Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Eg vil stilla fylgjande spørsmål til forsvarsministeren:

«Kystradar Sør er lagt ned». – eller rettare sagt: vedtatt lagt ned. «Kystradartenesta i denne landsdelen er viktig, ikkje berre for Forsvaret, men også for Kystverket, redningstenesta, Tollvesenet og i samband med miljø- og grenseovervaking.

Kan statsråden opplysa om Regjeringa har alternative planar for denne radartenesta?»

Statsråd Kristin Krohn Devold: Kystradar Sør ble bygd på 1960-tallet ut fra helt andre militære behov enn dem Forsvaret har i dag. En vesentlig andel av kostnadene knyttet til etableringen av Kystradar Sør ble dessuten dekket av NATO.

Slik det fremgår av St.prp. nr. 55 for 2001-2002 foreslo Regjeringen å legge ned Kystradar Sør. Det var fordi denne kystradarkjeden nærmer seg slutten av sin tekniske levetid og hadde liten operativ verdi for Forsvaret i dag.

Denne radarkjeden gav heller ikke fullstendig dekning langs hele kysten av Sør-Norge. Jeg vil dessuten påpeke at ingen sivile etater har benyttet informasjon direkte fra Forsvarets kystradarkjede.

Beregninger viser at en modernisering og utbygging av Kystradar Sør vil kreve betydelige investeringer. NATO er ikke villig til å bidra til finansiering av en slik oppgradering, og andre prosjekter gis langt høyere prioritet fra Forsvarets ledelse. Ut fra en helhetlig vurdering kom Regjeringen derfor fram til at en utvidelse og modernisering av radarkjeden ikke kunne prioriteres i forhold til andre og mer kritisk viktige omstillings- og moderniseringsprogrammer i Forsvaret. Stortinget sa seg enig i dette den 19. juni i fjor, gjennom Innst. S. nr. 232 for 2001-2002 som gav sin tilslutning til forslagene i St.prp. nr. 55.

Regjeringen har dermed ikke alternative planer for Kystradar Sør. Forsvaret har imidlertid en rekke ressurser som bidrar til verdifull overvåking av kysten. I tillegg til fly- og fartøysressurser omfatter dette bl.a. elektroniske sensorer, satellittbilder og kystovervåkingssystemet COSS, Coastal Operations and Surveillance System.

Regjeringen vil dessuten gjennomføre flere tiltak for å sikre bedre overvåking av kysten. Ved utbygging av nettverk for automatisk identifisering av skip, AIS, i 2003–2004 legges det til rette for overvåking av AIS-pliktige skip langs hele kysten.

Videre ønsker Regjeringen å utvide territorialfarvannet fra 4 til 12 nautiske mil, noe som åpner for at vi kan utøve kontroll av skipstrafikken i et større geografisk område. I tillegg vurderes det nå om det skal etableres en felles sivilmilitær billedoppbyggingssentral som vil kunne motta informasjon fra både sivile og militære overvåkingsressurser. Overvåking av norskekysten er en samfunnsoppgave som i så fall vil kreve økonomiske og praktiske bidrag fra en rekke sivile så vel som militære aktører.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Eg takkar statsråden for svaret.

Eg har stor forståing for at ein ikkje vil satsa vidare på teknisk utstyr som er utslite, og som i tillegg kanskje er forelda. I svaret nemner statsråden ei rekkje moderne og teknisk avanserte ressursar som på ulikt vis kan bidra til overvakinga av kysten. Det er interessant. For i tillegg til Forsvarsdepartementet er det fleire departement med sine underliggjande etatar som bør ha stor interesse av ei dekkjande og effektiv kystovervaking. Eg nemner som eksempel miljøovervaking, grenseovervaking, redningstenesta, fiskerioppsyn og tolletaten sine behov. Mitt tilleggsspørsmål vert då: Er det eller vil det bli teke initiativ til for det fyrste å få klarlagt alle dei behova og interessene som knyter seg til overvaking av kysten vår, og for det andre å få klarlagt korleis tilgjengelege ressursar kan utnyttast så effektivt som mogleg, og om dei ressursane som er tilgjengelege, er tilstrekkelege i forhold til det totale behovet?

Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg er glad for at spørsmålsstilleren her nettopp trekker fram alle de ulike departementer som er berørt, og som har behov knyttet til kystovervåkning. Det pågår et tverrdepartementalt prosjekt i Regjeringen knyttet til en eventuell etablering av en felles sivilmilitær billedoppbyggingssentral. Forsvarsdepartementet er i dialog med berørte departementer, særlig Justisdepartementet og Fiskeridepartementet, med sikte på å utarbeide et utkast til notat og mandat. Forsvarsdepartementet vurderer også om en slik sivilmilitær billedoppbyggingssentral f.eks. kan legges til LDKN hvis interessen for et spleiselag mellom ulike departementer skulle vise seg å være til stede.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Eg takkar igjen for svaret, som gjev grunn til både tryggleik og optimisme.

Noreg har mykje kyst, og kysten betyr mykje for nasjonen. Derfor er kystovervaking viktig. Det har skapt ei viss uro at Kystradar Sør ville verta avvikla, men eg konstaterer at dette ikkje betyr ei svekt overvaking av kysten, snarare tvert imot. Eg tolkar svaret slik at me kan sjå for oss ei modernisert kystovervaking som tek vare på dei ulike behova som ein har langs kysten. Så eg takkar igjen for svaret.

Statsråd Kristin Krohn Devold: Da føler jeg bare behov for å legge til at vi allerede i dag har noe som heter KYBAL. Det er en oppgave som er lagt til LDKN, og som handler om kystberedskap og aksjonsledelse ved fare for ulykker og akutt forurensning til sjøs. Hvis vi tar utgangspunkt i dette arbeidet og det arbeidet som er iverksatt for å identifisere andre departementer som har fellesinteresse med Forsvaret for å trygge sikkerheten på kysten, har vi muligheter til å kunne tjene brede samfunnsinteresser, og med den eventuelle billedoppbyggingssentralen gi økt trygghet for det som jeg oppfatter at spørsmålsstilleren er opptatt av, nemlig å kunne sikre oss mot både miljøkriser og andre kriser langs den lange kysten vår.