Presidenten: Dette spørsmålet, fra Magnhild Meltveit Kleppa til helseministeren, vil bli besvart av sosialministeren på vegne av helseministeren, som er bortreist.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg vil stilla følgjande spørsmål til helseministeren:

«2 500 barn og unge ventar på psykiatrisk behandling. Bak dette talet gøymer det seg mange einskildpersonar og pårørande som treng hjelp straks. Køen var like stor for eitt år sidan.

Er det omorganiseringa av sjukehusa til statlege føretak som gjer at Regjeringa nedprioriterer dette viktige området?»

Statsråd Ingjerd Schou: Ferske tall fra Norsk pasientregister viser at Opptrappingsplanen for psykisk helse gir resultater. Tallene viser at 26 pst. flere ble tatt inn til behandling fra venteliste i siste tertial i 2002 sammenlignet med samme periode i 2001. Dette er en stabil økning, som har pågått over flere år. I 1998 fikk 20 000 barn og ungdom behandling. Anslaget for 2002 tyder på at godt over 30 000 fikk hjelp i fjor. Dette feltet er ikke nedprioritert. Tvert imot er det en større satsing på psykisk helse i 2003-budsjettet enn noen gang.

Omorganiseringen til foretak skal ikke forsinke arbeidet med å oppfylle Opptrappingsplanen for psykisk helse. Det er heller ikke noe som tyder på at ventelistene blir lengre på grunn av reformen. Tvert imot viser ventelistetallene for tredje tertial i 2002 at antall barn og unge som venter på behandling, er redusert fra om lag 2 500 til om lag 2 300 sammenlignet med samme tid i 2001. Fortsatt er det for mange som venter på hjelp, men fortsatt er vi kun halvveis i opptrappingsplanen og forventer ytterligere reduksjon.

Som helseministeren har orientert Stortinget om tidligere, er departementets styringspremisser og vilkår knyttet til Opptrappingsplanen for psykisk helse tydelige og klare. Tilbudet innen psykisk helse skal styrkes i sin helhet, og midler som tilføres som en del av planen, skal benyttes til det formål de er bevilget for. I styringsdokumentene for 2003 til de regionale helseforetakene er følgende presisert om bevilgningen til psykisk helse:

«Bevilgningen skal sette spesialisthelsetjenesten i stand til å gjennomføre planlagt styrking av psykisk helsevern. Vilkår for tilskuddet er at aktivitetsnivået må videreføres slik at tilbudet i 2003 minst skal være på samme nivå med 2002 og i tillegg bli supplert med de ytterligere tiltak som følger av midler fra opptrappingsplanen.»

Det er samtidig lagt vekt på sammenhengen i det budsjettmessige opplegget for 2003 og 2004. I styringsdokumentet er det derfor videre gitt føringer for at dersom eventuelle manglende leveringsforpliktelser ved utgangen av 2002 i henhold til Opptrappingsplanen for psykisk helse ikke er oppfylt, må dette rettes opp i perioden 2003–2004.

Avslutningsvis vil jeg forsikre om at Regjeringen står fast på målene i opptrappingsplanen, og at denne skal gjennomføres som planlagt.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er oppsiktsvekkjande at Regjeringa – trass i Opptrappingsplanen for psykiatri – ikkje leverer betre resultat på eit så sårbart område.

Det vi har sett av helseføretaka så langt, er m.a. ei rekkje nye leiarar med millionløner og meiningslaus bruk av konsulenttenester. Det er altså pengar som kunne ha vore brukte til pasientbehandling. I tillegg er det truslar om sentralisering og nedlegging av tilbod, for ikkje å snakka om den avdemokratiseringa som går føre seg.

Så seier statsråden at nivået i 2003 skal haldast minst på nivået i 2002. Er statsråden verkeleg nøgd med at over 2 000 barn og unge, både i 2001 og ved utgangen av 2002, venta i kø?

Statsråd Ingjerd Schou: La det være sagt med én gang: Helseministeren er ikke fornøyd med at vi har så mange barn som venter på denne typen behandling. Men opptrappingsplanen skal følges. Vi har sett at det er nedgang i antall barn og unge som venter på behandling. Vi er ikke ferdige med planen. Vi kommer også til å følge utviklingen innenfor dette området særlig nøye.

Det er også etablert et rapporteringssystem fra foretakene pr. tertial, som er gitt i henhold til det som går på styringsdokumentet. Det jeg er glad for, er at det ikke er noen diskusjon om planen. Men det skjer forandringer, det skjer endringer i tråd med det som ligger til grunn for opptrappingsplanen. Fornøyde blir vi ikke før de som trenger behandling, får det. Men som sagt: Planen følges, opptrappingen skjer, og det er resultater å vise til.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Senterpartiet undrar seg over at Regjeringa ikkje prioriterer dette området. Det blir meldt f.eks. frå Helse Sør og Helse Øst, eller BUP Sør og BUP Øst, om ein lett nedgang i aktiviteten. I Rogaland er det 123 dagars ventetid på barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Og så stiller Regjeringa med ein kommuneøkonomi som gjer at kommunane i 2003 må kutta i alt frå støttetimar til helsestasjonar, med fare for at kommunane som følgje av redusert førebygging faktisk er med på å gjera behovet for heilt naudsynt hjelp til psykisk sjuke endå sterkare.

Sosialministeren har ansvaret for rusfeltet, og ho veit kva som skjer akkurat der. Vi ber om at Regjeringa no verkeleg lyftar dette feltet slik at det blir synleg utover det minimumet som kan målast ved statistikk.

Statsråd Ingjerd Schou: Omorganiseringen av foretakene skal ikke forsinke opptrappingsplanen. Feltet er ikke nedprioritert. I opptrappingsplanen, St.prp. nr. 63 for 1997-98, ble det forutsatt en forsiktig opptrapping de første årene på grunn av personellmangel. I statsbudsjettet for 2003 er det foreslått 670 mill. kr mer til opptrappingsplanen. Samlet er det da lagt inn 2,37 milliarder kr mer i 2003 enn i 1998. For å nå målene må en gjennomsnittlig opptrapping for årene 2004–2006 være på om lag 1 220 mill. kr pr. år.

Det å legge inn 670 mill. kr mer i opptrappingsplanen for 2003 kan neppe kalles noe annet enn at planen prioriteres. Men vi er ikke ferdige. Jeg deler uroen til Meltveit Kleppa, nettopp fordi dette er en sårbar gruppe. Dette er noe helseministeren kommer til å følge nøye med på. Nettopp dette vil det også bli fokusert på når tilbakemeldingene fra de regionale foretakene skjer i henhold til styringsdokumentet.