Sigbjørn Molvik (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål til helseministeren:

«I Aftenposten 18. mai i år refereres en rapport fra Arbeidstilsynet som viser en svært utstrakt bruk av overtid blant sykepleiere ved Akershus universitetssykehus, der det bl.a. framkommer eksempler på opptil 70 timer overtid pr. uke. Det er grunn til å tro at en overdreven bruk av overtid er et generelt problem i norsk helsevesen.

Hva vil statsråden gjøre for å sørge for en betydelig reduksjon i bruken av overtid ved norske sykehus?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Sykehusene har de senere år hatt en vesentlig økning i antall behandlede pasienter. Ventetider og antall pasienter som venter på behandling, er betydelig redusert. Det har medført press på enkelte personellgrupper, særlig grupper det er knapphet på, og det har også hatt en kostnadsdrivende virkning.

En utstrakt bruk av overtid har forekommet ikke bare ved Akershus universitetssykehus HF.

De regionale helseforetakene er gjennom sykehusreformen gitt virkemidler for å samordne virksomheten ved de ulike helseforetakene og dimensjonere aktiviteten i forhold til de rammer de får. Samtidig er det de regionale helseforetakenes ansvar å sørge for at virksomheten i det enkelte helseforetak drives innenfor regelverkets bestemmelser.

Jeg vet at de regionale helseforetakene arbeider aktivt med dette, og at det også er satt i verk tiltak for å avdempe uheldige effekter, slik som utstrakt bruk av overtid er.

Både i Helse Øst og i andre regionale helseforetak foretas det vurderinger av hvilke tjenester som kan etableres i samarbeid med private tilbydere. Situasjonen i det enkelte helseforetak og behovet for eventuelle samordnings- og avlastningstiltak foretakene imellom vurderes. Gjennom en slik styringsmodell har de regionale helseforetakene gode virkemidler for å følge opp dette på tvers av tidligere grenser.

Også på helseforetaksnivå kan man iverksette tiltak mot uheldig overtidsbruk. Ved Akerhus universitetssykehus har man besatt nye stillinger for å begrense dette problemet.

Jeg vil samtidig understreke at virksomheten i de regionale helseforetakene skal tilpasses de økonomiske rammene som Stortinget bevilger. Det er de regionale helseforetakenes ansvar å sørge for at ressursene utnyttes på en optimal måte og gir mest og best mulig pasientbehandling.

Jeg forutsetter at tilsynsmyndigheter, bl.a. fylkeslegene og Arbeidstilsynet, overvåker virksomhetene og tar nødvendig tak i de avvik som måtte forekomme.

I spørretimen den 8. mai orienterte jeg om arbeidet med Regjeringens rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell. Jeg redegjorde bl.a. for hovedfokus i planen, som er hjelpepleiere og omsorgsarbeidere samt sykepleiere. Bedret rekruttering og større grad av stabilitet i stillingene så vel i sykehus som i kommunehelsetjenesten krever medvirkning fra alle aktører med ansvar og myndighet i tjenesten. Som ledd i dette arbeidet har vi derfor innledet samarbeid med Sosialdepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Sosial- og helsedirektoratet, arbeidsgiverforeningen NAVO og de regionale helseforetak. Helsedepartementet ønsker med dette samarbeidet sammen med de berørte departementer og arbeidsgivere å finne fram til mulige virkemidler som kan fremme rekruttering og stabilitet i yrkene. Jeg har tro på at en slik felles satsing og samordning mellom ansvarlige i helsetjenesten vil kunne bedre helsepersonellsituasjonen i sykehusene og i kommunene. Det er det som egentlig ligger i bunnen for det problemet representanten Molvik reiser.

Sigbjørn Molvik (SV): Jeg takker for svaret.

Eksempelet fra Akershus som var gjengitt i Aftenposten, bekymrer meg veldig, ikke minst fordi den omfattende bruken av overtid er utbredt ved de fleste norske sykehus, noe helseministeren også bekreftet i sitt svar. Dette har mange negative konsekvenser. For det første vil bruken av overtid i et slikt omfang kunne gå ut over den enkelte arbeidstakers helse, og den kraftige økningen i sykefraværet i Akerhus tyder jo på det. For det andre vil dette måtte gå ut over kvaliteten på det arbeidet disse ansatte skal utføre overfor pasienter. Og for det tredje må det være en svært dyr og lite hensiktsmessig måte å drive sykehus på.

Det er slik at mange sykepleiere som går i deltidsstillinger, ønsker å jobbe fullt, men får ikke utvidet sine stillinger. Hadde de fått anledning til det, ville etter min oppfatning åpenbart behovet for å bruke overtid blitt redusert.

Hva kan helseministeren gjøre for å rette på dette?

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først si at jeg langt på vei deler de vurderinger som representanten Molvik gir av problemet med utstrakt overtid. All overtid er ikke et problem, det er en nødvendighet for at man kan ta unna topper og kritiske situasjoner. Men systematisk og utstrakt overtid bør man søke å unngå, og jeg har redegjort for hvordan foretakene, også det angjeldende foretak, arbeider med det.

Når det gjelder spørsmålet om hele og delte stillinger, er det min oppfatning at det er ønskelig at en både gjennom administrative tiltak og gjennom de tarifforhandlinger som føres av partene, får til at flere velger større stillinger enn de mange deltidsstillinger og kombinasjoner av deltidsstillinger som helsetjenesten er preget av.

Sigbjørn Molvik (SV): Jeg takker igjen for svaret.

Det er jo sånn at i tilknytning til overtidsbruk er det også en annen utvikling på gang, og det er bruken av vikarbyråer ved sykehusene. Både for å skaffe nok sykepleiere og for å ha en såkalt reserve av fleksibel arbeidskraft øker bruken av slike vikarbyråer ved norske sykehus.

Jeg er klar over at noen arbeidstakere velger å ta arbeid i vikarbyråer framfor å ha fast ansettelse ved sykehusene, fordi det faktisk gir dem bedre lønns- og arbeidsforhold. Slik jeg ser det, er dette likevel en svært bekymringsfull utvikling, ikke minst med tanke på den stabilitet og kontinuitet i pasientbehandlinga som vi trenger.

Hvordan vurderer helseministeren denne utviklinga? Og kommer statsråden til å treffe tiltak som gjør at flere velger å ha fast ansettelse ved sykehusene, slik de fleste egentlig ønsker, framfor å være tilknyttet et vikarbyrå?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg ser på vikarbyråene som et nyttig redskap til å avhjelpe kritiske bemanningssituasjoner, også i norske sykehus. Men det er en dyr løsning, og det er ikke den beste løsningen. Det er ikke slik i Norge i dag at man kan komme inn som sykepleier på en sykehusavdeling og gå rett inn i de oppgavene som ligger der, uten erfaring og opplæring nettopp i den type arbeid. Derfor er det ganske krevende, og ofte vil det nok også oppleves som ganske utfordrende for dem som allerede arbeider i den avdelingen, at det leies inn dyre vikarer som de som jobber der fast, må lære opp. Derfor følger jeg denne utviklingen nøye. Jeg har bedt om at mine medarbeidere holder seg orientert om hvordan denne utviklingen er.

Når det gjelder de tiltak som representanten Molvik etterlyser, ligger de kanskje på et annet plan enn det rent administrative. Men ut fra de vurderinger jeg her har gitt, mener jeg det er grunn til å overvåke hvordan denne situasjonen utvikler seg.