Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Morten Lund til helseministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren som rette vedkommende.

Morten Lund (Sp): Jeg har da følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Nytten av å legge til rette for økt sykkelbruk er anslått til 4-5 ganger kostnadene, ifølge St.meld. nr. 16 for 2002-2003 om folkehelsepolitikken. Mye av gevinstene vil komme på offentlige helsebudsjetter fordelt over mange år.

Mener statsråden det er nødvendig at investeringer i gang- og sykkelveger, som gir så store framtidige innsparinger, må vente på bevilgninger i den samme køen som ordinære driftsmidler over statsbudsjettet?»

Statsråd Torild Skogsholm: Undersøkelser av nordmenns reisevaner viser at halvparten av alle bilreiser er kortere enn fem kilometer. Selv ved de aller korteste reisene, på under én kilometer, foregår halvparten med bil.

Dette viser etter mitt syn klart at vi har et stort potensial i å øke sykkelbruken. Det vil være godt for folkehelsa og miljøet, og det kan redusere behovet for kostbar, arealkrevende vegutbygging gjennom bolig- og friluftsområder.

For meg er derfor viktig med en bedre sykkelpolitikk, og det vil være en del av en god samferdselspolitikk. Samferdselsdepartementet har bedt Vegdirektoratet starte arbeidet med en nasjonal sykkelstrategi. I dette arbeidet er bl.a. Syklistenes Landsforening en viktig deltaker. Jeg legger opp til at denne strategien skal inngå i arbeidet med Nasjonal transportplan for 2006–2015. Et forslag til sykkelstrategi vil bli lagt fram i løpet av våren.

Viktige ledd i en nasjonal sykkelstrategi må være å sette større tempo i arbeidet med å skilte sykkeltraseer og sette av mer plass for syklisten i gatene, bl.a. gjennom å åpne for sykling i begge kjøreretninger også i envegskjørte gater, og med å bygge ut og vedlikeholde sammenhengende gang- og sykkelvegnett.

Jeg oppfatter spørsmålet slik at representanten Morten Lund mener det bør øremerkes midler til bygging av gang- og sykkelveger innenfor budsjettet til riksveginvesteringer.

Innenfor de fylkesfordelte riksvegrammene brukes betydelige midler på gang- og sykkelveger. Det framgår i de årlige budsjettene hvor mye som er planlagt brukt, ut fra handlingsprogrammene som er utarbeidet på grunnlag av Stortingets behandling av Nasjonal transportplan. I 2003 vil det bli brukt om lag 360 mill. kr til bygging av gang- og sykkelveger, og i den inneværende NTP-perioden 2002–2011 er det lagt opp til å bygge 600 km gang- og sykkelveger.

Jeg vil i denne sammenheng understreke at fylkeskommunen har avgjørende innflytelse på prioriteringene av fylkesfordelt ramme. I behandlingen av St.meld. nr. 31 for 2000-2001, om oppgavefordeling mellom stat, fylkeskommune og kommune, sluttet Stortinget, inkludert Senterpartiet, seg til dette.

Det er også slik at bygging av gang- og sykkelveger heller ikke er de eneste tiltakene som gir samfunnsøkonomiske gevinster. Mange trafikksikkerhetstiltak er beregnet å ha svært god samfunnsøkonomisk effekt. Ikke minst vil framkommelighetstiltak og miljø- og kollektivtiltak være viktige bidrag til bedring av folks helse og trivsel. Jeg mener prioriteringen av disse formål må sees i sammenheng med dem som vet best hvor skoen trykker. Det mener jeg gjøres i dagens styringssystem, hvor lokale myndigheter har stor innflytelse.

Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret.

Spørsmålet ble stilt til helseministeren, for jeg regnet med at siden det ble skrevet om dette i en helsemelding, var det fordi det da ville bli en prioritering på det som hadde god helsegevinst. Det er det disse beregningene viser. Investeringer i sykkelveger får man igjen fem ganger, og det er stort sett i form av helsegevinster. Én milliard kroner i året over ti år koster det å få til sykkelveger nok i tettstedene. Det skal kunne gi 50 milliarder kr i fortjeneste de nærmeste år. Da burde man kunne si som så at den fortjenesten vil vi ha, og vi ønsker å få den fort.

