Knut Storberget (A): Mitt spørsmål går til justisministeren:

«Tinglysingen i Norge skal organiseres på en annen måte.

Er det fortsatt departementets oppfatning at Stortingets premisser i vedtaket om reformen bl.a. vedrørende hensynet til nærhet til brukerne, en rimeligere ordning for det offentlige og brukerne, bedre saksbehandling og økt kvalitet på tinglysingen fortsatt vil bli resultatet av reformen, eller foreligger det informasjon om det motsatte som Stortinget bør bli informert om?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg er ikke kjent med opplysninger som tyder på at departementet må revurdere det syn på omorganiseringen av tinglysingen som framkom i stortingsmeldingen og senere ved Stortingets behandling av saken. Departementet anser fremdeles at reformen vil få de virkninger som der er angitt.

Jeg kan bekrefte at Miljøverndepartementet vurderer organiseringen av Statens kartverk, som Miljøverndepartementet har opplyst i St.prp. nr. 1 for 2002-2003. I den forbindelse uttales at en omstilling må tilpasses til avgjørelsen om at Kartverket skal overta tinglysingen. Jeg legger derfor til grunn at en eventuell omlegging av Kartverket ikke vil ha negative følger for omorganiseringen av tinglysingen.

Knut Storberget (A): Jeg takker for svaret.

Jeg har lyst til å si innledningsvis at tinglysingen er en tjeneste som vi ikke kan svikte i. Både eiendomsomsetningen og en del andre forhold forutsetter at det er en tjeneste som vi kan stole på i framtida. Derfor vil vi iallfall fra Arbeiderpartiets side følge denne prosessen nøye. Det er også bakgrunnen for spørsmålet. Jeg syns det er grunn til å spørre allerede nå om man har foretatt i departementet noen beregninger vedrørende økonomien i omorganiseringen av tinglysingen – det var jo en sak som var oppe i debatten, uten at jeg mener at vi fikk noen klare svar i forhold til det – og om man faktisk vil spare kroner i forhold til den ganske omfattende omorganiseringen man skal foreta, når man tar hensyn til både eiendomskostnader, driftskostnader og de årsverk som man nå har beregnet må til for å gjennomføre denne omfattende organiseringen. Vil man kunne spare i det hele tatt?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg har allerede henvist til det svaret som jeg gav i Stortinget da saken ble behandlet, og jeg har ikke noen nye opplysninger som tilsier at jeg skal svare på en annen måte. Det er selvfølgelig svært bra at opposisjonen følger denne saken. Det gjør også Regjeringen, for vi er pliktig til å gjøre en bra jobb. Vi vil gå videre med jobben, slik som jeg gav uttrykk for den gangen saken var til behandling i Stortinget, og så vidt jeg husker, har vi omtalt det i budsjettproposisjonen for 2003.

Knut Storberget (A): Jeg er ikke fornøyd med disse svarene – dels på bakgrunn av at det i debatten heller aldri ble klargjort de økonomiske rammeforutsetninger for dette prosjektet, som etter mitt skjønn er svært dristig, og som vi nok antakelig må ta opp i Stortinget flere ganger. Jeg opplever nå på mange måter at man henviser til et svar som egentlig ikke eksisterer i forhold til spørsmålet om økonomi. Det er det ene. Det andre, som jeg også synes er nærliggende å ta opp, og som statsråden så vidt var inne på i sitt første svar, er spørsmålet om man faktisk nå mener at tinglysingstjenesten vil komme nærmere brukerne, som justisministeren også har uttalt flere ganger, tatt i betraktning at man i statsbudsjettet når det gjelder Statens kartverk, sier at man nå går mot en sammenslåing av fylkeskartkontorene. Vil dette innebære at tinglysingstjenesten kommer nærmere brukerne?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg har tidligere vist til opplysninger som er kjent for Stortinget gjennom Miljøverndepartementets budsjettproposisjon, så jeg gjentar det svært gjerne. I forbindelse med en omstilling av kartverket skal en slik eventuell omlegging ikke ha negative følger for omorganiseringen av tinglysingen. Det er det jeg legger til grunn. Jeg har ingen opplysninger som skulle tyde på noe annet. Jeg synes selvfølgelig det er svært prisverdig at representanten Storberget følger en sak, og også fører debatten om igjen som ble ført da man hadde stortingsbehandlingen av tinglysingen. Jeg må bare gjenta at de forutsetninger som lå til grunn for flertallet i Stortinget, og som Regjeringen er pliktig til å følge, vil vi følge. Skulle det dukke opp synspunkter som er annerledes, vil vi selvfølgelig opptre i samsvar med det, og si fra til Stortinget. Det er min generelle opplysningsplikt, akkurat som det er jobben min å følge opp det flertallet har pålagt meg å gjøre. Jeg følger altså begge retningslinjer. Det er de spilleregler som gjelder.