John I. Alvheim (FrP): Mitt spørsmål går til den ærede sosialminister:

«I en større kommune er jeg blitt gjort oppmerksom på utlysning av stillinger i helse- og sosialsektoren der de fleste stillinger er utlyst som 10, 20, 30 og 40 pst. stillinger. Til et bokollektiv søkes 6 hjelpepleiere/omsorgsarbeidere, alle i 10,33 pst. stilling. Vi vet dessuten at mange omsorgsarbeidere ønsker seg 100 pst. stillinger.

Hva kan statsråden gjøre med denne ekstreme deltidsproblematikken i omsorgssektoren?»

Statsråd Ingjerd Schou: Representanten Alvheim tar opp et problem som også departementet og jeg er bekymret over.

Mye av personellet i pleie- og omsorgssektoren arbeider deltid. En studie av arbeidstid og undersysselsetting blant hjelpepleiere og omsorgsarbeidere som FAFO nylig har gjennomført, viste at et stort omfang deltidsansettelser har store negative konsekvenser for tjenestekvaliteten og effektiviteten. Deltidsansettelser kan også vanskeliggjøre rekrutteringen og svekker arbeidsmiljøet. 28 pst. av hjelpepleierne og omsorgsarbeiderne i undersøkelsen jobbet deltid og ønsket å jobbe mer. Hovedbudskapet i rapporten fra FAFO er at både arbeidsgivere, brukere og en stor andel av de ansatte vil være tjent med en personalpolitikk som baserer seg på hele stillinger og store deltidsstillinger.

Årsaken til den høye andelen deltidsarbeidende er sammensatt. Det handler bl.a. om kompetanse i forhold til arbeidstidsplanlegging/turnusplanlegging og ledelse. Det handler også til en viss grad om begrensninger i lov- og avtaleverket, og at enkelte arbeidstakere ut fra hensynet til familie og av andre grunner ønsker å arbeide deltid. Blant annet ønsker mange i hele turnusstillinger å arbeide mindre i helger. Dette fører til behov for å fylle opp helgevaktene med deltidsstillinger.

Det er kommunen som arbeidsgiver som har ansvaret for rekruttering, bemanning og organisering av kommunens tjenester. I noen grad er kommunene bundet av rammer som settes av lov- og avtaleverket. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har nedsatt et eget utvalg, Arbeidslivslovutvalget, for å gjennomgå arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Problemstillinger knyttet til skift- og turnusarbeid i pleie- og omsorgssektoren inngår som en del av utvalgets drøftinger. Utvalget skal legge frem sitt arbeid 1. desember 2003. Jeg vil følge arbeidet og oppfølgingen nøye.

Departementet har løpende og formalisert kontakt med Kommunenes Sentralforbund om arbeidet med utfordringene i den kommunale helse- og sosialtjenesten. Jeg vil i samarbeidet fremover også ha stor oppmerksomhet på deres ansvar for situasjonen og for å bidra til å snu utviklingen.

Regjeringen skal våren 2003 legge frem en melding for Stortinget om kvalitet og innhold i eldreomsorgen. I denne meldingen vil jeg gi problemstillingene knyttet til rekruttering, bemanning, turnus og organisering en bred omtale.

Kari Lise Holmberg hadde her overtatt presidentplassen.

John I. Alvheim (FrP): Jeg takker statsråden for svaret. Hun synes å være på linje med meg i at det er svært uheldig med disse lave brøkstillingene i omsorgssektoren, noe som vil gi som resultat at de pleietrengende og særlig de senil demente må forholde seg til langt flere personer enn de burde gjøre.

Slik jeg ser det, vil fjerning av disse små brøkstillingene være et av de viktigste tiltak en kan gjøre for å få til bedre rekruttering av omsorgsarbeidere. Det er jo en håpløs arbeidssituasjon for omsorgsarbeidere som er avhengig av en inntekt en kan leve av, å måtte ta til takke med brøkstillinger helt ned mot 10 pst., og dermed måtte forholde seg til et stort antall arbeidsgivere for å overleve.

Når kommunene praktiserer så små brøkstillinger, skyldes det, tror jeg, i hovedsak at grunnbemanningen er for lav i våre omsorgsinstitusjoner. Det kan i hvert fall statsråden gjøre noe med.

Mitt oppfølgingsspørsmål blir da som følger: Vil sosialministeren gripe inn overfor kommunene og påse at det rett og slett ikke tillates å avertere deltidsstillinger på under 50 pst. i våre omsorgsinstitusjoner? Denne saken har også et viktig likestillingsaspekt.

Statsråd Ingjerd Schou: Dette er et arbeidsgiveransvar. Det ligger til kommunene. Og det burde også være i kommunenes interesse å unngå så mange deltidsstillinger.

Jeg er helt enig med representanten Alvheim i at dette dreier seg om både kvalitet og kontinuitet. Det som er viktig, er at denne type små stillinger ikke må hindre at de som ønsker det og kan, får økt sin deltidsstilling.

Jeg gjentar at dette er et arbeidsgiveransvar. Det tilligger kommunene.

John I. Alvheim (FrP): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Jeg er klar over at administrering og ansettelse av personell og slike ting er et kommunalt ansvar. Men det er mitt ansvar, og det er også sosialministerens ansvar, disse brøkstillingene, som gir som resultat uheldige situasjoner for pasientene og særlig de senil demente, med utagering hvis man må forholde seg til flere personer enn strengt tatt nødvendig.

Jeg ser så alvorlig på dette at det må gjøres noe så raskt som mulig for å få stoppet denne utviklingen, hvor vi ser avertert stillinger helt ned til 5 pst. Vil statsråden, om nødvendig, ta initiativ til å endre loven på dette punkt, slik at man får stoppet den utviklingen som har vært på gang, og som er blitt mer ekstrem for hvert år som har gått?

Statsråd Ingjerd Schou: Dette vil jeg ta opp med KS i de naturlige samtalene som vi har. I tillegg har vi Arbeidslivslovsutvalget, som nettopp også har dette som mandat. Jeg er helt enig med representanten Alvheim. Min holdning er veldig klar: Det bør være størst mulige deltidsstillinger og i de fleste tilfellene også hele stillinger, men det er arbeidsgiverne som må ta ansvar. Men jeg ser også et annet aspekt og en annen vinkel. Det går på rekrutteringssituasjonen, og det er mange som ønsker å jobbe deltid, og som bare kan jobbe deltid, og som ikke ville ha vært i arbeid hvis ikke dette hadde vært mulig. Så det er en vanskelig, kompleks situasjon, men jeg er helt på linje med Alvheim i den overordnede problemstillingen.