Øyvind Korsberg (FrP): «Jeg viser til tidligere spørsmål om utredning av konsekvensene av helårig petroleumsvirksomhet i de nordlige havområder. Svaret var at utredningen skulle være sluttført våren/sommeren 2003. Det ble også svart at avklaring var viktig for selskapene for å få rammebetingelser som sikrer langsiktighet for videre aktivitet. Nå har statsråden meddelt selskapene at dette vil ta mye lengre tid, til tross for at konsekvensutredningen er avsluttet.

Hva er årsaken til Regjeringens helomvending i denne saken?»

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg gav i forbindelse med et foregående spørsmål, fra representanten Sørensen, en omtale av arbeidet med utredningen av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten–Barentshavet. Gjennom det nevnte arbeidet ønsker Regjeringen å få et godt og sikkert beslutningsgrunnlag før vi kan konkludere om det er riktig å gå videre med helårig petroleumsvirksomhet i de nordlige havområdene.

I det svaret jeg gav representanten Korsberg 20. mars i år, signaliserte jeg at utredningen ville være ferdig våren/sommeren 2003. Denne tidsplanen er blitt noe forskjøvet, men det ligger likevel an til at utredningen kan oversendes Regjeringen i løpet av høsten 2003.

I Sem-erklæringen sier Regjeringen at inntil konsekvensutredningen av helårig petroleumsaktivitet i området Lofoten–Barentshavet, forkortet ULB, er ferdigstilt, blir det ingen ytterligere petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Regjeringen står fast på dette standpunkt.

Oljeindustrien er selvsagt opptatt av å komme hurtig i gang med aktivitet i dette havområdet, men Regjeringen ønsker altså å ha et godt beslutningsgrunnlag før eventuell beslutning om petroleumsaktivitet i dette området kan fattes.

I forbindelse med høringen av forslaget til ULB har man imidlertid i flere av høringsuttalelsene uttalt at utredningen av helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten–Barentshavet ikke er et tilfredsstillende grunnlag for å ta beslutninger om framtidig olje- og gassvirksomhet i nordområdene.

Det hevdes også at disse beslutningene må avvente den etterfølgende forvaltningplanen for Barentshavet, som også vil omfatte miljøpåvirkningene fra fiskeri, havbruk, sjøtransport og ytre påvirkninger.

Regjeringen vil nå avvente sluttføringen av ULB før vi konkluderer endelig om hvilke beslutninger vi vil ta på basis av dette dokumentet, og hvilke beslutninger som må avvente den helhetlige forvaltningsplanen.

Det avgjørende for meg er at vi har et tilstrekkelig faglig grunnlag for å kunne si at de aktuelle aktivitetene kan gjennomføres på en forsvarlig måte uten å skade miljøet på det tidspunktet vi gir vår tilslutning til slike aktiviteter.

Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er enig i at man må ha et sikkert og godt beslutningsgrunnlag, og da kan man jo stille spørsmål om hva som har vært beslutningsgrunnlaget tidligere innenfor norsk olje- og gassvirksomhet.

Jeg registrerer også at statsråden ønsker at Statoil og Norsk Hydro skal delta i Barentshavet på russisk side. Da vil jeg stille et spørsmål til olje- og energiministeren: Hvilken miljøkonsekvensutredning er foretatt på russisk side når det gjelder hensynet til miljøet innen olje- og gassutvinning? Vi kjenner alle til de miljøtiltak Norge har vært inne i på landsiden, med flere hundre millioner kroner når det gjelder tiltak mot forurensing fra bl.a. Nikel.

Statsråd Einar Steensnæs: Det er nok slik at det russiske regelverket, både for oljevirksomhet og det som regulerer hensyn til miljø, på ingen måte har de samme føre var-prinsippene nedfelt som det vi har lagt til grunn for norsk petroleumsvirksomhet og miljøhensyn. Derfor er det viktig for oss at vi har en tett energidialog med Russland, og det har vi klart å etablere. Jeg ser det som veldig viktig både for industriell aktivitet, selvfølgelig, for de selskapene representanten Korsberg nevnte, og også for å kunne ha en teknologioverføring og for en harmonisering av regelverket mellom våre to land, slik at en eventuell russisk petroleumsvirksomhet i Nordvest-Russland vil være innenfor rammen av det vi anser for å være forsvarlig. En harmonisering av regelverket er et mål, men jeg innser selvfølgelig at det er et stykke fram. Men i lys av den energidialogen vi har opprettet, er det et håp om at vi kan få dette til.

Øyvind Korsberg (FrP): Det var mange fine ord, mange gode ønsker og mye håp, men realiteten er vel en helt annen når det gjelder Russland. Jeg vil bare minne statsråden om at Norsk Hydro har vært der i 14 år uten å ha fått noe særlig uttelling. Statoil har også prøvd å få innpass, uten å få noe særlig uttelling. Jeg synes det er betenkelig at det fra norsk side satses på én side av grensestreken i Barentshavet og ikke på den andre siden.

Norge er et av de land som har de strengeste miljøkravene når det gjelder olje- og gassutvinning. Dette vil få stor betydning for industrien med fare for tap av arbeidsplasser. Olav Fjell i Statoil har sagt at det blir en halvering av letekostnadene dersom det ikke blir leting i Barentshavet. Situasjonen er vel også den samme for de andre selskapene. Legger statsråden vekt på disse uttalelsene om fare for tap av norske arbeidsplasser og helt nødvendig kompetanse, som blir svært vanskelig å bygge opp igjen?

Statsråd Einar Steensnæs: Regjeringen legger til grunn en langsiktig og mest mulig stabil aktivitet i petroleumsvirksomheten. Det betyr at vi ønsker å møte næringens forventninger med å tilby prospektive arealer og interessante oppgaver som kan tiltrekke seg ikke bare de to norske selskapenes interesse, men også internasjonale oljeselskapers interesse. Den interessen er ikke bare knyttet til Barentshavet, hvor det er boret 60 hull, hvorav halvparten har vært tørre, og som kommer på en klar tredjeplass når det gjelder forventninger til ressurser i forhold til Norskehavet og Nordsjøen. Regjeringen ønsker altså et skikkelig beslutningsgrunnlag for det den ønsker å få til.

Så må jeg minne representanten Korsberg om noe, siden han ønsket å minne meg om et forhold, nemlig at det har skjedd mye i russisk politikk og lovgivning som virker lovende med hensyn til å kunne håpe på en norsk industriell medvirkning, og som også gjør næringsaktiviteten mer forutsigbar i forhold til rammevilkår og skatt. Det åpner veldig interessante muligheter.