Rune J. Skjælaaen (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

«I Romerikes Blad 3. mai hevder professor i medisin Jan Eriksen følgende: «Syke, gamle pasienter med mange lidelser sendes hjem fra norske sykehus uten å få hjelp fordi de er for kostbare å behandle.» Eriksen begrunner dette med at styrene for helseforetakene kun er opptatt av penger. I tillegg står geriatrisk team for gamle pasienter i fare for nedleggelse av ressursmessige grunner.

Hva vil statsråden gjøre for å motvirke denne utviklingen?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: I min forrige periode som helseminister hadde jeg gleden av å legge fram en stortingsmelding om verdier i helsetjenesten. For meg var det viktig på denne måten å sette søkelyset på hvilke verdier som helsetjenesten skal tuftes på. Jeg er opptatt av at den offentlige helsetjenesten skal baseres på en grunnleggende respekt for individet, og at helsetjenesten skal realisere idealer om befolkningens likeverdige tilgang til viktige helsetjenester, uavhengig av bosted og av økonomiske og sosiale forhold. Med dette som bakgrunn ville det for meg være svært alvorlig hvis det var slik som premissene for spørsmålet antyder:

• at pasienter sendes hjem fordi de er for kostbare å behandle

• at styrer kun er opptatt av penger

• at viktige tiltak for eldre pasienter står i fare for å bli nedlagt

La meg slå fast at den helsetjeneste som Stortinget har vedtatt, ikke skal være slik. Jeg mener at det som er referert her, heller ikke er noen riktig generell beskrivelse av situasjonen.

Foretakenes oppdrag er å levere gode helsetjenester i samsvar med mål og prioriteringer som fastsettes av overordnede politiske organer. Det er ingen tvil om at det nye foretakssystemet er basert på helsepolitiske mål, og at det overhodet ikke er dekkende at det er etablert et system som kun er opptatt av penger. At det settes rammer for ressursbruken, er en del av den samlede styring av offentlig ressursbruk, som naturligvis ikke må utlegges slik at det nå bare er økonomi som er satt i høysetet. Jeg føyer også til at bevisst og effektiv ressursbruk ikke må gjøres ensbetydende med pasientfiendtlige tiltak – tvert imot kan effektiv bruk av ressursene gjøre at flere får tilgang til helsetjenester. Og noe av det pasienter reagerer på når de er på sykehus, er ofte dårlig organisering og utnyttelse av ressursene.

Naturligvis er det en sammenheng mellom foretakenes økonomi og hvilke helsetjenester som kan ytes. Jeg har allerede i flere svar i denne spørretimen vist til den gjennomgang som Regjeringen har gjort, og de forslag som ligger til behandling i Stortinget. Det ligger nå i Stortingets hender å avgjøre hva som skal skje i forhold til det.

De fem regionale helseforetakene som har som hovedoppgave å sørge for at innbyggerne i regionene får nødvendig helsehjelp, har seks overordnede målsettinger å holde seg til: De skal fremme folkehelsen for å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemming. De skal bidra til å sikre kvalitet i tjenesten, et likeverdig tilbud, god ressursutnyttelse, et tjenestetilbud tilpasset pasientenes behov og et tjenestetilbud som er tilgjengelig for pasientene.

Tilbudet til en rekke pasientgrupper vil verken være hensiktsmessig eller forsvarlig uten at det skjer et direkte samarbeid med primærhelsetjenesten. Samarbeidet med kommunene tror jeg er noe av det mest sentrale når det gjelder geriatriske pasienter, og det er noe som vi fra departementets side følger tett opp i forhold til foretakene. Det er et mål at pasientene i størst mulig grad skal oppleve behandlingstilbudet som et hele, ikke som et oppstykket system, fordi ansvaret er hjemlet i ulike institusjoner og på ulike nivåer. I lovverket er dette forholdet tatt opp flere steder, bl.a. når det gjelder krav til en individuell plan for pasienter med sammensatte og langvarige behov.

Rune J. Skjælaaen (Sp): Jeg takker helseministeren for svaret. Jeg er også glad for at han understreker de verdiene som ligger til grunn for vårt helsevesen.

Når det gjelder mitt eget hjemfylke – Helse Vest, Helse Bergen og Haukeland sykehus – tvinger faktisk ressurssituasjonen helseforetakene til å foreta store nedskjæringer i inneværende år. På Haukeland sykehus snakker vi i år – selv med de påplussingene som er varslet – faktisk om et kutt på 150 mill. kr. Samtidig vet vi at det på Haukeland sykehus i Bergen er planer klare for en slagpost og for rehabilitering, men det er ikke midler til investering, og det er ikke midler til drift. Og tanken om å skulle bygge opp videre – og bedre – tilbud f.eks. innenfor geriatri ved Haukeland Sykehus, kan en bare se langt etter.

Mener helseministeren at det er viktig at også de eldre, med sammensatte lidelser, kan få et optimalt behandlingstilbud i den forstand at de blir utredet tilstrekkelig, slik at de kan bli fulgt opp både i sykehus og av kommunehelsetjenesten hjemme?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har aldri forsøkt å skape det inntrykk at en statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten skulle løse alle problemer i sykehusene, problemer som er velkjente over mange år. Tvert imot har jeg blitt kritisert for at jeg har vært for beskjeden i mine ambisjoner i forhold til hva som reformen skulle utrette i løpet av de nærmeste to årene. Men jeg mener at reformen skal gi et grunnlag for å ta tak i de viktigste utfordringene både når det gjelder investeringer og drift, ikke minst når vi får det nye systemet for investeringer i sykehusene på plass fra neste år. Det har vært forutsetningen hele tiden at det skal komme fra 2003.

Til representanten Skjælaaens spørsmål vil jeg si at ja, det er viktig. Det er særlig viktig at de svakeste pasientgruppene – deriblant hører syke eldre – blir prioritert og tilgodesett i en samlet helsetjeneste. Det er viktig for meg som helseminister å se til det.

Rune J. Skjælaaen (Sp): Jeg takker også for det svaret og hører de gode intensjonene. Men situasjonen i sykehusene er faktisk ikke sånn at sykehusene og helseforetakene kan prioritere denne gruppen, fordi akuttfunksjonen osv. krever veldig mye.

Jeg har lyst til å utfordre helseministeren og spørre om han har tenkt tanken å opprette sykehus nettopp for denne type pasienter som krever et lavere nivå rent behandlingsmessig, men som trenger behandling, såkalt halvannenlinjetjeneste – for sykehjemmene er jo ikke i stand til å behandle.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil bare si at en stor del av øyeblikkelig hjelp-funksjonen i sykehusene gjelder nettopp denne gruppen mennesker, slik at det å sette øyeblikkelig hjelp opp mot behandling av eldre, blir ikke riktig.

Men jeg er faktisk opptatt av at vi kan få til flere slike halvannenlinjetjenestetilbud. Vi gjør noen grep i den sykehusproposisjonen som Regjeringen la fram 3. mai i forhold til behandling av cellegiftpasienter og dialysepasienter, og vi har oppnevnt et utvalg – som skal jobbe gjennom dette året og ved utgangen av året levere sin innstilling – som skal se på finansieringen av sykehustjenestene. Det utvalget er nettopp bedt om å se på finansieringen av halvannenlinjetjenesten, som skal legge et grunnlag for den type tjenester som representanten Skjælaaen her etterlyser.