Signe Øye (A): Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Nesten annethvert legekontor i Fredrikstad tar mellom 35 og 50 kr for en resept som skal være gratis. Et par legekontor nekter konsekvent å skrive ut medikamenter pasientene bruker jevnlig, uten at vedkommende først kommer til konsultasjon. Noen tar også doble egenandeler dersom pasienten under en konsultasjon tar opp flere problemer. Flere av legene sier at regelverket er uklart.

Hva vil statsråden foreta seg slik at legene følger retningslinjene og pasientene ikke betaler mer enn de skal?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Takstsystemet for legene er et resultat av de årlige forhandlingene mellom staten og Kommunenes Sentralforbund på den ene siden og Legeforeningen på den andre. Forhandlingsresultatet er bindende for den enkelte lege som er medlem av Legeforeningen. Også gjennom de individuelle fastlegeavtalene mellom kommunene og legene slås det fast at denne normaltariffen skal følges. Både Legeforeningen og kommunene har som avtaleparter et selvstendig ansvar for å se til at legene forholder seg til dette.

Av praktiske grunner, og etter Legeforeningens ønske, er det trygden og ikke pasienten som betaler for det som kalles «enkel pasientkontakt, forespørsel, rådgivning ved brev eller telefon». Når telefonkonsultasjon i noen tilfeller resulterer i at legen skriver ut en resept til pasienten, omfattes dette av godtgjøringen for selve kontakten, på samme måte som ved en vanlig konsultasjon. Når pasienten senere henter den ferdig utskrevne resepten på legekontoret, innebærer ikke denne utleveringen noe arbeid som skal godtgjøres særskilt. Dette har nå i flere år vært meget klart presisert i tariffen og er vel kjent blant legene. Men selv om jeg tror det har skjedd en klar forbedring i etterlevingen av bestemmelsen, er det nok fortsatt enkelte leger som har vanskelig for å legge om en gammel og innarbeidet praksis på dette området.

Like klart er det at pasienten ikke kan avkreves mer enn én egenandel for en og samme konsultasjon, uansett hvor mange eller hvor omfattende problemstillinger som tas opp. Jeg tror dette, slik det vel også framgår av spørsmålet, ikke er en særlig utbredt praksis. Derimot kan det nok en og annen gang forekomme at pasienten tar opp så mange spørsmål under konsultasjonen, uten å ha nevnt dem ved bestilling av timen, at legen av hensyn til ventende pasienter finner å måtte foreslå en ny time for å komme gjennom alt. Men normalt vil jeg tro at legen vil strekke seg langt for å yte best mulig hjelp der og da.

Trygdeetaten forvalter refusjonssystemet og legger ned et betydelig arbeid med å kontrollere legenes refusjonsregninger. Etaten er ikke i like direkte inngrep med hva legene krever i egenandel av pasientene. Etaten har likevel den siste tiden i større grad gått inn i dette. Fylkestrygdekontoret i Østfold har her gått i spissen. I den grad ulovlige egenandeler føres opp på kvitteringskortet og dermed inngår i grunnlaget for frikort, har dette direkte tilknytning til trygdens refusjonsordninger. Når oppgjørskontoret oppdager en slik ulovlig takstbruk, sendes det melding om dette til legen med kopi til kommunen, og legen varsles om at en fortsettelse av takstbruken kan få betydning for hans eller hennes avtale med trygdekontoret. Takstsystemet kan nok være komplisert på noen områder. Men både når det gjelder de såkalte telefonreseptene og de tilfeller der pasienten tar opp flere problemstillinger under samme konsultasjon, tror jeg regelverket er klart nok. Jeg vil også nevne at vi ved årets forhandlinger fikk til en regulering av administrative gebyrer og betalingen for diverse forbruksmateriell, for å unngå at pasienten skal stilles overfor klart urimelige, og i noen tilfeller ulovlige, priser.

