Bendiks H. Arnesen (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«Gjennom pressen er det blitt kjent at det har foregått forskjellsbehandling av fiskere som på grunn av sykdom må ut av fisket for en periode. Noen mister kvoten og dermed jobben sin i forbindelse med sykdom, mens andre får den tilbake etter at de har vært syke.

Kan statsråden bekrefte at det er slik, og hva blir eventuelt gjort for å rette på et så urimelig forhold?»

Statsråd Svein Ludvigsen: Forskriftene som har regulert adgangen til å delta i fisket etter torsk i gruppe I, har stilt et krav om tidligere aktivitet for å få delta. Kravet har med hensikt vært satt lavt, og har de siste årene vært at man må ha fisket 15 pst. av kvoten på torsk i ett av de to foregående årene for å få adgang året etter. Kravet til aktivitet er således satt meget lavt, i henhold til de kvoter som mange mener er lave. Likevel har forskriftene hatt en adgang til å gi dispensasjon fra aktivitetskravet i visse tilfeller, bl.a. ved sykdom. Denne adgangen har vært oppstilt nettopp for å ta høyde for at enkelte kunne komme i en situasjon hvor de ikke klarte å oppfylle kravet. På grunn av at kravet til aktivitet har vært satt lavt, har imidlertid dispensasjonsadgangen blitt praktisert strengt.

De som ikke har oppfylt kravet på grunn av sykdom, har normalt måttet vise til sykmelding som har vært av en slik varighet at det har fratatt dem muligheten til å oppfylle kravet om å ha fisket et visst kvantum i ett av de to foregående årene.

I den senere tid har vi lagt om praksis og lempet noe på kravet om at det må foreligge en konkret sykmelding. Vi har lagt til grunn at legeerklæring i spesielle tilfeller kan være tilstrekkelig dokumentasjon på sykdom. Det må understrekes at sakene vedrørende dispensasjon fra aktivitetskravet på grunn av sykdom er kompliserte og har ofte en meget sammensatt problematikk. Det vil derfor være vanskelig å sammenligne sakene med hverandre, som representanten Arnesen viser til med henvisning til presseoppslag i den senere tid.

Ved behandlingen av disse sakene blir det foretatt en konkret og skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle, for å avgjøre om vilkårene for dispensasjon anses oppfylt. Dersom det er sannsynlig at sykdom har forhindret oppfylling av aktivitetskravet, har det gitt grunnlag for dispensasjon.

Til orientering kan jeg også opplyse at jeg fra og med 2002 har fjernet kravet om at man må vise til tidligere aktivitet for å delta i torskefisket. Dette vil bl.a. ha som konsekvens – og det er det representanten Arnesen spør om – at man for fremtiden ikke vil få slike saker som det det blir vist til i spørsmålet fra representanten Arnesen.

Bendiks H. Arnesen (A): Det å bli alvorlig syk er en stor tragedie for den enkelte. Når man i tillegg ikke får tilbake den jobben man har hatt, når man er blitt frisk igjen, blir tragedien på mange måter dobbel. Arbeidslinjen sier jo det motsatte; målet er å få flest mulig fra trygd til arbeid igjen. Derfor må det ryddes opp i slike saker. Jeg er glad for det statsråden her sier. Men i de konkrete sakene som har vært nevnt i avisene og i NRK, registrerer jeg at så ikke har skjedd. I konkrete tilfeller er folk blitt uten jobb på grunn av at de har vært så uheldige å bli syke. Vil statsråden ta tak i disse konkrete sakene og få løst dem, slik at folk, som er blitt friske etter alvorlig sykdom, får kommet tilbake i jobb?

Statsråd Svein Ludvigsen: Den beskrivelsen av konsekvensene av at folk blir syke av å drive et hardt yrke som fiskeryrket, som representanten Arnesen gav, er jeg enig i.

Når det så gjelder den konkrete saken, at noen har mistet muligheten til å fortsette i yrket og har mistet rettigheter på grunn av sykdom, har praksis vært at man måtte kunne forelegge en sykmelding som sannsynliggjorde det. Jeg har, nettopp med henblikk på en imøtekommelse i tråd med det som representanten Arnesen ønsker, endret regelverket etter at jeg kom i departementet.

Samtidig har jeg registrert de utsagn og de saker som har vært presentert i media. Jeg kjenner til at Sivilombudsmannen har behandlet enkeltsaker etter klage, og at Sivilombudsmannens konklusjon i én sak har vært at de ikke har funnet holdepunkter for at departementet på rettslig grunnlag kan kritiseres for avslaget på dispensasjon, og at departementet synes å ha foretatt en forsvarlig vurdering av sakens opplysninger i forhold til forskriftsbestemmelsene som gjaldt på det tidspunktet.

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker igjen for svaret.

At dette regelverket er blitt endret, synes jeg er bra. Men viktigere er det at ingen blir liggende igjen når regelverket er endret, eller henger igjen i det som har vært. Jeg mener at her må det brukes skjønn, og at man må se på den menneskelige situasjonen framfor et rigid regelverk som har vært.

Mitt ønske og min bønn til statsråden er at her må man ta menneskelige hensyn og la folk som så gjerne vil i jobb igjen, og som har båt og bruk og er klare til å sette i gang å fiske, få komme i jobb.

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg ser fristelsen til, både for en statsråd og for andre, i mange saker å kunne foreta en omkamp i forhold til de beslutninger som er fattet enten av den politiske ledelsen som har vært i et departement tidligere, eller beslutninger som er fattet i et direktorat og fattet etter beste skjønn og ut fra det regelverket man har hatt.

Jeg har tatt konsekvensen av at jeg følte behov for å endre regelverket, og det gjelder for de sakene som oppstår nå. Jeg støtter meg også til de saker jeg har gått inn i, og jeg refererte til en konkret sak hvor Sivilombudsmannen har vært inne og foretatt sin vurdering av den beslutning som ble fattet i sin tid, i 1999, i departementet, og at de ikke kritiserer den, men sier at den er foretatt etter et skjønn som er forankret i regelverket. På det grunnlaget har jeg forholdt meg til det.