John I. Alvheim (FrP): Jeg har følgende spørsmålet til den ærede helseminister:

«Fylkeslegen i Akershus uttaler til Aftenposten Skal være Dagsavisen. 20. november d.å. at fastlegeordningen har gjort det lettere for misbrukere å skaffe seg A- og B-preparater.

Hva kan og vil statsråden gjøre med dette problemet?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg går ut fra at representanten Alvheim sikter til en reportasje i Dagsavisen fra samme dato. Der vises det til et brev fra fylkeslegen i Akershus til Helsedepartementet hvor han har tatt opp spørsmålet om fastlegers tilgang til opplysninger i fastlegeregisteret. Fylkeslegen mener at tilgang til opplysninger om hvem som er pasientens fastlege, vil legge til rette for bedre kommunikasjon mellom fastlegene. Derigjennom kan fastlegeordningen i sterkere grad redusere problemet med at misbrukere går til flere leger for å få tilgang til A- og B-preparater. Jeg kan altså med en gang slå fast at fylkeslegen ikke mener at fastlegeordningen har gjort det lettere for misbrukere å skaffe seg A- og B-preparater.

Problemet med såkalt legeshopping, dvs. at misbrukere går fra lege til lege for å få skrevet ut vanedannende midler – A- og B-preparater – har eksistert i mange år. Et viktig grep for å redusere muligheten til slik legeshopping er innføringen av fastlegeordningen. Så godt som alle innbyggere har en fast lege som har ansvar for å følge opp innbyggerens behov i forhold til allmennlegetjenester.

Spesielt i forhold til utskrivning av A- og B-preparater er det viktig å ha informasjon om pasientens sykehistorie. I tråd med god legepraksis bør derfor innbyggeren få beskjed om å henvende seg til sin faste lege ved behov for slike medisiner. I henhold til merknad til § 7 i forskrift om fastlegeordningen har fastlegen ansvar for personens journal og oppdatering av sykehistorie og bruk av legemidler. Dersom en lege skriver ut medikamenter til andre enn sine faste pasienter, bør legen sørge for at fastlegen gis melding i etterkant. Legen bør derfor ha sterke faglige grunner for å skrive ut A- eller B-preparater i tilfeller der pasienter ikke ønsker å oppgi hvem som er vedkommendes faste lege.

Helsetilsynet og fylkeslegene har som tilsynsmyndighet betydelig fokusering på foreskrivning av vanedannende medikamenter. Som ledd i arbeidet med å bidra til forsvarlig rekvireringspraksis utgav Helsetilsynet i 2001 en veileder om legers rekvirering av vanedannende medikamenter. Helsemyndighetene er opptatt av at rekvirering av slike medikamenter skal følges opp med sikte på å unngå misbruk.

Tilbakemelding til fastlegen kan forenkles dersom han gjennom tilgang til opplysninger i fastlegeregisteret kan få navn og adresse til innbyggerens fastlege. Det kan sikre tilbakemelding i de tilfeller der pasienten ikke husker hvem som er fastlegen.

Slik situasjonen er i dag, er det trygdeetaten som har direkte tilgang til fastlegeregisteret. Opplysninger om hvem som er innbyggerens fastlege kan fås gjennom telefonisk kontakt med fastlegekontoret i fylket. Trygdeetaten kan gi opplysninger om hvem som er innbyggerens fastlege, til AMK-sentraler, legevakt og sykehus i situasjoner der innbyggeren selv er ute av stand til å oppgi fastlegens navn eller til å gi samtykke til at informasjonen innhentes på grunn av bevisstløshet eller forvirring av et eller annet slag. Når det gjelder tilgang til fastlegeregisteret, kan jeg opplyse at Helsedepartementet i samarbeid med Rikstrygdeverket arbeider med å finne gode tekniske løsninger for elektronisk overføring av opplysninger fra registeret. Jeg vil sørge for at spørsmålet om hvem som skal gis tilgang til opplysninger i fastlegeregisteret i denne sammenheng, vil bli vurdert på nytt. Departementet vil da ta synspunktet til fylkeslegen i Akershus med i en slik vurdering.

John I. Alvheim (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

En av intensjonene med etableringen av fastlegeordningen var å få redusert den angivelige legeshoppingen som var i markedet. Selv er jeg imidlertid sterkt i tvil om den var så omfattende som man den gangen ville ha det til. Vi har igjen her et eksempel på at fastlegeordningen ikke har svart til forventningene, selv om denne saken ikke er den alvorligste mangel ved fastlegeordningen.

Mitt spørsmål igjen til helseministeren blir da: Hva er grunnen til at fylkeslegene ikke har adgang til fastlegelistene, og vil helseministeren endre på dette?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Grunnlaget for tilgang til de opplysninger som ligger i fastlegeregisteret, er at man har et berettiget behov for dem i sin tjeneste for å ivareta pasientens interesser. Det er det som er grunnlaget for at AMK-sentraler, legevakt og sykehus i situasjoner som jeg beskrev i mitt første svar, er gitt en slik anledning til å få disse opplysningene.

Jeg vil imidlertid i forbindelse med den vurdering og det arbeidet vi nå har i gang, sammen med Rikstrygdeverket, om tekniske løsninger for elektronisk overføring av opplysninger fra fastlegeregisteret, vurdere om det er et berettiget behov for fylkeslegen å ha en slik tilgang.

John I. Alvheim (FrP): Jeg takker igjen helseministeren for svaret.

Jeg finner det merkelig at tilsynsmyndighetene ikke skal ha denne muligheten. Fylkeslegen i Akershus og helsedirektøren foreslår for å forhindre misbruk at pasientene må opplyse til konsulterende lege hvem som er hans eller hennes fastlege.

Vil helseministeren sørge for at det skjer en endring i någjeldende regelverk slik at denne ordningen kan gjennomføres rimelig raskt?

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg i forhold til representanten Alvheims anførsler si at jeg mener at fastlegeordningen faktisk har svart til forventningene på mange områder. Senest i dag har vi en sak i nyhetene som viser at vi har fått en langt bedre legedekning etter at fastlegeordningen ble innført.

Når det gjelder det konkrete spørsmålet, vil jeg sørge for at det blir vurdert i forbindelse med den gjennomgangen vi nå har, sammen med Rikstrygdeverket, med hensyn til den praktiske tilgangen til fastlegeregisteret. Og da vil også spørsmålet angående regelverket bli vurdert på nytt.