Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande spørsmål til utdannings- og forskingsministeren:

«I dag tek mange unge utdanning som styrmenn og maskinoffiserar utan at dei får høve til den praksis som er naudsynt for å løysa ut godkjent sertifikat.

Kva vil statsråden føreta seg for å sikra norsk ungdom ei framtid til sjøs?»

Statsråd Kristin Clemet: Utdanning til skipsoffiserer, maskin og dekk, gis i dag både i maritim teknisk fagskole og i maritim høyskole. Utdanningen gir det teoretiske grunnlaget for å løse sertifikat. Utdanningen følger reglene i Den internasjonale konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk. I konvensjonen er det et krav om at kandidatene skal vise hva de har lært i praksis, og fylle ut en såkalt sertifiseringsbok. Dette skal gjøres etter at den teoretiske utdanningen er ferdig. Det er rederinæringen som må stille slike praksisplasser til disposisjon. Godkjente assessorer om bord må vurdere om kandidatene har tilegnet seg den nødvendige kunnskap.

Det spesielle ved maritim utdanning er at Utdannings- og forskningsdepartementet er ansvarlig for utdanningen, mens Sjøfartsdirektoratet har kontrollmyndighet overfor norske utdannings- og opplæringsinstitusjoner som gir maritim utdanning, og stiller krav til at utdanningen er i tråd med den internasjonale konvensjonen.

Det har vist seg svært vanskelig for uteksaminerte kandidater fra maritim teknisk fagskole og maritim høyskole å få praksisplass etter avsluttet skolegang for å få fylt ut sertifiseringsboken. Dette er egentlig næringens ansvar. Jeg vil ta initiativ overfor Sjøfartsdirektoratet og næringen for å finne en løsning på dette problemet.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg takkar både for ei grei orientering om korleis utdanninga føregår og for at statsråden her vil ta eit initiativ som eg synest er svært nødvendig. Det er nemleg, som statsråden seier, no vanskeleg å få tak i praksisplass. Det blir ei utgift for reiarlaga – både når det gjeld løn til dei såkalte kadettstillingane, og når det gjeld ressursar i forhold til opplæring. Det er ei utgift dei må ta sjølve, og alternativet blir dessverre for altfor mange reiarlag billigare utanlandsk arbeidskraft.

Kan statsråden som ein del av dette initiativet vera villig til å vurdera f.eks. eit lærlingtilskot etter modell frå Danmark, altså ein annan variant av tilskot som ein i dag har til anna fagutdanning?

Statsråd Kristin Clemet: Jeg er ikke beredt til nå å si hva som skal være konklusjonen på en vurdering og en dialog med Sjøfartsdirektoratet og næringen. Jeg kan si at det ligger utredninger på mitt bord vedrørende den maritime utdanningen. Når jeg går inn i dette, bl.a. for å bøte på det som er et åpenbart problem, vil jeg selvfølgelig gjøre det med et åpent sinn. Det ville være feil å si at det ikke er noe man kan vurdere, men jeg vil ikke med det love at jeg skal gå i en spesiell retning. Det viktige må jo være å få løst dette problemet, og jeg vil først gjennomføre dialogen før jeg er beredt til å si hva som måtte være en velegnet løsning.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg hadde heller ikkje venta at statsråden skulle gå rett på og seia ja til andre modellar. Eg veit at somme har bede om at det lønstilskotet som finst i forhold til arbeidsløyse, blir vurdert.

Men i Danmark har dei ei ordning som fungerer godt. I England skal dei ha ei liknande ordning, som altså gir nødvendig rekruttering, der dei som tar den fyrste delen av fagutdanninga, får moglegheit til praksis før dei tek den neste delen.

Eg ynskjer å understreka behovet for å gjera noko, fordi vi her har å gjera med ei næring med rike tradisjonar og med store ringverknader. Eg er veldig glad for at statsråden her vil ta eit nødvendig initaitiv. Kanskje kunne eg utfordra statsråden på tidsperspektivet med omsyn til dette initiativet?

Statsråd Kristin Clemet: Ja, det vil være i relativt nær fremtid, rett og slett fordi det nå ligger noe på mitt bord som gjelder maritim utdanning generelt. Men ellers kan jeg bare si at jeg selvfølgelig er fullt ut enig med representanten Kleppa i at dersom det er slik at Norge har problemer på et område hvor andre land viser at de har greid å løse dem, er det ikke noe som er mer naturlig enn å se hva andre land har gjort som vi eventuelt kan lære av. Det vil det være naturlig å ta med i en vurdering.

Presidenten: Vi går så tilbake til spørsmålene 2 og 3.