Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg har følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

«Olje- og energidepartementet har i brev av 12. juli fastlagt at kun Nyhamna skal konsekvensutredes vedrørende ilandføring av gass fra Ormen Lange-feltet. Dette skjer på tross av spesifikke råd fra Miljøverndepartementet, SFT, Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning om at Tjeldbergodden-alternativet, bør utredes fullt ut på linje med Nyhamna.

Hvorfor har ikke Regjeringen sørget for full likeverdig utredelse av to alternativer, slik at Stortinget får en reell valgmulighet?»

Statsråd Einar Steensnæs: Norsk Hydro har som utbyggingsoperatør for Ormen Lange gjennomført en vel to år lang prosess for å identifisere det mest egnede stedet for en eventuell ilandføring av gassen fra dette feltet. Opprinnelig var det 14 steder under evaluering. I siste fase av stedsvalgsprosessen ble fire steder videreført med økt detaljeringsgrad og omfang, herunder bl.a. Nyhamna og Tjeldbergodden. Det har vært gjennomført omfattende utredninger, bl.a. av tekniske, økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige forhold. Det ble gjort stedsspesifikke vurderinger og tilpasninger av landanlegget på hvert av disse fire stedene. Herunder ble mulige gevinster ved å samlokalisere med eksisterende anlegg og infrastruktur på Tjeldbergodden vurdert. På bakgrunn av de gjennomførte studiene kom rettighetshaverne fram til at Nyhamna var det beste ilandføringsstedet.

Tjeldbergodden-alternativet skilte seg ut som vesentlig dyrere enn de tre øvrige stedene, hovedsakelig på grunn av høye investeringer knyttet til lengre rørstrekninger både for rør fra feltet til land og eksportrør fra land til markedene. I henhold til tall fra Norsk Hydro er det om lag 1,5 milliarder kr høyere investeringskostnader for prosjektet ved ilandføring til Tjeldbergodden enn til Nyhamna. Driftskostnadene ble også estimert til å være høyest på Tjeldbergodden, bl.a. på grunn av høyere energiforbruk for anlegget for å kunne sende salgsgassen sørover til markedene. Operatørens tall viste samlet 1,9 milliarder kr høyere nåverdi av prosjektet med et landanlegg på Nyhamna enn et landanlegg på Tjeldbergodden.

I henhold til tall Olje- og energidepartementet har fått oppgitt fra Norsk Hydro, ville konsekvensutredning av flere steder enn ett sted påføre partnerskapet i størrelsesorden 150 mill. kr i økte kostnader. I tillegg til dette kommer kostnader som følge av utredninger av kraftlinjer på flere steder.

Det er riktig som representanten Vaksdal påpeker, at Miljøverndepartementet så det som en fordel dersom Tjeldbergodden og Nyhamna ble utredet på lik linje i konsekvensutredningen. Samtidig bad Miljøverndepartementet om en grundig redegjørelse i konsekvensutredningen av de utredninger og vurderinger som lå til grunn for stedsvalget, dersom konsekvensutredningen kun skulle omfatte Nyhamna.

På bakgrunn av den store kostnadsforskjellen mellom alternativene som jeg her har gjort rede for, fant jeg det ikke hensiktsmessig å pålegge videreføring av utredningen av Tjeldbergodden. Jeg vurderer det som riktig at selskapene kan sortere ut alternativer som er mindre aktuelle enn andre, på bakgrunn av f.eks. betydelig høyere kostnader. En videreføring av flere utbyggingsalternativer helt fram til stortingsbehandling ville medføre ytterligere kostnader og være svært krevende organisasjonsmessig.

Jeg må be om å få avslutte svaret; det er noen linjer til. – Takk, president!

Departementet har i samsvar med Miljøverndepartementets ønske pålagt Norsk Hydro å gjøre grundig rede for stedsvalgsprosessen.