Jeg tror ikke vi kommer til å greie å få til en forebygging uten å tenke annerledes når det gjelder budsjettering. Da må man sette forebyggende tiltak framfor f.eks. framkommelighet av biler. Det er derfor jeg stilte spørsmålet slik jeg gjorde. Tror vi at vi greier å få til den forebyggingen som trengs for å få helsekostnadene ned, uten at vi lager en egen kø for slike investeringer i forebygging?

Statsråd Torild Skogsholm: For meg er det å forebygge for god helse også å legge til rette for et sikrere trafikkbilde enn det vi har i dag. Det betyr at trafikksikkerhet er fryktelig viktig for denne regjeringen.

En systematisk og god gjennomgang av syklistenes kår er viktig også som et ledd i det å fremme bedre folkehelse. Vi må se helheten i det. Samtidig vil jeg minne om at det til syvende og sist er snakk om prioriteringer som gjøres delvis på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Senterpartiets ordførere og fylkesordførere vedtok for øvrig i fjor en felles uttalelse hvor de uttrykte sterk bekymring over rikspolitikernes iver etter å detaljstyre kommunesektoren. Så vidt jeg husker, gikk senterpartiordførerne inn for mindre statlig detaljstyring, og de mente at det er lokal tilpassing og avveining som gir den mest effektive utnyttelsen av midlene. Dette er jeg helt enig i.

Morten Lund (Sp): Jeg er enig i det som er sagt, at lokal prioritering er bra. Når det gjelder et område der det er så åpenbart at fortjenesten og innsparingen vil komme på statens hånd, stort sett, burde de ekstra midlene helt klart også komme over statsbudsjettet. Når lønnsomheten ved de ekstra investeringene er så store, skulle det ikke være så veldig mye å spekulere på.

Staten kommer til å få de største innsparingene ved forebygging på dette området og på en del andre områder, og innsparingene kommer til å komme fort. Det å få flere til å sykle krever helt åpenbart flere og tryggere sykkelveger. Jeg ville ha foretrukket at opptrappingen av investeringene som det snakkes om, startet neste år i stedet for i 2006. Jeg synes det er lenge å vente når så store gevinster kan komme fram. Dette spørsmålet kommer til å bli behandlet videre i forbindelse med denne meldingen, og jeg håper at det i forbindelse med den behandlingen kommer fram at hele Stortinget ønsker fortgang i utbygging av gang- og sykkelveger.

Statsråd Torild Skogsholm: Jeg må si jeg er litt forundret over det som her blir sagt, for fortjenesten kommer jo folk til gode. Det er ikke spørsmål om staten eller kommunene, det kommer folk til gode. Det er slik at vi har også lokale myndigheter som har en medinnflytelse her, og det er viktig å utnytte det.

Som jeg sier, er det viktig å få folk til å gå, det er viktig å få folk til å sykle, og det er viktig å få folk til å reise kollektivt og bidra til et samlet bedre miljø som igjen er et viktig bidrag for bedre helse. Vi må legge til rette for alle transportformene. Vi skal legge til rette for syklister. En lang rekke tiltak kan gjennomføres nå. Vi har, som jeg nevnte i svaret mitt, en betydelig innsats på å investere i gang- og sykkelveger. Det gjenstår også faktisk å få folk til å bruke disse fornuftig. Det er ikke bare å bygge sykkelvegene, vi må også få folk til å bruke dem. Vi har eksempler på investeringer som ikke har medført økt sykkelaktivitet. Så her er det snakk om å skape holdninger både i skole, i hjem og i samfunnet for øvrig. Her er det snakk om at alle må bidra, ikke bare staten.

Presidenten: Vi går videre til spørsmål 24.