Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«Et rederi i Ålesund søker nå om å få overta trålere hjemmehørende i Finnmark og å frita dem for plikten til å levere fisken til bestemte industrianlegg i Finnmark. Dette er trålere som har fått konsesjon kun fordi de skulle sikre råstoffleveranser til fiskeindustrien i Finnmark.

Vil statsråden se til at disse trålerne fortsatt knyttes til og har leveringsplikt til industrianleggene som forutsatt?»

Statsråd Svein Ludvigsen: Ut fra spørsmålet til representant Karl Eirik Schjøtt-Pedersen vil jeg først si at jeg er kjent med at det foreligger to saker som kan falle inn under spørsmålet. Den ene gjelder en søknad fra West Fish – Aarsæther AS om å kjøpe en større aksjepost i Nordic Sea Holding AS, et selskap som er hjemmehørende i Tromsø, og som er tildelt bl.a. torsketrålkonsesjoner for flere fartøy. Denne søknaden er nå til behandling i Fiskeridirektoratets ytre etater, og siden den da ikke er kommet på mitt bord, kan jeg ikke uttale meg mer konkret om den spesielle saken.

Den andre saken gjelder en søknad fra et fiskereid trålrederi i Ålesund om ervervstillatelse for en tråler knyttet til Finnmark som er eid av Nordic Sea Holding AS. Denne søknaden ble nylig avslått av Fiskeridirektoratet ut fra hensynet til fiskeflåtens distriktsmessige fordeling, i tråd med det jeg forstår er intensjonen i spørsmålsstillerens problemstilling. På det nåværende tidspunkt er ikke saken påklagd. Det er grunn til å tro at den kan bli det. Men den er ikke påklagd, og som sådan er den ikke til behandling i fiskeriforvaltningen.

Men på et mer generelt grunnlag kan jeg gi uttrykk for at det er riktig som representanten Schjøtt-Pedersen viser til, at trålerne i begge disse to sakene er knyttet til bestemt industrivirksomhet og er pålagt leveringsplikt. To av trålerne som er eid av Nordic Sea Holding AS, skal imidlertid ikke sikre råstoff til anlegg i Finnmark, men i Nordland.

Ferskfisktrålerne er i det vesentlige eid av selskap som også eier fiskeindustribedrifter. Grunnlaget for at det er gitt ervervstillatelse for fartøyene, er i hovedsak at fartøyene skal sikre råstoffleveransene til de enkelte selskapers egne anlegg. Slik jeg ser det, vil prinsippet om at trålere skal forsyne og sikre industrien på land, også være retningsgivende i årene framover.

West Fish – Aarsæther AS er selv eier av så vel fiskeindustribedrifter i Finnmark som av trålere som har leveringsplikt til disse anleggene i Finnmark. Tilhørighet mellom industri og flåte er således for så vel dette selskapet som for enkelte av Nordic Sea Holding AS" trålere, knyttet til Finnmark.

La meg for øvrig understreke at jeg vil gi uttrykk for at et eierskifte av trålere som er knyttet opp mot bestemte virksomheter eller regioner, ikke nødvendigvis vil endre forutsetningene for hvor fartøyene skal levere råstoff. Det er min klare ambisjon, min klare hensikt, at det ikke skal bidra til å forrykke andelen av råstofftilførselen til Nord-Norge.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er glad for opplysningen om at Fiskeridirektoratet har avslått den søknaden som foreligger om å føre et fartøy ut av Finnmark. Jeg håper og legger til grunn at statsråden vil stå fast på det samme i den utstrekning det måtte komme opp en ankesak.

Disse spørsmålene reiser to viktige fiskeripolitiske temaer. Det ene er hvordan man kan sikre et bredt fiskerimiljø i Finnmark, som jo har hatt en nedgang i viktige flåtegrupper, og hvor et salg vil svekke dette miljøet. Det andre er spørsmålet om leveringsplikt for å sikre tilgang på råstoff til industrien. Jeg understreker det som statsråden også gjør, at det er viktig at trålerne skal sikre råstoffleveransene til industrien. Derfor er det også viktig å sikre at man ikke løsner på båndene mellom industri og trålere.

