Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Carsten Dybevig til kommunal- og regionalministeren, vil bli besvart av justisministeren som rette vedkommende.

Carsten Dybevig (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Det er avsatt ekstra midler til å transportere ut asylsøkere som har fått avslag på opphold i Norge. Imidlertid er strømmen av asylsøkere inn til Norge større enn antallet som uttransporteres. Det finnes heller ikke en sentral, samordnet database mellom Aetat, trygdekontor, sosialkontor og andre offentlige registre i dag som vil lette politiets arbeid med å oppspore asylsøkere.

Hva vil statsråden gjøre for å etablere en slik samordnet, sentral base for å effektivisere uttransporteringen?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten Dybevigs spørsmål er stilet til kommunal- og regionalministeren. Da spørsmålet også angår Justisdepartementets ansvars- og fagområde, har kommunal- og regionalministeren og jeg funnet det hensiktsmessig at det er jeg som skal avgi svaret på representantens spørsmål.

Både kommunal- og regionalministeren og jeg anser det som svært viktig å få uttransportert asylsøkere etter avslag på søknad og andre uten gyldig opphold i Norge. Vi uttransporterer nå langt flere personer enn tidligere. Hittil i år har politiet uttransportert 5 928 personer. I tillegg har 712 personer reist hjem frivillig med IOM, International Organization for Migration.

Det foreligger ingen umiddelbare planer om å etablere en samordnet sentral base mellom Aetat, trygdekontor, sosialkontor og andre offentlige registre. Vår oppfatning er at en samordnet base mellom disse instansene ikke i vesentlig grad vil lette politiets arbeid med å oppspore asylsøkere. Asylsøkere med endelige negative vedtak har ikke rettigheter etter lov om sosiale tjenester. Sosialkontorene skal henvise asylsøkere med negative vedtak tilbake til mottak. Asylsøkere med endelige negative vedtak har i utgangspunktet heller ikke arbeidstillatelse.

Politiet har imidlertid direkte søkeadgang til Folkeregisteret og Fremmedkontrollregisteret og kan få opplysninger fra andre registre, bl.a. Arbeidstakerregisteret.

I løpet av neste år vil vi imidlertid få en samordnet database for politiet, Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda som vil effektivisere arbeidet på utlendingsfeltet. Dette systemet, som kalles DUF, vil både være et personregister og en saksbehandlerdatabase. I tillegg til opplysninger som vedrører saksbehandlingen, vil man legge inn opplysninger om oppholdssted. En asylsøker kan bo enten på mottak eller privat. Når det er grunn til å tro at en utlending vil unndra seg iverksetting av vedtak, kan man etter utlendingsloven § 41 pålegge en utlending et bestemt oppholdssted.

Hvis asylsøkeren ikke bor på oppgitt adresse, vil politiet måtte benytte vanlige etterforskningsmetoder for å oppspore vedkommende.

Det er imidlertid ikke mangel på opplysninger om oppholdssted som utgjør det største problemet med hensyn til å få uttransportert asylsøkere med endelig negativt vedtak. Den vesentligste årsaken til at det kan ta lang tid å få uttransportert utlendinger uten rett til opphold her er at ca. 90 pst. av dem som skal uttransporteres av politiet, ikke har tilstrekkelige reisedokumenter. I mange tilfeller holdes pass eller andre dokumenter skjult. Politiet må derfor nedlegge et betydelig arbeid med å få identiteten fastslått, slik at vedkommende land er villig til å utstede reisedokumenter.

Det har i den senere tid vært iverksatt en rekke tiltak for å effektivisere uttransporteringene. Jeg vil spesielt nevne at det nå er nedsatt en tverrdepartemental arbeidsgruppe innen utlendingsfeltet som skal effektivisere politiets arbeid med identifikasjonsfastsettelse og uttransportering og andre tiltak for å lette uttransport, bl.a. avtaler med de aktuelle hjemland.

Carsten Dybevig (H): Det ble sagt av justisministeren at det ikke volder noe særlig problemer i forhold til at man ikke hadde en samordnet base. Det er slik at i Norge får man sosialstønad, og man får offentlig støtte selv om man har fått avslag på en asylsøknad, og da er man inne i et offentlig system og inne i en database for å få økonomiske midler enten på trygdekontor, sosialkontor eller eventuelt Aetat så lenge det finnes en ordning som gir dem økonomisk støtte.

