Presidenten: Dette spørsmålet, fra Åsa Elvik til helseministeren, vil bli tatt opp av representanten Geir-Ketil Hansen.

Geir-Ketil Hansen (SV): «Styret i Hålogalandssykehuset vedtok tysdag 16. april d.å. å stenge fødeavdelingane ved Stokmarknes, Narvik og Harstad sykehus i fire veker sommaren 2002. Bakgrunnen for vedtaket er eit pålegg om å spare 45 mill. kr i helseforetaket. Ein anslår at ein sparar 500 000 kr ved å stenge dei nemnde fødeavdelingane. Stengingane fører til ei reisetid for enkelte fødande på opptil tre timar.

Meiner statsråden at tilbodet for dei fødande i distriktet blir akseptabelt i stengingsperioden?»

Jeg er blitt gjort oppmerksom på at helseforetaket har opphevet vedtaket om å stenge fødeavdelingene bl.a. på grunn av en kraftig protest fra befolkningen. Men jeg velger å opprettholde spørsmålet, og presiserer at jeg stiller spørsmål om helseministeren mener det er akseptabelt å planlegge stenging av fødeavdelinger for å tilpasse driftsbudsjett?

Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at det er forhåndsmeldte spørsmål som er gjenstand for svar fra helseministeren, men han står fritt til å svare som han vil.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Takk for det. Jeg er kjent med forslaget om rullerende sommerstenging ved fødeavdelingene i Hålogalandssykehuset. Jeg er også, som spørreren, kjent med at styret først vedtok dette forslaget, men at det senere ble omgjort. Vedtaket, slik det står nå, betyr at fødeavdelingene i Narvik, Stokmarknes og Harstad holder åpent i hele sommer.

De enkelte foretak og deres styrer har gjennom sykehusreformen fått et stort ansvar for å sørge for forsvarlige tjenester til befolkningen, og å sørge for egen økonomi. Det er en kjensgjerning at rammene så langt i år har vært meget stramme. Foretakene har derfor lett etter tiltak for å drive mer rasjonelt og effektivt. Samtidig er det gjennom lovverket, og da særlig i § 2-1 i spesialisthelsetjenesteloven, klart at man har et ansvar og en plikt til å sørge for at det ytes spesialiserte helsetjenester til befolkningen. Lovens tekst slår også fast at dette tilbudet skal være forsvarlig.

Jeg viser for øvrig til at Regjeringen i St.prp. nr. 59 har lagt fram sitt forslag til nye drifts- og investeringsrammer for helseforetakene i 2002, som foretakene vil tilpasse seg etter at Stortinget har gjort sine vedtak knyttet til denne proposisjonen.

Geir-Ketil Hansen (SV): Jeg takker for svaret.

Jeg vil vise til at Stortinget i Innst. S. nr. 300 for 2000-2001 behandlet meldingen om akuttmedisinsk beredskap, bl.a. ved de lokale sykehusene. Der understreket sosialkomiteen at «det overordnede mål for fødselsomsorgen må være at det fremdeles skal tilbys et desentralisert fødetilbud i Norge, og at den skal holde en god og forsvarlig standard». I det må det være naturlig å lese at man skal beholde fødetilbud på lokalsykehusene i tillegg til på de fødestuer vi har i landet.

Jeg vil utfordre ministeren på om han vil understreke overfor helseforetakene at det ikke er akseptabelt å stenge fødeavdelinger ved lokalsykehusene verken som en konsekvens av budsjettilpasning, eller for en fremtidig behandling av en ny struktur, at fødetilbudet ved lokalsykehusene skal opprettholdes i årene fremover.

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først si meg helt enig i merknaden fra sosialkomiteen under behandlingen av akuttmeldingen, om at tilbudet skal være desentralisert og forsvarlig, og det må hele tiden være en avveining.

Jeg kan ikke fra min side utstede noe dekret om at den struktur man i dag har når det gjelder akuttmedisinsk beredskap og fødselsomsorg, skal konserveres slik den er i dag for all framtid. Det ville være å legge helt utidige bånd på utøvelsen av det ansvar som foretakene har. Men Regjeringen og departementet vil aktivt følge opp de føringene for akuttmedisinsk beredskap og fødselsomsorg som er gitt av Stortinget gjennom behandlingen av akuttmeldingen. Vi har i dokumentene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett redegjort i detalj for hvordan vi vil følge opp dette. Blant annet har vi oppnevnt et råd for fødselsomsorgen som skal være med på å gi de regionale foretakene og helseforetakene råd i deres utvikling av disse tjenestene. Målet skal være gode tjenester for mor og barn og de familiene som trenger disse tjenestene.

Geir-Ketil Hansen (SV): Jeg takker for svaret.

I mitt siste spørsmål vil jeg understreke at vi har en desentralisert omsorg i dag, og et alternativ til det er å begynne å sentralisere. Så spørsmålet til ministeren må være om han er enig i at hvis man begynner å endre på strukturen man har i dag, vil det være i retning av å sentralisere, og at det er en politikk Regjeringen ikke ønsker.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil klart slå fast at vi ikke generelt ønsker noen sentralisering verken av dette tilbudet eller andre helsetilbud. I vårt forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett går vi faktisk inn for en desentralisering av spesialisthelsetjenesten på en del viktige områder. Men derfra til å si at strukturen skal være akkurat slik som den er i dag, for all framtid, slik jeg ble invitert til, er et drøyt stykke. Jeg tror verken helsetjenesten eller pasientene er tjent med at vi konserverer alle elementer i en slik struktur. Det kan faktisk være avveininger mellom kravet til kvalitet og forsvarlighet og et veldig desentralisert tilbud som tilsier at man gjør endringer i den retningen som representanten spør om, uten at det blir en svekkelse av tilbudet, men kanskje snarere en styrking av det. Derfor er jeg nødt til å vurdere det i tiden som kommer, men noen generell sentralisering er jeg ikke tilhenger av.