Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Finnmark fylke er større enn Danmark. Det har nå oppstått uro om hvorvidt Helseregion Nord RHF legger til rette for nedlegging av et av sykehusene eller akuttfunksjonene ved et av sykehusene.

Kan statsråden bekrefte at både Hammerfest sykehus og Kirkenes sykehus skal bestå med akuttmedisinske funksjoner begge steder?»

Statsråden Dagfinn Høybråten: Spesialisthelsetjenesten i Finnmark er organisert i ett foretak – Helse Finnmark HF. Dette foretaket har det praktiske ansvaret for at hele fylkets befolkning får en spesialisthelsetjeneste som er faglig god når de trenger det.

Helse Nord har «sørge for»-ansvaret i helseregion Nord. De regionale helseforetakene har et helhetlig ansvar i tråd med beslutningene som fattes i Stortinget. Gjennom behandlingen av St.prp nr. 59 for 2001-2002 har Stortinget stilt krav om at de regionale foretakene skal gjennomføre omstillings- og effektiviseringstiltak for å kunne gi bedre effekt av helseressursene. I den forbindelse har det regionale helseforetaket satt i gang utredningsarbeider for å se hvordan man på best mulig måte kan møte framtidens utfordringer. I dette ligger det å gjennomgå foretakenes oppgaver og organisering av tjenestetilbudet. Den stadige spesialiseringen innen de medisinske fagene og den teknologiske utviklingen gjør at ingen organisering eller struktur kan vare over veldig lang tid. En ansvarlig oppfølging av «sørge for»-ansvaret innebærer å ha et blikk for hvilke organisatoriske og strukturelle endringer som bør gjøres for å sikre befolkningen et kontinuerlig høykvalitets tjenestetilbud.

Når det gjelder nødmeldetjenesten, har Helse Nord anbefalt overfor sine helseforetak at man skal ha en 113-sentral i hvert helseforetak. Dette er en organisatorisk endring – når det skjer – som ikke har noen konsekvenser for det akuttmedisinske tilbudet ved enheter som ikke har 113-sentral. Formålet med denne endringen er å gi en ytterligere forbedring av kvaliteten på håndteringen av nødmeldingssituasjoner.

I Helse Nords planer – slik de er blitt forelagt departementet gjennom melding av 1. desember i år – er det ingen planer verken om nedlegging av sykehus eller akuttfunksjoner i Kirkenes. Og Helse Nord har også klart gitt uttrykk for at de heller ikke har intensjoner om det. Jeg opplever at Helse Nord er meget bevisst på helseregionens størrelse, ikke minst Helse Finnmarks enormt store geografiske område. Jeg er trygg på at det regionale helseforetaket i sitt arbeid legger til rette for et godt helsetilbud i Finnmark – både rundt Kirkenes sykehus og Hammerfest sykehus.

Når det gjelder representanten Schjøtt-Pedersens helt konkrete spørsmål, vil jeg ikke kunne besvare det uten å undergrave Helse Finnmarks og Helse Nords posisjoner og myndighet. Men jeg vil imidlertid gjøre det helt klart at saker som medfører en vesentlig endring av tjenestetilbudet, skal legges fram for meg før endelig beslutning fattes. Og en nedleggelse av et sykehus vil være en slik beslutning som helt klart skal løftes til et politisk nivå ved helseministeren. Det følger av helseforetaksloven.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Tilbudet av velferdstjenester avhenger selvsagt ikke bare av hvor mange leger det er pr. innbygger, men også av avstanden til behandling. Finnmark er et stort fylke. Avstanden mellom Kirkenes og Hammerfest er nesten som avstanden mellom Oslo og Trondheim. For Arbeiderpartiets stortingsgruppe er det selvsagt at både Kirkenes sykehus og Hammerfest sykehus skal bestå. Det lå også til grunn under regjeringen Stoltenberg.

Det vil være av stor betydning for befolkningens trygghet om helseministeren kan slå fast at både Kirkenes sykehus og Hammerfest sykehus skal bestå med akuttmedisinske funksjoner begge steder.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg viser til hva det ansvarlige helseforetak, Helse Nord, har sagt om dette. Jeg vil sitere fra en pressemelding de sendte ut den 13. desember:

«Det foreligger ingen planer eller intensjoner om å legge ned akuttberedskapen ved sykehusene i Finnmark. Helse Nord vil være en garantist for at finnmarkingene skal ha en spesialisthelsetjeneste som er av god kvalitet og tilgjengelighet tilpasset de svært spesielle geografiske og kommunikasjonsmessige forhold finnmarkingene lever under. Det gjør at løsningene ikke kan bli lik de en kan ha der det er noen få mil mellom sykehusene. Samtidig må kravene til faglig kvalitet også oppfylles i Finnmark. I noen situasjoner kan nærhet til tilbud og krav til faglig kvalitet stå i konflikt med hverandre. Da må løsninger som sikrer faglig kvalitet tilfredsstilles.»

Jeg legger til grunn at det Helse Nord her sier, er en bekreftelse på at de deler det syn som representanten Schjøtt-Pedersen her gir uttrykk for.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): La meg først konstatere at statsråden og jeg er enige om at spørsmålet om eventuelle nedleggelser av sykehus ikke kan avgjøres av helseforetak alene. Jeg legger også til grunn at akuttmedisinske funksjoner inngår i forhold til dette.

Jeg registrerer det statsråden henviser til i forhold til det regionale helseforetakets beslutning. Statsråden har samtidig understreket at helseforetaket ikke har intensjoner om å nedlegge sykehus. Han sier også, så vidt jeg forstår, at man ikke har intensjoner om å nedlegge akuttmedisinske funksjoner. Kan statsråden bekrefte at han vil stå fast ved at det skal være to sykehus?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg mener at jeg allerede har svart på dette tilleggsspørsmålet fra representanten Schjøtt-Pedersen, idet jeg har stilt meg bak det Helse Nord har sagt om akkurat dette, og som jeg har sitert i mitt første tilleggssvar.