I Nederland er det slik at man ikke får økonomisk støtte hvis man får avslag på asylsøknaden etter andre gangs behandling. Er det mulig å innføre noe slikt i Norge? Målet er at man i Norge skal behandle en asylsøknad i løpet av åtte dager, mens det reelt sett tar 71 dager.

I tillegg til det første spørsmålet, som gikk på om man ønsker en slik nederlandsk modell om å avslå økonomisk støtte, har jeg et spørsmål til: Hva vil man gjøre for å få behandlingstiden ned fra 71 dager til måltallet på åtte dager?

Statsråd Odd Einar Dørum: Når det gjelder det generelle arbeidet med å effektivisere saksbehandlingen med hensyn til selve asylsøknaden, er det et arbeid som kommunal- og regionalministeren, med de instanser hun har ansvar for, har lagt betydelig trykk på, og hvor man også har oppnådd resultater i form av raskere saksbehandling. Det er det grunn til å registrere. I tillegg har kommunal- og regionalministeren sagt at de som har fått endelig avslag, ikke skal få offentlig støtte i form av sosialhjelp, så den innstrammingen er allerede signalisert klart og tydelig fra kommunal- og regionalministerens side.

Det som jeg oppfatter som hovedanliggendet til representanten, er hva som skal til for å få uttransporteringen i gang. Her har jeg vist til at vi gjennom det nye dataregisteret som vi vil få til rådighet for utlendingsforvaltningen og politiet, vil få et mer effektivt verktøy enn i dag. Men jeg har samtidig sagt at det ikke er transportkapasiteten som er det avgjørende nå, men det er rett og slett arbeidet med å skaffe reisedokumenter som aksepteres i det landet som skal motta vedkommende. Og her legges det nå et betydelig trykk for at dette skal bli effektivisert, slik at folk ikke skal være her i landet når de ikke har krav på å være her.

Carsten Dybevig (H): Jeg noterer at det er en klar forbedring i forhold til saksbehandlingen når det gjelder asylsøkere, og at det har vært en klar skjerping der, og også at det har blitt langt flere som har blitt uttransportert i forhold til mengden asylsøkere som har kommet til Norge. Men man må også se på det i forhold til den totale mottakskapasiteten vi har i Norge. Hvis det hele tiden er slik at det kommer flere asylsøkere og færre blir uttransportert, får man et problem i forhold til mottakskapasiteten.

Vil justisministeren være villig til å bruke andre enn politiet til å ordne uttransportering? Og i tillegg vil jeg stille følgende spørsmål: Hvor dyktig er UDI til å bruke Dublinkonvensjonen for å hindre såkalt asylshopping, dvs. asylsøkere som går fra det ene landet til det andre og søker om asyl?

Statsråd Odd Einar Dørum: Når det gjelder det siste, er det mitt inntrykk at utlendingsmyndighetene legger betydelig arbeid i å være dyktige både i nasjonalt og internasjonalt samarbeid for å behandle sakene rettssikkerhetsmessig riktig, men også effektivt, som representanten i sitt spørsmål er inne på.

Når det gjelder spørsmålet om en kan bruke andre enn politiet, så er det jo politiet som skal gjennomføre tvangsvedtak. Men i tilknytning til et rammeuavhengig vedtak som ble gjort i budsjettet for inneværende år, hvor man bad om å se på en mulig anbudssituasjon hvor private kunne forestå fangetransport under politiets ledelse, så har Justisdepartementet bedt om at dette arbeidet også skal inkludere uttransportering av asylanter. Det er en arbeidsgruppe som nå har avgitt sin første innstilling om en mulig anbudsordning for bruk av private under politiets ledelse ved fangetransporter. Gruppen er nå i full gang med å se på arbeidet som knytter seg til lignende ordninger i forbindelse med uttranspotering av asylanter, og som en prøveordning. Dette kommer i tillegg til vedtak som er gjort her i Stortinget tidligere.

Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 6.