Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande spørsmål til helseministeren:

«Statsråden varsla i spørretimen 22. mai ein gjennomgang av den geografiske fordelinga av økonomiske midlar til helseforetaka.

Vil han også ta initiativ til ein gjennomgang for å sikra brukarar og kommunar dialog med foretaka?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er to viktige temaer som tas opp i spørsmålet: brukernes og kommunenes dialog med foretakene. For begge gruppene er det sterke argumenter for at de trekkes inn i dialog med helseforetakene. For meg har det derfor vært viktig at det i de systemer som nå utvikles for foretakene, legges til rette for medvirkning og dialog. Så det korte svaret på begge representanten Meltveit Kleppas spørsmål er: Ja, jeg har gjort det, og jeg vil gjøre det.

Men la meg utdype det noe. For brukerne inneholder helseforetaksloven krav om at brukerne og deres organisasjoner skal gis innflytelse og trekkes inn i dialoger. Dette er fra min side fulgt opp overfor de regionale helseforetakene med krav om at det skal etableres brukerutvalg, og også med krav om at det skal påses at helseforetakene ivaretar dialog og medvirkning i forhold til brukerne og deres organisasjoner. Det er nå etablert brukerutvalg, har jeg fått opplyst, i alle de fem regionale helseforetakene. Jeg har for min del fra andre sammenhenger god erfaring med brukerutvalg, og jeg vurderer derfor dette som et svært viktig tiltak for å få en god og systematisk kontakt med brukerne og deres organisasjoner.

Når det gjelder kommunesektoren, viser jeg til at i forslaget til helseforetakslov ble det foreslått at det i alle de regionale helseforetakene skulle etableres rådsorganer, som bl.a. var ment å understøtte den ønskede kontakten med regionale og lokale politiske organer. Som kjent ble dette ikke vedtatt under Stortingets behandling av loven. Med bakgrunn i at det ikke var aktuelt med denne løsningen har Helsedepartementet arbeidet videre med andre tilnærmingsmåter som kan legge til rette for god dialog med fylkeskommuner og kommuner. Det har også vært dialog mellom departementet og de regionale foretakene om dette. Som et resultat av denne prosessen gikk det 2. mai i år ut et brev fra Helsedepartementet, der det klargjøres at det i alle de fem regionale helseforetakene vil bli etablert kontakt med regionale og politiske organer. Dels er også slikt arbeid allerede i gang. Dermed er det i gang utviklingsprosesser for å sikre at foretakene skal ha den nødvendige dialog med kommuner og fylkeskommuner.

Jeg mener dette er viktig. Kommunene og fylkeskommunene har en viktig ombudsrolle på vegne av befolkningen i sine områder. I tillegg har både kommunene og – særlig – fylkeskommunene et ansvar for samfunnsplanlegging som tilsier at det må være gode arenaer for dialog og kontakt med en så viktig samfunnstjeneste som helsetjenesten og sykehustjenesten er.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er – med rette – uro i mange brukarorganisasjonar og dermed blant mange pasientar i forhold til manglande dialog. Lat meg ta eitt eksempel: Revmatikerforbundet i Rogaland hadde før ein god dialog med fylkeshelsestyret. Dei fekk fortalt om sine behov, og deira positive erfaringar, f.eks. med Revmatismesjukehuset i Haugesund, var viktige for dei vala fylkestinget i Rogaland tok.

Kvar skal dei no gå for å påverka, f.eks. når det gjeld nødvendig vedlikehald av bygningane ved eit sjukehus som er veldig spesielt, men som har ein svært viktig funksjon i forhold til ei stor gruppe kronisk sjuke? Det er vel og bra å gi beskjedar til føretaksstyret om å konsultera brukarane. Meiner statsråden at det erstattar dei folkevalde organa som før hadde ansvar?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Stortinget har vedtatt en ny styringsmodell for sykehusene, og det er selvsagt mitt ansvar å gjennomføre den. Jeg mener at når det gjelder brukermedvirkning, skal ikke det nye foretakssystemet på noen måte stå tilbake for den brukerkontakt som måtte ha vært der før reformen trådte i kraft. Det at foretakene nå i noen måneder har trengt tid til å konsolidere seg, komme i gang og etablere disse ordningene, er ikke et uttrykk for en manglende prioritering av dette. Fra min side er det et dypfølt engasjement fordi jeg tror at sykehusene blir bedre hvis disse brukerutvalgene, systematisk brukerkontakt og brukerundersøkelser fungerer godt. Det vil jeg påse at skjer.

Jeg er helt på det rene med at den folkevalgte styringen av helsesektoren er flyttet inn i denne salen for sykehusenes vedkommende. Men i tillegg til det skal det være en god brukerdialog, og det skal være en god dialog med folkevalgte lokale organer.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er bra at statsråden uttrykkjer engasjement. For min del vil eg understreka den uroa som eg føler i forhold til kronikarane, og vil be han følgja opp. Eg er i så måte ikkje roa av dei svara som helseministeren så langt har gitt på fleire andre spørsmål i denne spørjetimen, for han synest å vera tilfreds med dei midlane som han no har tildelt føretaka. Det er vitterleg eit faktum at her gir føretaka beskjed om kutt i eksisterande tilbod. Det gir endå større grunn til uro når det gjeld kronikarane, for det er ofte dei som kjem i bakleksa. Eg vil be statsråden visa engasjement ikkje berre i ord, men òg i handling, og då må han gjera langt meir enn han har gjort til denne tid med å setja seg inn i korleis kronikarane no opplever den faktiske situasjonen i forhold til føretaka.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg hører representanten Meltveit Kleppa mener at jeg ikke vet nok om kronikernes hverdag, og det kan godt hende. Jeg tror det er vanskelig å sette seg skikkelig inn i det, uten at man har vært der eller har vært veldig nær slike mennesker i det daglige. Så det skal jeg legge meg på minne.

Men når det fremstilles slik at jeg som helseminister er såre fornøyd med de midler sykehusene er tildelt for inneværende år, er svaret på det at det er jeg ikke. Derfor har jeg fremmet forslag om betydelige tilleggsbevilgninger, og det forslaget som jeg har lagt fram for Stortinget, står jeg selvsagt bak. Og så er det representanten Meltveit Kleppa og hennes kolleger i Stortinget som skal avgjøre om dette er godt nok, og jeg synes å registrere at man da mener at det ikke er det. Det får vi komme tilbake til i en annen sak i denne sal.

Presidenten: Vi går nå over til spørsmålene 18 og 19.