Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:

«2002 er utropt til «Landbrukets brannvernår». Gjennom eit nært samarbeid mellom m.a. landbruket, forsikringsselskap, elbransjen og offentlege tilsynsorgan vert det gjennomført ulike tiltak for å førebyggja brann. I 2001 vart skadane som følgje av brann i bustad rekna til 1,8 mrd. kr. 61 liv gjekk tapt. Halvparten av brannane skuldast truleg manglande kvalitet i elektriske anlegg.

Vil statsråden ta initiativ til eit samarbeid for eit brannvernår for bustader etter modell frå Landbrukets brannvernkomité?»

Statsråd Victor D. Norman: Boligbranner utgjør et stort samfunnsmessig problem i tillegg til at det skaper tragedier for enkeltpersoner. Statistikk fra Direktoratet for brann- og elsikkerhet viser at det var 65 omkomne ved branner i 2001, av disse 56 ved branner i boliger. Norske forsikringsselskap betalte 3,2 milliarder kr i erstatninger etter boligbranner.

Branner har både tekniske og menneskelige årsaker. Røyking, bar ild, elektrisitet og feil bruk av elektrisk utstyr er blant de hyppigste årsakene. Innsatsen for å forebygge boligbranner har derfor særlig vært rettet mot holdningsskapende arbeid og enkle tiltak som folk flest kan utføre selv.

Fra begynnelsen av 1990-tallet har sentrale myndigheter i nært samarbeid med kommunale brannvesen, lokale eltilsyn, Norsk brannvernforening, forsikringsnæringen, omsorgspersonell i kommunene og flere andre instanser samarbeidet om holdningsskapende tiltak – dels som landsomfattende kampanjer, der man har brukt en rekke ulike virkemidler, som Røykvarslerkampanjen, Brannvernukene og Aksjon boligbrann osv. Disse har vært sterkt medvirkende til at det ikke er gått tapt enda flere liv og at vi ikke har mistet enda større verdier i boligbranner. Fortsatt gjennomføres disse kampanjene hvert år.

I St.meld. nr. 41 for 2000-2001 er det satt som et overordnet nasjonalt mål at det gjennomsnittlige antall omkomne ved brann i bygning skal reduseres betydelig i forhold til gjennomsnittet for perioden 1995–1999. Med betydelig mener man i denne sammenheng minst 10 pst. For å nå dette målet må innsatsen fortsatt konsentreres om forebyggende tiltak i nært samarbeid mellom myndigheter, kommunale brannvesen, lokale eltilsyn osv.

Vi registrerer at antall omkomne i boligbranner varierer noe fra år til år. Det er vanskelig å se hva som er årsakene til disse variasjonene, men vi har ikke en udelt heldig utvikling, for å si det mildt. Det er likevel grunn til å tro at systematisk og langsiktig forebyggende arbeid, med bl.a. holdningsskapende kampanjer, er et viktig virkemiddel. Vi vurderer nå, sammen med samarbeidende instanser, å forsterke innsatsen når det gjelder å forebygge boligbranner. I første omgang har jeg invitert ulike aktører til et møte i juni i år, der vi skal se nærmere på ulike tiltak som skal settes i verk fremover, og som kan gi et tettere samarbeid mellom offentlige og private instanser når det gjelder nettopp brannforebyggende arbeid. I den forbindelse vil jeg også vurdere forslaget fra representanten Kleppa om et brannvernår for boliger. Jeg vil imidlertid understreke at forholdene innen landbruket og for boliger ikke er helt sammenlignbare. For landbruket er det først og fremst aktuelt med tekniske tiltak. Når det gjelder boliger, er det altså først og fremst spørsmål om holdningsskapende arbeid. Men likevel kan det å markere et brannvernår for boliger være en idé som det er all grunn til å vurdere nærmere.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg takkar for svaret.

Det er bra at statsråden vil sjå nærare på ideen om eit eige brannvernår.

NELFO – Sør-Rogaland presenterte nyleg ei undersøking der 45 pst. av dei som vart spurde, visste at det var eigaren som hadde ansvaret for det elektriske anlegget. 30 pst. av dei forbrukarane som budde i bustadar som var mellom 6 og 20 år, hadde ikkje brukt elektrikar. Det synest eg er alarmerande tal i forhold til at kanskje halvparten av brannane skuldast feil på det elektriske anlegget. 67 pst. av husstandane var faktisk òg positive til ein nærare kontroll av sine elektriske anlegg. Det er på bakgrunn av desse tala eg synest det kan vera aktuelt å sjå nærare på eit spesielt år. Så eg vil utfordra statsråden: Kva andre tiltak ser han som aktuelle?

Statsråd Victor D. Norman: Jeg har vært inne på de spesifikke holdningsskapende kampanjene, som i seg selv er veldig viktige. Det å ha et brannvernår tror jeg er noe som det er all grunn til å vurdere. Men vi må huske på at disse målrettede kampanjene rettet inn mot spesielle områder som det er viktig å skape bevissthet om blant folk, i seg selv må være en viktig del av dette arbeidet.

Jeg tror alle former for kunnskap som folk kan få om hva de må være bevisst på, hva som er fareområder, og hva de trenger å få profesjonell bistand til – all form for kunnskap av den typen – er nødvendig hvis vi skal få ned antall boligbranner, og spesielt få ned antall dødsfall knyttet til boligbranner.

Det må være et nært samarbeid mellom private og offentlige aktører, noe som illustreres veldig godt ved dette spørsmålet om de elektriske anleggene. Til syvende og sist blir det et hensiktsmessighetsspørsmål hvorvidt vi ønsker å samle alle disse aktivitetene i et særskilt brannvernår eller ikke.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg deler statsrådens oppfatning av at forholda i Noreg er meir spesielle innan landbruket, og at det her må arbeidast på eit breitt felt, både med bevisstgjering og med auka kunnskap.

Det er likevel interessant å registrera at som mål har denne landbrukets brannvernkomite at alle bønder i løpet av satsingsåret skal gjennomføra minst eitt brannførebyggjande tiltak på garden, og dei har husdyrprodusentane som ei spesiell målgruppe. Og det vert meldt om så god respons at etterspørselen etter brannvarslingsanlegg er langt større enn installasjonskapasiteten. Det er førebudd godt, dette året – denne komiteen har vel arbeidd i tre år. Eg ber statsråden ta med seg erfaringane med landbrukets brannvernår så langt, følgja med på kva som skjer resten av året, og intensivera innsatsen.

Eg registrerer òg at statsråden opererer med langt større tal på skadar og tap av liv enn eg hadde i spørsmålet mitt.

Statsråd Victor D. Norman: La meg avslutningsvis bare takke representanten for forslaget, som jeg synes er et veldig godt forslag, som er verdt å vurdere.

Jeg synes kanskje det er enda viktigere enn selve det konkrete forslaget at oppmerksomheten rettes mot boligbranner og de tragediene det fører med seg. Det er veldig viktig at vi har en løpende bevissthet om dette, og ikke minst er det viktig at vi sørger for at folk flest har en klarere bevissthet om hva de selv må gjøre for å forebygge branner, og enda mer for å forebygge at branner skal ha katastrofale konsekvenser. Jeg tror både representanten Kleppa og jeg er enig i at vi må bruke de virkemidlene som er nødvendige for å skape den bevisstheten. Og jeg vil, som sagt, se veldig nøye på forslaget fra representanten.