Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Britt Hildeng til helseministeren, vil bli besvart av utdannings- og forskningsministeren på vegne av helseministeren.

Britt Hildeng (A): Jeg har tillatt meg å stille følgende spørsmål til helseministeren, som jeg forstår blir besvart av utdanningsministeren:

«Dagbladet hadde 7. mai en reportasje om Bjertnes videregående skole som mistet sin helsesøstertjeneste gjennom vedtak i kommunestyret. Dette er i strid med de signaler en enstemmig sosialkomité har gitt om at skolehelsetjenesten skal være en prioritert oppgave innen helsevesenet. Helsetjenesten ved skolene er et lovpålagt tilbud, og vedtaket kommunestyret har gjort, er således i strid med loven.

Vil statsråden sørge for at Bjertnes videregående skole får igjen sin skolehelsetjeneste?»

Statsråd Kristin Clemet: Skolehelsetjenesten reguleres av lov av 19. november 1982 om helsetjenester i kommunene og i forskrift av 23. november 1983 om helsetjenester i skoler.

Forskrift om helsetjenester i skoler § 1, som gjelder virkeområde, lyder som følger:

«Forskriften gjelder forebyggende helsearbeid for barn og ungdom i skolealder som følger undervisning i skoler som omfattes av lov om grunnskolen og lov om videregående opplæring.»

Den nye opplæringsloven omfatter som kjent disse to lovene.

I henhold til lov av 30. mars 1984 om statlig tilsyn med helsetjenesten skal fylkeslegen føre tilsyn med at bestemmelsene i ovennevnte forskrift overholdes, jf. bestemmelsene i tilsynsloven § 2, som gjelder tilsynsmyndighetenes oppgaver, og særskilt tredje ledd, som lyder som følger:

«Fylkeslegen skal medvirke til at lover, forskrifter og retningslinjer for helsetjenesten blir kjent og overholdt.»

Da helseministeren gjennom NRKs Østlandssendingen ble kjent med at skolehelsetjenesten ved Bjertnes videregående skole var lagt ned, ble fylkeslegen i Akershus tilskrevet og bedt om å følge opp saken som tilsynsmyndighet.

Videre har helseministeren mottatt brev av 25. april 2002 fra ordføreren i Nittedal om kommunens håndtering av saken, og med informasjon om at Nittedal kommune er i dialog med fylkeslegen i Akershus med sikte på en konkret utforming og presentasjon av et tilbud til elevene ved Bjertnes videregående skole. Nittedal kommune er bedt om å gi saken prioritet. I motsatt fall har tilsynsmyndigheten hjemmel til å gi pålegg om retting.

En styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten er fulgt opp i St.prp. nr. 63 for 1997-98, Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999–2006. Her er det lagt opp til en vekst på 800 årsverk i denne perioden.

Det er gitt føringer om at barn og unge skal prioriteres med minimum 20 pst. av øremerkede midler. Stortinget har sluttet seg til dette. I 2000 gikk om lag 13 pst. av de øremerkede midlene til barn og unge. I 2001 viste de fleste kommunale planer en tydeligere prioritering av barn og unge, slik at det er grunn til optimisme om å nå målet på 20 pst. Det er et mål i denne sammenheng å styrke det tverrfaglige arbeidet ved å ansette flere yrkesgrupper for å øke kompetansen innenfor det psykososiale arbeidet.

Pr. 31. desember 2000 var 117 av de 800 stillingene opprettet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, dvs. 15 pst. av de nevnte stillingene. Tall for 2001 foreligger ennå ikke.

I henhold til opptrappingsplanen skal kommunene melde tilbake om aktivitetene. Det må fremgå av tilbakemeldingen at planlagt aktivitet utgjør en økning av aktiviteten svarende til økningen i tilskuddet. Det er derfor ønskelig med en sterkere fokusering på innsatsen for barn og unge.

I perioden 1990–2000 har helsestasjons- og skolehelsetjenesten på landsbasis hatt en vekst på om lag 65 pst. målt i antall årsverk, dvs. en økning på 1 172 årsverk, fra 1 744 i 1990 til 2 916 årsverk i 2000.

