Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten John I. Alvheim til helseministeren, vil bli besvart av sosialministeren på vegne av helseministeren.

John I. Alvheim (FrP): Mitt spørsmål går til den ærede sosialminister, som besvarer det i stedet for helseministeren:

«Riksrevisjonen har uttalt sterk kritikk for oppfølgingen av psykiatriplanen i departementet. Det er dokumentert at de psykiatriske poliklinikkene kun behandler fra 0,8 til 1,4 pasienter pr. dag, og ventelistene bare øker.

Vil statsråden nå pålegge foretakene større faglig aktivitet ved de psykiatriske poliklinikkene?»

Statsråd Ingjerd Schou: Riksrevisjonen har påpekt svakheter i departementets plankrav til fylkeskommunene. Om departementet i større grad burde detaljstyrt planarbeidet i fylkeskommunene, er imidlertid et spørsmål med flere sider. Over mange år har det kommet signaler fra Stortinget om at staten ikke bør overstyre kommunesektoren. Departementet valgte å avholde møter med fylkeskommunene for å komme frem til enighet om hvilke utbyggingsprosjekter som burde realiseres. Fylkeskommunene har også fått skriftlig tilbakemelding på planene som har vært detaljstyrte. Dette har vært tidkrevende fordi planene var forskjellige.

Tiltak for å styrke tjenesten har vært satt i gang parallelt med planprosessen. Statistikk viser at aktiviteten innen psykisk helsevern for både voksne, barn og unge har økt i takt med økt ressursinnsats. Antall nyhenvisninger til psykisk helsevern har økt betydelig den senere tida, men samtidig har behandlingsaktiviteten holdt tritt med tilstrømmingen av nye pasienter. Det sentrale er ikke antall på venteliste, men faktisk ventetid for behandling.

Produktiviteten i psykisk helsevern for barn og ungdom har økt fra 1,2 til 1,4 tiltak pr. årsverk pr. dag fra 1998 til 2001, en økning på om lag 17 pst. I tjenesten for voksne har antall institusjonsopphold pr. årsverk økt med ca. 10 pst. Det må også sies at det utføres mye arbeid på poliklinikkene, som ikke uten videre blir registrert som konsultasjoner. Produktiviteten synes likevel å være lav både i poliklinikker for barn/ungdom og for voksne. Dette er også dokumentert i flere rapporter tidligere. Som en del av arbeidet med opptrappingsplanen har vi lagt til grunn nye virkemidler for å bedre dette. Det er bl.a. utarbeidet en håndbok i organisering og arbeidsformer i poliklinikker, og departementet har satt i gang et arbeid med gjennomgang av refusjonssystemet for poliklinikkene med sikte på å legge til rette for bedre ressursbruk og økt produktivitet.

Dette viser at det arbeides målbevisst med å styrke tjenestetilbudet innen det psykiske helsevernet, og at noe av den fremstillingen av det psykiske helsevernet som har vært fremme i offentligheten, ikke gir et helhetlig bilde av utviklingen de siste årene. Når det er sagt, er utfordringene fremdeles store. Det er et dilemma at produktiviteten fremdeles er altfor lav ved poliklinikkene. Sykehusreformen legger til grunn en klarere styringsform av spesialisthelsetjenesten. Det er stilt klare krav om forbedringer på dette punkt allerede i styringsdokumentene for 2002 til de regionale helseforetakene. Dette skal følges opp ytterligere i 2003 med klare resultatkrav om en markert produktivitetsøkning i poliklinikkene, slik det også er varslet i St. prp. nr. 1.

John I. Alvheim (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Riksrevisjonen slår fast det mange av oss har sagt i lang tid, nemlig at kart og terreng innen psykiatriplanen ikke stemmer overens. Det er for meg uforståelig at departementet skal bruke hele to år på å godkjenne psykiatriplanene for kommunene og fylkeskommunene, og at departementet frem til dags dato ikke har vært i stand til å skaffe seg den fulle og hele oversikt over situasjonen innen psykiatrien. Det er et faktum, til tross for at vi har hatt en opptrappingsplan innen psykiatri som har vart i flere år.

Mener sosialministeren at den situasjonsbeskrivelse om psykiatrien som fremkommer i statsbudsjettproposisjonen, er korrekt og fyllestgjørende for den situasjonen som de psykiatriske pasientene i dag opplever?

Statsråd Ingjerd Schou: Jeg har først og fremst lyst til å understreke at Riksrevisjonen ikke har uttalt sterk kritikk, men at det derimot er Aftenpostens ord.

Representanten Alvheim og undertegnede er helt enige om at produktiviteten må bedres. Når det gjelder dette, har vi sterke virkemidler nettopp fordi vi eier sykehusene, de regionale foretakene. Tidligere måtte vi i forhold til fylkeskommunen håndtere det på en annen måte. Nå har vi muligheter til å stille krav gjennom styringsdokumentene. Det er gjort allerede for 2002, og det vil følges opp, fordi det er et sterkt behov.

Jeg er helt enig med representanten i at vi må bedre produktiviteten, og det ligger klart inne i oppfølgingsplanen at den skal økes. Det er snakk om en klarere styring, og det er også stilt resultatkrav. Det er en bedring i produktiviteten, men det er ikke nok, og det skal følges opp ytterligere.

John I. Alvheim (FrP): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

En bedring i produktiviteten kan man vel neppe si det er når ventelistene bare øker. Man har dokumentert at man behandler fra 0,8 til 1,4 pasienter pr. dagsverk i de psykiatriske poliklinikkene. Da må noe være riv ruskende galt. Hva gjør alle disse folkene om dagen? Det burde departementet gå inn og kikke på, en må finne ut hvordan arbeidet egentlig foregår i klinikkene. Har de for stor frihet der? Jeg tror det er nødvendig at departementet nå griper inn i forhold til psykiatrien og sørger for en større aktivitet og en større produktivitet når det gjelder pasientbehandlingen. Oppfatter jeg nå statsråden slik at dette vil bli nevnt i det styringsdokumentet som kommer til foretakene fra neste år?

Statsråd Ingjerd Schou: De tallene, fra 0,8 til 1,4, er tall som er hentet fra et brev, antar jeg, til SVs gruppe og gjelder én institusjon, Nic Waal. De faktiske tallene er fra 1 til 3.

Utgangspunktet er at styringsdokumentene inneholder klare krav til en forbedret produktivitet. Jeg har merket meg representantens synspunkter og spørsmål, og vil ta det med tilbake til helseministeren.