene har vi bare hatt fire år med import av kraft. Det sier litt om den gunstige posisjonen vi har hatt. Vi må sørge for at vi har den samme gunstige posisjonen framover, slik at Norden blir mer en eksportør av kraft enn en importør av kraft.

Rolf Terje Klungland (A): Kraftprognoser viser altså at med Regjeringens politikk kan vi risikere å få en situasjon med underskudd på 43 TWh i 2010. Statsråden sa også i sitt første svar at han regnet med et strammere marked i dag. For Arbeiderpartiet virker det ikke som om situasjonen tas helt på alvor av statsråden og Regjeringen, og spesielt ikke i forhold til diskusjonen om energipriser. For et strammere marked vil jo nødvendigvis også bety økte energipriser. Men spørsmålet blir om vi skal føre en «skit i Norge, leve Toten»-politikk, at vi ikke skal se de internasjonale forpliktelsene som vi faktisk har på miljøområdet. I den sammenheng mener vi at det ikke er noen tvil om at utvikling av gassproduksjon i Norge, også til energiformål, vil være det beste. For statsråden er jo heller ikke imot produksjon av gass.

Statsråd Einar Steensnæs: Det er riktig. Regjeringen jobber målbevisst for å introdusere gasskraftverk i den norske og nordiske elektrisitetsproduksjonen, men det er riktignok gasskraftverk med CO2-håndtering. Derimot er det gitt tre konsesjoner, som også representanten Klungland kjenner til, hvor man har anledning til å produsere for det nordiske elmarkedet. Dette er konvensjonelle gasskraftverk uten CO2-håndtering, som har fått konsesjon på bakgrunn av den tidligere arbeiderpartiregjeringens betingelser. De betingelsene er de samme i dag som de alltid har vært. Denne regjeringen har altså ikke endret noe på dette. Men jeg er enig med representanten Klungland i at vi må unngå at vi i 2010 er i en situasjon hvor vi har en mangel på 40–50 TWh. Det er Regjeringens politikk å sørge for mer kraft inn i markedet, slik at vi unngår dette underskuddet og samtidig sikrer oss i tørrårssituasjoner med bedre kabling mot utlandet.