Hill-Marta Solberg (A): «Den 18. juli 2002 sank en islandsk tråler utenfor Ballstad i Vestvågøy. Om bord er det betydelige mengder olje og frossenfisk. Den 22. august påla SFT rederiet å heve havaristen innen 15. oktober pga. forurensningsfaren. Miljøverndepartementet endret kravet til kun å fjerne oljen innen 15. oktober og å heve havaristen innen 1. mai 2003. Hittil har intet skjedd. Havaristen representerer en betydelig forurensningsfare i et sårbart område.

Hva vil statsråden gjøre for å få fjernet forurensningskilden snarest mulig?»

Statsråd Børge Brende: Det islandske skipet «Gudrun Gisladottir» grunnstøtte den 18. juni 2002 ved innløpet til Nappstraumen i Vestvågøy kommune i Lofoten. Morgenen etter sank skipet på ca. 40 m dyp. «Gudrun Gisladottir» hadde under havariet både frossen sildefilet, opptil 800 tonn, og oljeprodukter om bord.

Den største umiddelbare faren for forurensning fra skipet er knyttet til oljen. Akutte utslipp av olje vil representere en betydelig miljøtrussel for sjøfugl, nærliggende oppdrettsanlegg, sårbare strandområder og friluftsliv. Det er derfor viktig, bl.a. på bakgrunn av værforholdene i Lofoten, at faren for oljeforurensning fra havaristen fjernes så raskt som mulig. Fiskelasten utgjør også en forurensningsfare, men vurderes å utgjøre en mindre akutt miljøtrussel.

Rederiet er ansvarlig for den forurensningsfare som skipets olje og last utgjør. Miljøverndepartementet påla rederiet, som det vises til i spørsmålet, i klageavgjørelse av 20. september 2002, å tømme havaristen for olje innen i går, 15. oktober 2002. Videre ble fristen for å heve og fjerne hele vraket satt til 1. mai 2003.

Etter at departementet fattet sitt vedtak, har rederiet overdratt vraket til et bergingsfirma. Rederiet er imidlertid fortsatt ansvarlig i forhold til departementets pålegg. Bergingsfirmaet har nå presentert planer for å fjerne oljen sammen med hele vraket i høst. Det er positivt at de ønsker å fjerne hele vraket, men disse planene må dokumenteres bedre for at Statens forurensningstilsyn skal kunne vurdere om den planlagte hevingsoperasjonen er gjennomførbar innen kort tid og forsvarlig ut fra miljøhensyn.

Statens forurensningstilsyn vil sørge for at både planleggingen og gjennomføringen av selve hevingsoperasjonen følges nøye og vurderes grundig. Dersom det viser seg at rederiets planer ikke er gjennomførbare, er det viktig at ingen tid går til spille, og at en statlig aksjon for å tømme oljen om bord iverksettes umiddelbart. Jeg har derfor bedt SFT starte nødvendige forberedelser til en slik statlig aksjon parallelt med at bergingsfirmaets hevingsplaner følges nøye.

Rederiet har nå hatt tre måneder på seg til å fjerne vraket, uten å ha foretatt seg noe. Departementet avgjorde klagen fra rederiet raskt, og det er svært viktig at rederiet i slike situasjoner tar ansvar, følger opp gitte vedtak og rydder opp etter seg.

Hill-Marta Solberg (A): Jeg takker for svaret og er glad for at miljøvernministeren er så engasjert i å få denne saken løst.

Det er ingen tvil om at rederiet har spekulert i å la båten ligge. På grunn av forsikringsbestemmelsene er det slik at rederiet faktisk tjener penger på å la båten ligge fremfor å heve den. Og ved det eierskiftet som har funnet sted, gis det også en mulighet for ytterligere å trenere saken.

Mitt spørsmål er: Kan statsråden forsikre at det ikke vil bli gitt frister utover dem som allerede er satt når det gjelder kravet om å få hevet fartøyet?

Statsråd Børge Brende: Regjeringen vil ikke utsette fristene som er satt, nemlig at skipet i går skulle vært tømt for olje. Skipet skal tømmes for olje umiddelbart. Det rederiet nå gjennom bergingsselskapet har lagt på bordet, er en plan for å heve hele skipet med 800 tonn sild og olje. Disse planene må SFT gå nøyere igjennom. Man er ikke fornøyd med planene slik de foreløpig foreligger, men man skal ha en dialog de nærmeste dagene. Hvis man ikke kommer til enighet og får gjennomført dette meget raskt, vil staten tømme skipet for oljen, som er den akutte forurensningsfaren. Derfor bad jeg SFT i går om parallelt med den dialogen de har med selskapet for å få hevet hele skipet, som selvsagt er det beste, å planlegge for at staten skal tømme det for olje. Så hvis vi ikke kommer til enighet med rederiet om en heving, at den ikke tilfredsstiller de miljøkrav og sikkerhetskrav vi stiller, vil vi måtte tømme det.

Hill-Marta Solberg (A): Jeg skjønner på statsråden at det er knyttet betydelig usikkerhet til de planene som den nye eieren har skissert for hvordan vraket skal heves. Det er bra at statsråden har satt i verk tiltak for at myndighetene skal ta ansvar for å få tømt fartøyet for olje. Mitt spørsmål er: Er det helt uaktuelt at myndighetene også kan ta ansvaret for å få hevet fartøyet og så sende rekningen til eieren?

Statsråd Børge Brende: At forurenser betaler, er et prinsipp som gjelder også for dette området. Det er rederiets ansvar å få tømt skipet og få hevet det. Det har vi gitt pålegg om. Vi har gitt dem et pålegg om å tømme det for olje innen 15. oktober. Den fristen er oversittet av rederiet, og derfor starter vi nå planleggingen av en statlig aksjon. Samtidig sier rederiet at de vil heve skipet. Der har de en frist til neste år. Grunnen til at vi delte denne fristen i sin tid, var at det viktigste var å få tømt vraket for oljen, som er den akutte forurensningsfaren, og at det medfører en ikke ubetydelig risiko å få hevet skipet på denne tiden av året. For at man skal kunne gå i gang med disse planene, må vi ha god dokumentasjon og føle oss trygge på at dette blir gjennomført, og at det blir gjennomført på en skikkelig måte.

Jeg hadde denne saken på mitt bord i noen få uker. Jeg bestemte at skipet skulle tømmes, og jeg bestemte at det skulle heves. Det er faktisk en veldig offensiv holdning i forhold til denne type skipshavari, også offensiv i forhold til den praksis som har vært fulgt de siste årene.

Presidenten: Vi går nå tilbake til den ordinære spørsmålsrekkefølgen.

Spørsmål 1 vil bli besvart senere i møtet.