Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg vil gjerne stille helseministeren følgende spørsmål:

«I en av landets helseregioner har man hatt planer om stengte fødeavdelinger, og man frykter avvikling av et nylig opprettet psykiatrisk senter. Samtidig får vi melding om usikkerhet vedrørende ambulansetjenesten, dens finansiering og ansvar. Etter den nye helselovgivningen er alt dette helseministerens ansvar.

Hvordan vil han sikre at alle livsnødvendige funksjoner og tjenester ivaretas?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Representanten Gløtvold retter søkelyset mot et viktig spørsmål om hvordan livsnødvendige funksjoner ivaretas i de regionale helseforetakene. Det nye foretakssystemet bygger på at det i forhold til foretakene skal skje eierstyring som sikrer at ressursene brukes i forhold til prioriterte helsepolitiske mål. Selv med et desentralisert system for selve oppgaveløsningen krever det sentrale helsepolitiske ansvaret jeg har, at det må være styrings- og oppfølgingssystemer som gir trygghet for at helsetjenesten fungerer i samsvar med helsepolitiske mål og prioriteringer.

I helseforetaksloven er det etablert et system der viktige saker skal bringes opp til departementet for beslutning og dermed også blir politisk vurdert. Samtidig er det viktig at ressursrammene er realistiske i forhold til de målene som er satt. Den gjennomgang vi har hatt av foretakenes ressurssituasjon, medfører at det nå ligger forslag til behandling i Stortinget om tilleggsbevilgning på nærmere 1,8 milliarder kr og i tillegg en låneramme til investeringer på 1 milliard kr.

Jeg skal ikke kommentere disse sidene ytterligere her, men sette søkelyset på den viktige rolle som tilsynssystemet har, altså Statens helsetilsyn og fylkeslegene. Deres arbeid kommer ikke til erstatning for det ansvaret som hviler på Helsedepartementet som eier og på foretakene som utøvere. Disse institusjonene har en viktig tilsynsrolle i forhold til at lovens krav om forsvarlige tjenester oppfylles. Når staten har blitt eier av foretakene, er det særlig viktig at tilsynsarbeidet skjer i en selvstendig og autonom posisjon. Jeg ser på denne tilsynsfunksjonen som et viktig sikkerhetsnett for at lovkrav oppfylles, og at livsnødvendige funksjoner og tjenester ivaretas. Det reduserer på ingen måte det ansvaret som ligger i «linjen», fra eier og ut til regionale helseforetak og lokale helseforetak, men det er et viktig supplement at tilsynsmyndigheten har et kontinuerlig søkelys på tjenestenes forsvarlighet.

Regjeringen vil styrke denne tilsynsfunksjonen, bl.a. ved å foreslå lovendringer som gir tilsynsmyndighetene sanksjonsmidler overfor sykehusene.

Overordnet politisk ansvar for ressursrammen, målrettet eierstyring og tydelig ansvarsplassering i foretakene og et sterkt og uavhengig tilsyn skal samlet sikre forsvarlige helsetjenester.

Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg takker helseministeren for svaret.

Jeg er enig i at en sterk tilsynsmyndighet er viktig. Nå er det imidlertid slik at man har et problem med habiliteten her, etter mitt mening. Når man har et statlig finansiert helsevesen og en statlig styrt og ansvarsbundet tilsynsmyndighet, kan man få en inhabilitetsproblematikk her og et forhold til lojalitet og øverste arbeidsgiver som kan være vanskelig. Derfor håper jeg at det blir brakt klarhet i den selvstendige rollen som tilsynsmyndigheten skal ha, og at også sanksjonsmulighetene kommer, for her skal en statlig myndighet gi sanksjoner til statlig drift. – Det får være nå.

Jeg synes at mankoen i driftsbudsjettene til helseregionene viser at man ikke har sikkerhet for ambulansetjenesten. I Helse Vest mangler de 8 mill. kr til ambulansene. I psykiatriplanen er det sagt at vi skal ha en utbygging bl.a. av distriktspsykiatriske sentre, noe som det nå er reist tvil om i enkelte regioner og fylker. Det har blitt vedtatt planer, men disse er lagt på is eller står i fare for å kunne bli avviklet, som i Helse Nord.

