Signe Øye (A): Jeg har et spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Husbanken har vedtatt en vesentlig dårligere låneordning for boliger over 85 m2 (BRA-K), og begrunner det med behovet for å få et bedre samsvar mellom etterspørsel etter lån og utlånsrammen. Dermed vil svært mange barnefamilier ikke kunne låne i Husbanken. Dette vil særlig ramme distrikter med fraflytting.

Mener statsråden at boliger over 85 m2 er luksusboliger som ikke skal kunne gis rimelige lån gjennom Husbanken?»

Statsråd Erna Solberg: Husbanken har innført en ny låneutmåling for oppføringslån for å få bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel. En effekt er at lån til de største boligene er blitt mindre attraktivt. Husbanken regner med at private finansieringsinstitusjoner vil kunne dekke finansieringsbehovet for større boliger som ellers ville ha fått lån av Husbanken. For større eneboliger i distrikter der lånemulighetene fra private långivere er svært små og husbanksfinansiering nærmest har vært enerådende, er det innført et nytt lånetillegg på inntil 100 000 kr. I særlige tilfeller, f.eks. hvis det gjelder store husstander, kan lånetillegget skjønnsmessig økes. Dette innebærer altså at barnefamilier med behov for finansiering av større eneboliger i distriktene fortsatt vil kunne få husbankfinansiering.

Boliger over 85 m2 defineres ikke som luksusboliger i husbanksammenheng. Bakgrunnen for innstrammingen overfor større eneboliger er ønsket om å prioritere det behovsprøvde startlånet til finansiering av boliger for vanskeligstilte grupper på boligmarkedet og en tro på at det private kredittvesenet vil kunne finansiere store eneboliger utenfor distriktene på en hensiktsmessig måte.

Husbanken legger vekt på å stimulere til at nye boliger som bygges, har spesielle, ønskede tilleggskvaliteter. Dersom boligen oppfyller visse kvalitetskrav som gir en bedre, men ikke luksusbetont bolig, gir Husbanken lånetillegg til oppføringslånet. Et av disse tilleggene er lånetillegget for livsløpsstandard, som i år er økt til 100 000 kr. Med tillegg for livsløpsstandard, det nye tillegget i distriktene og startlån med f.eks. 220 000 kr kan samlet lån fra det offentlige bli på 1 mill. kr for boliger større enn 85 m2 i distrikter der lånemulighetene ellers er svært små.

Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Vi får nå meldinger om at byggeprosjekter står i stampe fordi Husbanken sier nei til å være låneinstans for boliger som er rimelige, akseptable familieboliger, dog i mer sentrale strøk. Det betyr at byggeprosjektene blir stoppet opp.

Det er grunn til å spørre statsråden om hun mener det er godt nok når vi nå ser en mindre igangsetting av boliger, spesielt i Oslo og Akershus. Der har vi sett at det nå bremses opp ganske brått. Det var 30 pst. færre igangsatte boliger i siste del av 2002 i forhold til tidligere, og arbeidsledigheten også innenfor byggebransjen øker. Hvorfor kan ikke Husbanken låne disse pengene? Det koster ikke skattebetalerne ett øre.

Statsråd Erna Solberg: Hovedspørsmålet gikk på hvorvidt boliger over 85 m2 er luksusboliger eller ikke. Nå stiller spørsmålsstilleren et spørsmål som er av helt generell karakter knyttet til husbankfinansiering – et spørsmål som denne statsråden faktisk svarte på for to dager siden i Stortinget, hvor jeg gjorde oppmerksom på at svært mange av de boligene som har vært forsøkt igangsatt og der det ikke har vært nok etterspørrere i Oslo og Akershus-regionen, aldri har vært vurdert for husbankfinansiering fordi de har en kostnadsramme som gjør at det aldri ville vært aktuelt med husbankfinansiering uansett.

Når det gjelder situasjonen knyttet til endringene, som var hovedspørsmålet – om boliger over 85 m2 er luksusboliger eller ikke – er det slik at vi la føringer for Husbanken om at man skulle prioritere og sørge for at vi også hadde et godt tilbud av boliger i distriktene. Når det gjelder denne delen, har altså Husbanken fulgt opp de prioriteringene, som det også har vært gitt uttrykk for i Stortinget, ved å sørge for at man har skjermet boligbygging i distriktene mer i forbindelse med omlegginger i forhold til å få tilpasset etterspørselen til lånevolumet.

Signe Øye (A): På Husbankens internettsider finner vi begrunnelsen for at de nå strammer inn og ikke kan låne ut til boliger over 85 m2. Der står det at det er ut fra behovet for å få bedre samsvar mellom etterspørsel etter lån og utlånsrammen. Det må bety at utlånsrammen er for lav, og at dette er det virkemidlet Regjeringen bruker for at man skal klare seg med den lånerammen som man har.

Hvis vi ser på 2002, var det ikke penger igjen i Husbanken allerede rett over sommerferien. Nå har man riktignok plusset på 1,5 milliarder kr, men det sies samtidig at en god del av disse pengene skal gå til barnehageutbygging, og de skal gå til boliger i Syden – det var det Fremskrittspartiet som fikk igjennom i budsjettforliket. Da vil det være sånn at det er knappe rammer også i 2003, og det er derfor Regjeringen tar dette grepet.

Statsråd Erna Solberg: Det er helt riktig at begrunnelsen for at man har gjort omlegginger i utlånsordningen, er at man ikke ønsker å komme i den situasjonen som man kom i i fjor, hvor man hadde brukt opp en stor del av lånerammen tidlig på året uten at det var noen prioriteringskriterier for hva man tildelte penger, og så kom det et veldig brått stopp, som var beklagelig idet mange gode prosjekter da ble utsatt. Det man derfor har gjort i år, er å gi beskjed om at vi fra dag én må ha helt klart hvilke tiltak som skal prioriteres, slik at man ikke kommer i samme situasjon. Jeg minner om at det også var stopp i utlånsbehandlingen på høsten i 2001, da det altså var søknader som ble skjøvet over til 2002.

Grunnen til denne endringen for boliger over 85 m2 er at man har gjort den vurdering at når det gjelder eneboliger som er større enn 85 m2, fungerer det private markedet i store deler av de sentrale og mellomsentrale delene av landet, mens vi har lagd et spesielt tillegg for distriktene fordi vi vet at der er husbankfinansieringen viktigere. Det er en reell prioritering, som gjør at vi sørger for at der hvor det er behov for det offentlige, stiller det offentlige opp.

Presidenten: Spørsmål 21 er allerede besvart.