Britt Hildeng (A): Jeg takker for svaret, og er glad for at man har agert såpass klart i dette ene tilfellet – Bjertnes videregående skole.

Det er, som ministeren viser til, egentlig ikke noe galt verken med lovverket eller med den politiske velvilje når det gjelder disse tingene. Men allikevel har en altså store problemer knyttet til skolehelsetjenesten. Selv om en peker på at det har vært en utvidelse av antall helsepersonell og årsverk i denne sammenheng, er det fremdeles en skrikende mangel.

Det som kanskje er det mest skremmende, er at rundspørringer avdekker manglende kunnskap fra dem som skulle være tilsynsmyndighet. Det er gjort en undersøkelse blant fylkeslegene, hvor det viser seg at de har veldig liten oversikt over i hvilken utstrekning de enkelte kommuner og de enkelte skoler faktisk har helsetjeneste. Det er i hvert fall tydelig at tilsynsapparatet ikke har en tilstrekkelig aktiv holdning her i forhold til det å skulle sikre at den enkelte kommune og den enkelte skole har det helsetilbud som er lovpålagt.

Spørsmålet mitt vil da være hvorvidt ministeren vil sørge for at tilsynsapparatet og fylkeslegen faktisk tar det ansvaret de har, ikke bare når det gjelder Bjertnes skole, men generelt i kommunene, for å følge opp denne loven.

Statsråd Kristin Clemet: Jeg tør ikke å uttale meg helt spesifikt om fylkeslegen når det gjelder disse forholdene. Men helt generelt når det gjelder tilsynsfunksjonene, tror jeg det er grunn til å si at det absolutt kan skje forbedringer, kanskje både i måten vi organiserer det på, og også i hvordan tilsynsfunksjonen virker. Der den skal virke, skal den virke sterkt og godt. Så jeg tar i og for seg med meg det til helseministeren, men kan vel si at Regjeringen generelt er veldig opptatt av hvordan vi organiserer ulike tilsynsfunksjoner i vårt samfunn, og vil komme tilbake til det.

Når det gjelder denne spesielle saken og dette spesielle området, mener jeg på den annen side at det er viktig at kommunene også kan komme i en konstruktiv dialog med tilsynsmyndigheten, og at man ikke bare får et pålegg om retting. Det er selvfølgelig det siste som skjer, fordi kommunene står overfor krevende prioriteringsarbeid, og av og til kan få veiledning, råd og vink dersom man kommer inn i en slik dialog. Det har jo skjedd i dette tilfellet, heldigvis.

Britt Hildeng (A): Jeg er glad for det ministeren sier generelt om tilsyn. Det er klart at det er viktig. Men når det gjelder disse tjenestene, påviste tilsynet allerede for et år siden vesentlige mangler i denne sammenhengen. Til tross for det har vi altså situasjoner som på Bjertnes, og vi vet at det er flere andre kommuner som er i tilsvarende situasjon. Som sagt: Det er over et år siden, og det har ikke ført til handlinger som innebærer at man ikke får den situasjonen som man faktisk hadde i Nittedal kommune.

Jeg føler derfor at jeg vil be om at man spesielt tar for seg tilsynsoppgavene knyttet til skolehelsetjenesten, både fordi det er prioriterte oppgaver og fordi det allerede har blitt påvist vesentlige mangler.

Statsråd Kristin Clemet: Jeg skal gjerne ta med meg den siste anmodningen til helseministeren, men jeg synes nok denne saken er et eksempel på at det fører til konkrete handlinger. Hvis jeg ikke erindrer helt feil, mener jeg også at helseministeren har besvart spørsmål om denne tjenesten tidligere i spørretimen. Bare det at vi har denne dialogen nå, og at helseministeren er i en dialog med fylkeslegen og med kommunen i dette tilfellet, bidrar jo til å rette søkelyset mot de lover og regler som faktisk finnes, og hvem som har ansvaret for at de følges opp. Slik sett kan man vel si at det er iverksatt handlinger.

Men den generelle anmodningen som representanten her tar opp, vil jeg ta med meg tilbake til helseministeren.