Rolf Terje Klungland (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål:

«Import av motstandsdyktige bakterier fra utlandet til norske sykehus øker. Tuberkulosesituasjonen i Øst-Europa og økende forekomst av farlige sårbakterier nødvendiggjør bygging av infeksjonsenheter med luftsmitteisolat ved landets sykehus. Flere sykehus har utarbeidet byggeplaner for isolater, men dette har stanset pga. manglende økonomi i helseforetakene.

Hva vil statsråden gjøre for å legge til rette for snarlig utbygging av isolatkapasiteten i landet slik at situasjonen ikke kommer ut av kontroll?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: I motsetning til mange andre land har Norge i stor grad vært forskånet fra den økende problematikken med antibiotikaresistente bakterier. Det kan i stor grad tilskrives den restriktive antibiotikapolitikken som har vært ført i Norge. Både myndighetene og fagmiljøene har bidratt aktivt for å understøtte denne politikken.

Økende import av motstandsdyktige bakterier fra utlandet medfører en situasjon som både er utfordrende og krevende, samtidig som det gir grunn til en viss bekymring. Med dagens relativt åpne grenser og større bevegelighet av mennesker over landegrensene øker risikoen for import av motstandsdyktige bakterier og «fremmede» smittestoffer. Men motstandsdyktige bakterier kan også oppstå her i landet. I tillegg til å hindre smittespredning av slike bakterier til andre pasienter er det i dag et økende behov for å hindre smittespredning, også av normalt «ufarlige» bakterier til pasienter med svekket immunforsvar, f.eks. pasienter med brannskader, ved cellegiftbehandling eller etter organtransplantasjoner.

Foruten gode infeksjonskontrollprogrammer og gode rutiner i sykehusene kreves det også tilfredsstillende fysiske og rommessige forhold for å hindre smittespredning. Såkalte kontaktsmitteisolater er enklere spesialinnrettede enkeltrom i sykehus til dette bruk. Ved mistanke om særlig smittefarlige infeksjoner, slik som resistent tuberkulose, store sårinfeksjoner som ikke responderer på antibiotika og lignende, kan det være aktuelt med bruk av såkalte luftsmitteisolater, dvs. rom med spesiell bygningsmessig utforming og undertrykksventilasjon, hvor de tekniske installasjonene er relativt kostbare og komplekse.

Dagens situasjon ved enkelte sykehus er ikke slik som ønskelig, og det må gjøres mer på dette området. Det gjelder i forhold til oppfølging av gjeldende retningslinjer og anbefalinger for infeksjonsforebygging samt bygningsmessige forhold og antall isolater.

Jeg la fram «Handlingsplanen for å motvirke antibiotikaresistens» i min forrige statsrådsperiode, og er gjennom statusrapporten fra oppfølgingen av denne fra 2001 gjort kjent med at arbeidet med implementeringen har god fremgang både i egen og andre sektorer. Som ledd i handlingsplanen utgav Helsetilsynet i 2001 en veileder, en håndbok, som gir retningslinjer for bruk av antibiotika i sykehus og forebygging av antibiotikaresistens.

Helsetilsynets kartlegging av isolatkapasiteten ved sykehusene i 1997 viste at antall isoleringssenger – kontaktsmitte og luftsmitte – var 2,8 pst. av totalt antall sykehussenger på landsbasis. Ved oppfølgende kartlegging i 2001 ble det funnet at 4,2 pst. av de effektive sengene var isolater. Det er en klar forbedring, men fremdeles ikke opp mot den anbefalte målsetting på 10 pst.

Statens helsetilsyn har i samarbeid med Folkehelseinstituttet arbeidet med å revidere retningslinjene fra 1988 om bruk av isolering for å forebygge smittespredning i sykehus. Fullføringen vil skje i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet. Jeg forventer at reviderte retningslinjer vil foreligge i nær framtid.

Det foreligger utbyggingsplaner som vil innebære et samlet investeringsvolum opp mot 50 milliarder kr. Jeg legger opp til en gjennomgående analyse av disse prosjektene ut fra hva som er viktigst for å realisere helsepolitiske mål. Og jeg forutsetter at tiltak for utbygging av tilstrekkelig antall isolater, herunder luftsmitteisolater, inngår i sykehusenes planer for modernisering og opprusting og vil fremgå av investeringsplanene til de regionale helseforetakene.

Rolf Terje Klungland (A): Nye forskrifter for bruk av isolering i helseinstitusjoner har vært under arbeid siden 1996. Forskriftene vil ligge til grunn for sykehusenes oppdatering av infeksjonskontrollprogram. Forskriftene var ventet sommeren 2001, men foreligger ennå ikke.

Hva er årsaken til at dette arbeidet ikke er ferdigstilt, og hva vil helseministeren gjøre for at retningslinjene snart kommer ut?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg kan svare for mitt arbeid med dette nå. Jeg er blitt orientert om at Helsetilsynets arbeid med disse retningslinjene vil bli sluttført i nær fremtid i samarbeid med det nye Sosial- og helsedirektoratet. De vil da uten opphold bli vedtatt.

Når det gjelder forklaring på hvorfor dette har tatt tid, kan jeg ikke gå nærmere inn på det, for det kjenner jeg ikke til. Men jeg vil i hvert fall sørge for at dette arbeidet nå blir sluttført og de nye retningslinjene implementert.

Rolf Terje Klungland (A): Uavhengig av eventuelle videre utbedringer vil det være behov for å bygge nye isolater ved landets sykehus. Utbyggingen må skje raskt og vil kreve betydelige investeringer, som også statsråden var inne på i svaret til meg og i svar på tidligere spørsmål i dag.

Ved Vest-Agder Sentralsykehus er skissetegningene ferdige for et eget isolat knyttet opp til sykehuset. Da staten overtok driften av sykehusene, stoppet imidlertid dette arbeidet opp. Vil helseministeren ta et snarlig initiativ til at det bevilges midler til helseforetakene, slik at utbyggingen kan starte?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det initiativet har statsråden allerede tatt, for han la på fredag fram en proposisjon som foreslår å bevilge ytterligere 300 mill. kr i investeringsmidler, og at det vedtas en låneramme på 1 milliard kr til investeringsformål i helseforetakene. Saken ligger til behandling i Stortinget. På grunnlag av Stortingets behandling vil helseforetakene bli meddelt de nye rammene.