Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Magnhild Meltveit Kleppa til finansministeren, vil bli besvart av kommunal- og regionalministeren som rette vedkommende.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Mange kommunar brukar mykje tid og ressursar på å framskaffa eigedomsopplysningar, m.a. til eigedomsmeklarar. Denne tenesta har kommunane etter gjeldande lovverk ikkje høve til å ta seg betalt for. I ei tid der kommunal økonomi er sterkt pressa, kan ei slik gratisteneste synast noko underleg.

Vil statsråden ta initiativ for å endra forskriftene slik at kommunane kan få dekt dei faktiske utgiftene dei har med slike saker?»

Statsråd Erna Solberg: Det følger av offentlighetsloven at kommunene ikke har anledning til å kreve gebyr for utlevering av eiendomsopplysninger. Bakgrunnen for dette er hensynet til åpenhet i forvaltningen. Opplysninger om fast eiendom skal være fritt tilgjengelige, og da særlig for eieren og andre direkte berørte.

Ved forskrift til offentlighetsloven kan det allikevel vedtas at det kan tas gebyrer. Forskriften skal godkjennes av Justisdepartementet. Kommunal- og regionaldepartementet vurderte i 2000 å forskriftsfeste en begrenset adgang til å kreve gebyr, og et utkast ble i samråd med Justisdepartementet sendt på høring. Forskriften ble imidlertid ikke vedtatt, fordi departementet kom til at en slik forskrift kunne bryte med viktige hensyn til offentlighet. Kommunene ble i april 2001 orientert om dette resultatet. I høringsrunden påpekte Justisdepartementet at gebyr bare ville kunne kreves for direkte utgifter for kopiering. Arbeidsinnsats i kommunene kan ikke dekkes. Et gebyr vil derfor ikke kunne kreves for en vesentlig del av det som er de kommunale utgiftene med dette arbeidet, og sannsynligvis vil inntektene ved det neppe dekke kostnadene ved den enkelte handling, men kanskje være dyrere å drifte enn det man ville fått for den enkelte kopien av dokumentene.

Offentlighetslovutvalget ble opprettet i desember 1999 og skal vurdere offentlighetsprinsippet i forvaltningen. Jeg mener det vil være mest hensiktsmessig å avvente utvalgets konklusjoner før spørsmålet om gebyr for kopiering og utlevering av opplysninger om fast eiendom eventuelt blir tatt opp igjen.

Jeg har lyst til å understreke at når søkeren her påpeker at eiendomsmeglerne skal få eiendomsopplysninger, er det som oftest på vegne av eierne som eventuelt skal selge sine boliger. Det er primært den gruppen som har vært for at det skal være åpenhet og tilgjengelighet knyttet til disse opplysningene. Eiendomsmeglerne etterspør i sjelden grad eiendomsopplysninger hvis ikke de har oppdrag på vegne av eierne.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er ei kjend sak at kommunane no slit med dei oppgåvene dei har, ut frå dei midlane som er til disposisjon. Kutt i tenester er i dag tema i alle lokalsamfunna, og skule og omsorg blir ramma. Då synest det underleg at kommunane ikkje skal kunna ta betaling for tenester som dei påviser at dei både har stort arbeid med og i tillegg har dokumenterte utgifter med. Det er òg slik at i det høyringsutkastet som var ute i kommunane, var det lista opp ei lang rekkje med dokument der departementet føreslo at ein kunne ta betaling.

Mitt spørsmål til statsråden er: Synest ikkje statsråden òg at det er underleg at dei ikkje kan ta seg betalt?

Statsråd Erna Solberg: Det offentlige har en rolle når det gjelder å ha opplysninger lagret om folks eiendomsforhold. I veldig stor grad er dette opplysninger som eiere betaler for i det øyeblikket man lagrer disse opplysningene, f.eks. gjennom relativt store gebyrer knyttet til tinglysning og gebyrer knyttet til transaksjoner av eiendommer. Jeg vil minne om at ved enhver eiendomstransaksjon svares det i dag en dokumentavgift på 2,5 pst. av eiendomsverdien. Det er ikke slik at det offentlige ikke får betalt for å lagre eller for eiendomsopplysninger generelt sett.

Som jeg nevnte i mitt svar, er eiendomsmeglerne pålagt å innhente en rekke opplysninger fra kommunen i forbindelse med salg av eiendom. Vi kan alltid diskutere hvem som burde hatt inntekter og om det er riktig eller ikke, men jeg tror det riktige tidspunktet for å foreta en fornyet vurdering – siden den forrige regjeringen for knapt et år siden vedtok ikke å gå videre på dette spørsmålet – vil være når Offentlighetslovutvalget er ferdig med sin behandling.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Kommunalministeren er kjend som ein statsråd med sterke meiningar når det er noko ho er for. Det synest då noko merkeleg at ein statsråd som er så oppteken av at kommunane skal redusera sine utgifter, ikkje gir noko signal om høve for kommunane til å sikra seg meir inntekter i denne tida. Kommunane påviser både fleire timars arbeid og dokumenterte utgifter.

Det minste ein iallfall kunne venta av kommunal- og regionalministeren, var at ho når dette utvalet har kome noko lenger, kunne signalisera at ho vil stå for ei anna fordeling mellom stat og kommune enn det som er tilfellet no. Ho har sjølv vist vegen: dokumentavgifta. Eg håpar at ho følgjer det opp.

Statsråd Erna Solberg: Jeg er enig med spørreren i at dette ikke bare må ses i lys av de kommunale utgifter som dekkes, men også i lys av hvor mye huseiere, huskjøpere og folk som skal komme seg inn i boligmarkedet, faktisk skal betale av transaksjonskostnader i forhold til det å få seg en bolig. I dag er det en høy dokumentavgiftsbetaling, det er tinglysning på alle dokumentene, og vi betaler også store gebyrer til eiendomsmeglerselskapene for å gjøre disse tjenestene. Der er det heldigvis blitt mer konkurranse de senere årene, slik at man bedre kan velge produkt.

Men jeg er opptatt av at dette i så fall ikke er noe man bare kan analysere ut fra kommunenes behov for dekning av inntekter, men også ut fra hvilket valg av modeller man har i forhold til hvor mange flere utgifter vi skal belaste boligkjøpere og boligselgere med. For det er jo faktisk slik at selv om spørreren stiller spørsmål om eiendomsmeglernes innhenting, så er det en jobb de gjør på vegne av en selger. De utgiftene vil bli overbelastet og gjøre boligkjøp i Norge enda dyrere enn det er.

Presidenten: Da går vi til spørsmål 15.