Ormen Lange-feltet vurderes utbygd enten som en ren offshore-utbygging eller med et undervannsanlegg til havs og behandlingsanlegg på land. Rettighetshaverne har lagt opp til at utbyggingsløsningen skal velges etter en sammenlikning av disse to alternativene. Det er avgjørende for å sikre et riktig valg at den beste utbyggingsløsningen for hvert av de to konseptene sammenliknes.

Jeg har for min del inntrykk av at den pågående prosessen for vurdering av utbyggingsløsninger både er grundig og ryddig. Interessentskapet står bak beslutningen om å bare utrede ett landalternativ, og det vil ikke være investeringsvilje for Tjeldbergodden-alternativet. I løpet av desember d.å. planlegger rettighetshaverne å velge utbyggingsløsning. Jeg vil følge denne prosessen meget nøye.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er jo kjent at Tjeldbergodden ble valgt bort av operatører, basert på en investeringskostnadsforskjell på rundt 1 milliard kr – eller 1,5 milliarder kr, som statsråden nå bekreftet. Dette ligger likevel godt innenfor de 3 milliarder kr i usikkerhetspåslag i beregningene som forelå da beslutningen ble tatt.

I tillegg vet vi at Nyhamna representerer «a green site» hvor man ikke vet omfanget av arkeologiske verdier, og dette øker risikoen med Nyhamna. Mye taler for at kostnadsforskjellen i seg selv ikke tilsier at dette alternativ er betydelig billigere, og dermed utelukker alle andre alternativ. Var departementet klar over dette da konsekvensutredningsprogrammet ble fastlagt?

Presidenten: Taletiden er nå ett minutt.

Statsråd Einar Steensnæs: Det vil ikke være riktig å ta usikkerhetspåslaget på 3 milliarder kr til inntekt for at en da også kunne ha utredet Tjeldbergodden. Også Tjeldbergodden måtte ha sitt usikkerhetspåslag, som da ville komme de 1,5 milliarder kr høyere. Vi har heller ikke anledning fra myndighetenes side til å pålegge utbygger kostnader, verken med hensyn til utredning eller investering og drift, dersom ikke staten selv skulle gå inn med midler og støtte dette. Jeg anser at det ikke er aktuelt, og at det ikke er spørrerens intensjon.

Vi har i konsekvensutredningen bedt om at operatøren gjør grundig rede for alle de utredninger og vurderinger som er tatt i forbindelse med valg av ilandføringssted, herunder hensynet til miljø og økonomi, og hvordan en faktisk har kommet fram til de fire alternativene som til slutt var med i vurderingen.

Øyvind Vaksdal (FrP): Ifølge lovverket skal aktuelle alternativer konsekvensutredes. Generell praksis har vært at dersom alle parter er enige om at kun ett alternativ er reelt, så blir bare det utredet. Dersom det derimot er gode grunner til at andre alternativer er aktuelle, skal minst ett av disse utredes. Med de mange innsigelser som er kommet fra de instansene jeg nevnte i mitt hovedspørsmål, mener bl.a. kompetansesenteret for konsekvensutredninger at normal framgangsmåte er å konsekvensutrede alternativet Tjeldbergodden. Hva er grunnlaget for at statsråden nå vil endre praksis med å overse andre aktuelle alternativ?

Statsråd Einar Steensnæs: Min mening er at departementet har fulgt de retningslinjer som er på området, og som representanten nå refererte. I forhold til å ha et reelt alternativ mente vi at en onshoreløsning – en ilandføringsløsning – som et alternativ til offshoreløsning ville gi et nødvendig valg mellom flere alternativ. En skal huske på at på det tidspunktet denne avgjørelsen ble tatt, var det en betydelig kostnadsforskjell mellom ilandføringsalternativet i forhold til offshoreløsningen. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg har håpet på at det skulle være mulig å forsvare en ilandføringsløsning. Jeg har da ment at det mest hensiktsmessige er å konsentrere all oppmerksomhet og all utredning omkring det ene alternativet som kostnadsmessig har vist seg så mye mer gunstig enn alle de øvrige.