Henrik Rød (FrP): Jeg har et spørsmål til finansministeren:

«I Fredriksstad Blad 13. januar står det at norske myndigheter har satt 25–30 arbeidsplasser i fare ved bedriften Jackon gjennom innførsel av en særnorsk avgift på 20 pst. på klimagassen hydrofluorkarbon (HFK). Bedriften selv ønsker å samarbeide med myndighetene for å redusere utslippene, men opplever nå i stedet at deres konkurransekraft blir vesentlig svekket i forhold til utenlandske konkurrenter.

Er statsråden villig til å gå inn i en dialog med Jackon, og hva vil han gjøre for å sikre arbeidsplassene ved bedriften?»

Statsråd Per-Kristian Foss: La meg for ordens skyld presisere at når det vises til «norske myndigheter», er det viktig at representanten er klar over at det betyr Det norske storting.

Bedriften Jackon AS har gjennom Kjemisk Forbund hatt møte med politisk ledelse i Finansdepartementet forut for innføring av avgiften på såkalt HFK. Det har også vært en skriftlig korrespondanse mellom bedriften og departementet. Det har med andre ord vært dialog, og det er fortsatt dialog. Hvis det skulle være momenter i saken som så langt ikke er fremlagt, er departementet fortsatt åpen for å motta slike synspunkter fra bedriften.

Både miljøhensyn og hensynet til likebehandling tilsier etter min vurdering at Jackon ikke gis fritak for miljøavgiften på HFK i forbindelse med bedriftens produksjon av ekstrudert polystyren. Et fritak antas å ville skape et press på avgiften fra andre avgiftspliktige. Det synes vanskelig å finne kriterier som kunne tilsi en avgrensning av et avgiftsfritak til denne bedriften. Et slikt fritak antas å måtte forhåndsgodkjennes av ESA, ut fra ESAs nye og strengere miljøretningslinjer.

Stortinget har vedtatt innføring av miljøavgifter på klimagassene HFK og PFK fra 1. januar i år. Sentrale mål med avgiften er å begrense bruken av denne typen gasser, samt at det skjer en dreining i bruken fra kraftige klimagasser til mindre kraftige. Da må vi være forberedt på at det også kan slå uheldig ut for enkeltbedrifter.

Departementet har ikke grunnlag for å anta at Jackons konkurransekraft i forhold til utenlandske konkurrenter som bruker samme klimagasser i sin produksjon av ekstrudert polystyren, endres vesentlig. Det antas riktignok at 20 pst. av anvendt HFK slippes ut i selve produksjonsprosessen ved slik fremstilling, og at dette i utgangspunktet er et utslipp som ikke blir avgiftsbelagt ved produksjon i utlandet for det norske marked, altså ved innførsel av tilsvarende produkt. Ved import vil avgiften beregnes med utgangspunkt i 2,5 kg HFK pr. m3 ekstrudert polystyren, med mindre mengden HFK i det importerte produktet kan dokumenteres – altså dokumenteres mindre enn denne sjablongen. I forhold til Jackons konkurransekraft på eksportmarkedene kan det opplyses at for bedrifter som er registrert som produsent eller importør, oppstår det i utgangspunktet ikke avgiftsplikt på eksportert vare.

Henrik Rød (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, som dessverre var veldig passivt i forhold til den aktuelle bedriften og den aktuelle problemstillingen.

Det som statsråden nevner om at konkurransekraften i forhold til utenlandske konkurrenter ikke blir svekket, er, så langt jeg kjenner til, faktisk feil. Ved innføring av importavgiften har Norge valgt en annen miljøvernstrategi enn Sverige, og pålegger norske bedrifter en avgift på HFK, mens EU for tiden drøfter en strategi for utfasing av HFK.

Jeg har følgende tilleggsspørsmål: Ønsker statsråden å praktisere en nærings- og miljøpolitikk som ikke harmoniserer med det de øvrige land i Europa har, og dermed svekke konkurransekraften til norsk industri og underminere norske arbeidsplasser? Eller er man villig til å gå i en dialog for å drøfte andre virkemidler i forhold til denne bedriften, som faktisk er den eneste bedriften som omfattes av dette aktuelle vedtaket i Norge?

Statsråd Per-Kristian Foss: Det er den ikke, men den er den eneste som produserer dette spesielle produktet. Og det spesielle med dette produktet er at en del av gassen går til å produsere det jeg i mitt svar kalte ekstrudert polystyren. Bak dette fremmedordet skjuler det seg vel noe som vi på mer folkelig språk kaller isoporplater. Noe av gassen går altså med til selve produksjonen, men mesteparten blir i selve produktet. Ved import av tilsvarende produkt belegges importproduktet med avgift på den del av gassen som er i produktet, altså lik produksjon i Norge. Uenigheten går på hvor mye som forsvinner ut i produksjonen, for det belastes bare den norske bedriften. Men skal man ha miljøavgifter, er det umulig å unngå at det rammer miljøet, for å si det slik, og meningen er jo at man skal søke å få denne typen gasser bort fra produksjonen til det finnes alternative gasser som har atskillig mindre, ja dramatisk mye mindre miljøvirkning. Så meningen med miljøavgifter er faktisk at de skal ha positiv virkning på miljøet.

Henrik Rød (FrP): Jeg takker statsråden igjen for svaret, som fortsatt er passivt etter min oppfatning.

Det er slik at denne bedriften ved å inngå en utfasingsavtale når det gjelder bruk av HFK, hadde hatt muligheter til å kunne satse større ressurser på å investere i en annen produksjonslinje hvor man kunne bruke andre drivgasser. Bedriften ønsker også å gjøre dette. De ønsker å gå over til å bruke CO2 som drivgass. Det som er problemet, er at når dette er den eneste bedriften i Norge som ikke får muligheten til å benytte seg av refusjonsordningen på grunn av at drivgassen diffunderer i produksjonen, får man en vesentlig svekkelse i forhold til utenlandske konkurrenter.

Så mitt spørsmål blir igjen om statsråden kan være villig til å gå inn og se på dette tilfellet på nytt, og spesielt på dette grunnlag, når det er snakk om den eneste bedriften i Norge. Ved bedriften er man interessert i å inngå en utfasingsavtale, og jeg synes at den norske regjering må være positive og bidra til å sikre norske industriarbeidsplasser. Og her har man en gyllen mulighet til dette.

Statsråd Per-Kristian Foss: Dette er samme spørsmål stilt for tredje gang. Svaret er fortsatt det samme. Vi har hatt en dialog med bedriften, og vi mener at de sjablonger som er fastsatt for import, ikke i vesentlig grad svekker bedriften i forhold til utenlandske konkurrenter.

Det er riktig at alternativ produksjon kan skje med CO2. De bedrifter i utlandet som tidligere har lagt om til det, har selvfølgelig en markedsfordel. Men slik er det da virkelig også. De som tidlig legger om til miljøriktig produksjon, har en konkurransefordel, særlig dersom alle land praktiserer klimagassregler på tilsvarende måte. Det at denne bedriften er den eneste i sitt slag, gjør ikke bedriften mer spesiell, men den må behandles etter de samme regler som gjelder for andre som har utslipp av tilsvarende gasser, HFK og PFK.