Når det gjelder fornying av resept, må det imidlertid understrekes at det må være opp til legens faglige skjønn hvorvidt han finner det nødvendig med en konsultasjon eller ikke. Det kan være godt begrunnet, og det er bare legen selv som kan avgjøre det spørsmålet. Med den travle hverdagen de fleste legene opplever, tror jeg de færreste har interesse av å innkalle pasienten til en konsultasjon som reelt sett er unødvendig.

På bakgrunn av den oppmerksomhet avtalepartene har rettet mot disse problemstillingene, trygdeetatens økte innsats og pasientens økte forbrukermakt gjennom fastlegeordningen, hvor man faktisk kan bytte lege hvis man er misfornøyd, ser jeg optimistisk på mulighetene for å oppnå størst mulig ryddighet i legenes omgang med egenandelene. Departementet vil for sin del følge opp dette, bl.a. i kontakt med partene i takstforhandlingene.

Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Det virker på meg, selv om statsråden sier at han vil følge dette opp, at man er litt defensiv i forhold til at det her skjer en del ting som er ganske uakseptable. For Arbeiderpartiet er det i hvert fall veldig viktig at vi ivaretar den svake part, og den svake part her er pasienten. Det er jo ikke slik at enhver pasient kan ta en diskusjon med sin lege om takstsystemet. Det er selvsagt for komplisert.

Nå er det slik at dette som er avdekket i Fredrikstad, gjelder bare en kommune. Likevel betyr dette ganske mange penger for pasientene. Spesielt ille er det for kronikerne, som er storforbrukere av legetjenester og som kanskje oppsøker lege mange ganger med samme spørsmål. Derfor vil jeg spørre statsråden: Mener statsråden at det er sannsynlig at dette problemet som har kommet fram i Fredrikstad, og som er stort, gjelder for hele landet?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det framgikk av mitt første svar at min vurdering er at med et så klart og tydelig regelverk som jeg mener vi har, og med den kunnskap om regelverket som er til stede hos partene, bør ikke dette være noe omfattende problem. Men det som er avdekket i Fredrikstad, og som Fylkestrygdekontoret i Østfold har gått tungt inn i, tilsier at både trygdeetaten og departementet som part i takstforhandlingene bør ha et våkent blikk i oppfølgingen av dette. Det vil vi ha.

Hensynet til den svake part, som representanten Øye pekte på, er selvfølgelig veldig viktig her, men det er også viktig at det skal være en ryddig praktisering av et regelverk som involverer ganske store ressurser av samfunnets felles ressurser.

Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er positivt at statsråden nå sier at man vil gå noe nærmere inn i dette. For selv om Østfold har vært et av foregangsfylkene i landet, er det faktisk slik at selv om de der har tatt stikkprøvekontroller som skulle forhindre at avtaleverket ikke ble overholdt, har det skjedd ganske mange feil innenfor Fredrikstad kommune som Fredrikstad-pressen nå har tatt tak i.

Nå sier fylkesdirektøren at de vil granske egenandelskortene. Om det gjelder alle, vet ikke jeg. Men det betyr i hvert fall at de går et skritt lenger, og at de stikkprøvekontrollene som de gjorde, ikke var gode nok.

Når det gjelder fastlegeordningen, er jeg tilhenger av den. Jeg mener at vi ikke skal måtte skifte fastlege selv om legen driver en gammel og innarbeidet praksis, og at vi ikke kan akseptere at det skjer.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg tror representanten Øye og jeg er helt enige om at en praksis i strid med den tariffen som partene og den enkelte lege er både moralsk og juridisk forpliktet på, er uakseptabel og må slås ned på i den grad man klarer å avdekke det. Det er eksempelet fra Østfold et uttrykk for.

Og som sagt: Vi vil fortsette å foreholde partene i takstforhandlingene dette, og vi vil støtte det økte fokus som trygdeetaten har på dette. Jeg vil også ta opp med Rikstrygdeverket hvorvidt erfaringene fra Østfold tilsier at Rikstrygdeverket bør revurdere sine kontrollstrategier.