Jeg tillater meg å spørre statsråden: Kan jeg forstå statsrådens svar slik at han vil legge sterk vekt på å videreføre den leveringsplikt som er i dag, og å håndheve den klart og entydig?

Statsråd Svein Ludvigsen: Som jeg tidligere har gitt uttrykk for, har jeg ikke noen ambisjoner om å svekke leveringsforpliktelsene. Men derimot må vi erkjenne at det er endringer i industristrukturen, det er endringer i eierstrukturene i forhold til det som opprinnelig var. Derfor har jeg gitt uttrykk for at vi i departementet nå gjennomgår leveringsbetingelsene og ser på om det er mer egnet å knytte leveringsforpliktelsene til en region enn til bestemte anlegg. Men det er ikke truffet noen avgjørelser.

I forhold til den saken som det ble referert til i spørsmålet, registrerer jeg at det selskapet som nå har fått sin søknad avgjort, og som eventuelt måtte finne grunnlag for å påklage det, har gitt klart uttrykk for at det verken vil flytte selskapet eller aktivitet fra Finnmark. Det anser det heller ikke som aktuelt å søke om at leveringsforpliktelsene blir svekket, fordi departementet så tydelig har gjort det klart at det ikke er aktuelt. Men den saken er, som sagt, avgjort, og med mindre den skulle bli påklagd, vil den ikke komme på mitt bord.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Jeg tillater meg først å understreke det jeg sa i mitt forrige spørsmål, som går på at det er viktig å fastholde båndene mellom industri og trålere. Vi har sett flere eksempler på at trålerne har blitt løst i forhold til forpliktelser overfor industrien, og at det har vært vanskeligere å håndheve leveringsplikten.

Det andre er at jeg for min del og for Arbeiderpartiets del vil advare mot å endre leveringsbetingelsene fra anlegg til region på grunn av at det vil gjøre det enkelte anlegg og de sårbare lokalsamfunnene mer utsatt for svikt i råstofftilførselen.

Så erkjenner jeg at det skjer endringer i eierstrukturer. Samtidig vil jeg veldig sterkt understreke, som statsråden så riktig sa, at hele bakgrunnen for at disse trålerne har fått sin konsesjon, er at de skal levere råstoff og sikre aktiviteten ved nettopp bestemte anlegg og bestemte lokalsamfunn. Derfor er det viktig at statsråden står fast ved det. Det er også viktig at man snarest mulig får en mer konsekvent håndhevelse av at brudd på leveringsbetingelsene har konsekvenser, alvorlige konsekvenser, for dem som bryter dem. Jeg ser fram til at statsråden iverksetter det.

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg er enig i at det er nødvendig med en mer konsekvent håndheving av leveringsbetingelsene, for skiftende statsråder har gjennom tidene ikke håndtert dem på en like klar og tydelig måte som det jeg har signalisert at vi skal gjøre. Men vi må også erkjenne at det er endring i industristrukturen.

Vi har en konkret sak i Nordland hvor det kan være problematisk å få i gang industrivirksomhet ved et anlegg som trålerne har leveringsforpliktelser til. Da er vi nødt til å erkjenne at vi kanskje må vurdere å se på det på nytt, se på om leveringsforpliktelsene til en region bedre vil kunne ivareta industriens totale behov enn å opprettholde leveringsforpliktelse til én industribedrift som ikke lenger er oppegående. Det er forhold som vi skal ta hensyn til, og min klare ambisjon, målsetting, er at leveringsforpliktelsene, slik trålerne har fått dem, er et vilkår som skal etterleves. Men igjen: Vi må ta innover oss de strukturendringer som foregår, og så får vi tilpasse det best mulig.