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg ta en del av de påstandene som her kommer.

For det første når det gjelder tilsynsmyndighetenes uavhengighet: Det er ikke noe nytt at Statens helsetilsyn har tilsyn med statssykehus. Det har de hatt før. Det nye er at de får tilsyn med flere statssykehus. Og jeg forsikrer om at Statens helsetilsyn har en fri og uavhengig rolle, og den vil bli styrket når de får sanksjonsmuligheter utover dem de har i dag.

For det andre når det gjelder det representanten Gløtvold kaller «mankoen i driftsbudsjettene»: Ja, vi har nettopp gjort det vi sa til Stortinget at vi skulle gjøre, nemlig gått igjennom driftsbudsjettene og investeringsbudsjettene og foreslått for Stortinget en betydelig styrking av disse. Det ligger nå i Stortingets hender å avgjøre om dette er tilstrekkelig.

For det tredje er det slik at i den samme proposisjonen som vi har fremmet for Stortinget om sykehusøkonomien, har vi gjort det klinkende klart at opptrappingsplanen innenfor psykisk helse skal følges opp, også investeringsplanene. Og vi har nettopp vinklet bevilgningsforslaget slik at hoveddelen av pengene skal gå til å styrke basis i foretakene, som er finansieringsgrunnlaget for psykiatrien.

Så hvis representanten Gløtvold går nærmere inn i den proposisjonen jeg nå har referert til, vil han finne svar nettopp på de spørsmålene han reiser.

Ola D. Gløtvold (Sp): Det står allikevel ikke annerledes til enn at 2,6 milliarder kr var underskuddet og driftsbehovet i fjor, og av det dekker man inn drøyt 1,7 milliarder kr. Og så kommer kravet om effektiviseringsinntjening, innsparing på effektivitet.

Vi vet at en allerede er veldig stresset i forhold til psykiatriutbygging, i forhold til andre viktige medisinske områder og ikke minst i forhold til akuttmedisin. I akuttmeldingen og det som er gjort av utredningsarbeid av SINTEF, sies det at det er behov for 224 mill. kr for at en skal kunne følge opp de intensjonene man har der. De midlene burde egentlig legges oppå det behovet som helseregionene nå har redegjort for, for at man skal kunne ha en rimelig dekning for at akuttmedisinsk beredskap, herunder ambulansetjenesten, blir godt nok ivaretatt. Og det er slik at tiden teller for at liv skal reddes. Det kan skje i morgen så vel som neste år. Jeg mener at noen av disse midlene burde inn nå og ikke først neste år.

Dessuten sitter helseministeren med hovedansvaret her, for å referere til Jan Grund, som er en av ideologene bak den nye organiseringen. Det er klart at da må helseministeren også ta ansvar for at det bevilges nok penger fra Regjeringens side, og ikke bare skyve det over på Stortinget.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det har da virkelig også helseministeren gjort. Jeg har lagt fram en proposisjon for Stortinget med konklusjoner om hva jeg mener bør bevilges for at foretakene skal ha tilstrekkelig økonomisk grunnlag for å gjennomføre sitt oppdrag. Jeg har ikke foregitt Stortinget at det i denne omgang skulle bevilges penger til den oppgradering av de akuttmedisinske tjenestene som ligger i Stortingets behandling av akuttmeldingen. Derimot har jeg varslet Stortinget om at det er foretatt en utredning, som representanten Gløtvold viste til, og at vi vil komme tilbake i budsjettet for 2003 når det gjelder oppfølgingen av det.

Jeg hører det som blir sagt her når det gjelder antydninger om at helseministeren ikke tar ansvar for oppfølging av foretakenes økonomi. Jeg mener at det jeg nå har sagt, viser at slike antydninger faller på sin egen urimelighet.