Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil gjerne få stilla følgjande spørsmål til samferdsleministeren:

«Flyprisane har vorte monaleg reduserte innan Noreg og til/frå utlandet det siste året. Dette er eit gode for dei reisande isolert sett.

På kva måte sikrar statsråden at reduserte prisar ikkje på nokon måte reduserer tryggleiken i luftfarten?»

Statsråd Torild Skogsholm: Innledningsvis vil jeg peke på at jeg er glad for at flyprisene har gått ned. Dette viser at Regjeringens aktive politikk for å styrke luftfarten og stimulere til mer konkurranse har virket. Overordnet dette står naturligvis kravet om et høyest mulig sikkerhetsnivå. Som kjent er luftfarten svært sikker, og vi har på flere år ikke hatt dødsulykker med rutefly i Norge.

Alle som driver med luftfart, er underlagt strenge sikkerhetskrav. All internasjonal luftfart må følge de bestemmelser som følger av Chicago-konvensjonen fra 1944, og som overvåkes av FNs luftfartsorganisasjon ICAO. Norge har forpliktet seg til å følge disse bestemmelsene.

Fra et myndighetssynspunkt baserer flysikkerhetsarbeidet seg på to hovedpilarer:

• løpende å bidra til at regelverket er best mulig

• kontinuerlig å føre tilsyn med at operatørene overholder sikkerhetskravene i regelverket

I Norge ivaretas disse oppgavene i hovedsak av Luftfartstilsynet. De krav til flysikkerhet som er nedfelt i regelverket, gjelder uavhengig av flyselskapenes og andre operatørers økonomiske stilling. Hver enkelt operatør har et selvstendig ansvar for å innrette sin drift slik at gjeldende sikkerhetskrav blir overholdt.

Tilsynsvirksomheten er innrettet slik at man fokuserer på forhold hos flyselskapene som rent faktisk kan innvirke negativt på flysikkerheten. Bedriftsøkonomiske forhold er et eksempel på et slikt forhold. Den enkelte operatørs økonomiske situasjon er derfor ett av de kriteriene som det tas hensyn til når Luftfartstilsynet legger opp sitt inspeksjonsprogram.

Luftfartstilsynet har lagt spesiell vekt på å følge opp de nye aktører som markedsfører seg som lavprisselskaper. Utenlandske lavprisselskaper er i første rekke underlagt tilsyn fra sine nasjonale luftfartsmyndigheter, men i tillegg gjennomfører Luftfartstilsynet egne inspeksjoner av utenlandske fly i Norge. Slike inspeksjoner er ved flere anledninger gjennomført av utenlandske lavprisselskaper som trafikkerer Norge. Så langt er det ikke avdekket negative avvik av betydning for flysikkerheten hos noen operatør i denne kategorien. Jeg kjenner heller ikke til at det internasjonalt skal være avdekket lavere sikkerhetsnivå ved lavprisselskapene.

Slik sikkerhetsarbeidet innenfor luftfarten er utformet både i Norge og internasjonalt, mener jeg at man fra myndighetenes side har betydelig fokus på sammenhengen mellom flyselskapenes økonomiske situasjon og flysikkerheten.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar for svaret. Statsråden seier at konkurransen har verka. Ja, me får jo vona det – så langt har han verka, så får me sjå kor lenge det varer, og vona at det varer. Eg er glad for at statsråden ser på tryggleik som overordna dette og kjenner systemet for korleis det er bygt opp, men det bekymrar meg at Aftenposten og Dagsavisen i haust refererte til ein hemmelegstempla rapport som viser at eit selskap som òg køyrer i Noreg, syndar mot mange sider ved tryggleiken, og dei påstår òg at dei har vore involverte i mange nestenulykker. Dei sparer tid ved å køyra for fort, dei kjem for nær fly som nettopp har landa, pilotane har eit ekstremt press for å følgja dei planlagde rutetidene, dei gjev aggressive tilbakemeldingar til flygeleiarane, dei overheld ikkje fartsgrensa, dei flyg for lågt, dei flyg over byar. Eg lurar på om statsråden har sjekka opp dette og forsikra seg om at det vert slått ned på, slik at ingen slike selskap skal flyga i Noreg.

Statsråd Torild Skogsholm: Vi har tidligere hatt ulykker her i landet som har hatt fatalt utfall, også innenfor persontransport. Det har vi lært mye av, og dette sett i sammenheng med det arbeidet som har skjedd internasjonalt i forhold til sikkerhetsstandard, har vært veldig viktige bidrag til at vi har et høyt sikkerhetsnivå når det gjelder regelverk i Norge. Jeg vil understreke at når jeg hører om slike hendelser, som mediene ofte viser til, griper jeg alltid fatt i det og er opptatt av at slikt ikke skal skje. Men så vil jeg også understreke at vi har heldigvis et luftfartstilsyn som har en helt klart definert oppgave i forhold til å føre tilsyn. Jeg føler meg også sikker på at tilsynet gjør en god jobb – den jobben det skal gjøre for å ivareta sikkerheten her. Nå lever vi også i en del av verden hvor sikkerheten innenfor luftfart er ekstremt høy og godt ivaretatt.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar igjen for svaret. Det vert altså påstått at desse selskapa har vore involverte i nestenulykker, om ikkje stadig vekk, så ganske ofte. Veit me at det ikkje er tilfellet i Noreg at dei har vore involverte? For det er jo nestenulykkene som kan visa kvar det er marginalt, og kvar me må setja inn kreftene. Det er òg eit spørsmål om alder på fly, om talet på turar i løpet av eit døgn, som kanskje er dobbelt så høgt som talet i andre selskap, alder på pilotar – kvifor nokre selskap har heilt andre pensjonsaldersgrenser. Det må jo ha noko med tryggleik å gjera, kvaliteten på piloten er antakeleg den viktigaste føresetnaden for at statsråden, eg og alle andre skal vera trygge når me reiser med fly. Eg vil spørja statsråden om ho forsikrar seg om at alt dette er innafor det regelverket me har, og at det vert praktisert på ein måte som er innafor regelverket. Dersom det då kan påvisast i andre land at det likevel er nestenulykker, må ein jo sjå på om regelverket er trygt nok.

Statsråd Torild Skogsholm: Det er to ting ved rapportering av nestenulykker som jeg er opptatt av. Det ene er at det gir oss en indikasjon på at noe kanskje ikke er slik som det bør være. Det andre er at det skal rapporteres. Det verst tenkelige for meg er at vi får en underrapportering på slikt, så jeg er opptatt av at vi, for at vi skal få god nok sikkerhet, må ha et system som sikrer oss god rapportering. Jeg vet at tilsynene – det gjelder både innen jernbane og innen luftfart – har jobbet med at man skal sikre seg god nok rapportering. Det gjelder uansett hva slags kategorier fly det er, eller hva det skal være. Men jeg ser det ikke nødvendigvis som et skremmeskudd at det rapporteres om kanskje økende grad av nestenulykker. Kanskje det er positivt at det blir rapportert om. Men vi må lære av det, hva er årsaken til det?