Harald T. Nesvik (FrP): Jeg skal få lov å stille helseministeren følgende spørsmål:

«I en artikkel i Dagbladet av 18. april i år blir det «slått alarm» om et smittevern ute av kontroll ved Ullevål sykehus. Ifølge smittevernansvarlig er dødsfall og unødige lidelser dagligdags på grunn av for dårlig smittevern. Det er videre grunn til å tro at denne situasjonen ikke bare gjelder dette sykehuset.

Hva vil statsråden foreta seg for å bedre smittevernet ved norske sykehus?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: I min redegjørelse for Stortinget 25. april i år i forbindelse med den såkalte Dent-O-Sept-saken la jeg vekt på at smittevernet må gis nødvendig fokus i sykehusenes internkontroll og kvalitetsarbeid. I forskrift med hjemmel i smittevernloven er sykehus og andre helseinstitusjoner pålagt å forebygge og begrense sykehusinfeksjoner. Forskriften pålegger bl.a. alle helseinstitusjoner å ha et infeksjonskontrollprogram. Videre skal det eksistere opplegg for registrering, melding, analysering og rapportering av sykehusinfeksjoner. Forekomsten av sykehusinfeksjoner er fortsatt altfor høy, med ca. 45 000 tilfeller årlig. Overbelegg og andre fysiske forhold kan øke sjansene for smitteoverføring. Dette må det i større grad tas hensyn til av sykehusene i planlegging og drift. Innsatsen med hensyn til alminnelig smittevern og sykehushygiene, inklusiv håndhygiene, må skjerpes.

Jeg vil se til at de svakheter som er avdekket i sykehusenes melderutiner, følges opp. Statens helsetilsyn har hatt møte med profesjonsforeningene i denne anledning. I St.prp. nr. 54 for 2001-2002 har Regjeringen foreslått å styrke Meldingssystemet for smittsomme sykdommer, det såkalte MSIS-systemet. Ved å gjøre MSIS-systemet elektronisk vil man bl.a. kunne redusere tiden det tar å fastslå utbrudd av smittsomme sykdommer. I løpet av våren vil jeg legge fram en lovproposisjon hvor det foreslås at Statens helsetilsyn får sanksjonsmyndighet når pålegg fra tilsynet ikke følges.

Som nevnt vil jeg følge opp at sykehusenes smittevern bedres, og om nødvendig benytte departementets eierposisjon til dette. I den forbindelse har Helsedepartementet i brev til sykehuseierne, de fem regionale helseforetakene, 19. april i år i forbindelse med Dent-O-Sept-saken skrevet bl.a. følgende:

«Den 18.04.02 … bekreftet alle de regionale helseforetakene at de var i gang med en systematisk oppfølging og korrigerende tiltak. Dette arbeidet tar utgangspunkt i vurderingene og tilrådingene som framkommer i de foreliggende rapportene, som både innebærer kortsiktige tiltak og et helhetlig, langsiktig og systematisk arbeide for å påse at de forholdene som er påpekt, som systemer for smittevern, meldeplikt og andre lovpålagte systemer fungerer i henhold til kravene som er fastsatt.»

Jeg vil presisere at dette er i tråd med ansvarsprinsippene i lovgivningen, der det direkte ansvaret for ivaretakelse av smittevern i sykehus er tillagt det enkelte helseforetak og de regionale helseforetakene.

Håndvask er et lite tiltak med stor effekt på smittevernet i sykehus. Nasjonalt folkehelseinstittutt forbereder en nasjonal håndhygienekampanje i alle landets helseinstitusjoner, og kampanjen vil bli fulgt opp med en årlig håndhygienedag.

Hygienesykepleierne er spesialutdannet ved Folkehelseinstituttet for å overvåke sykehusinfeksjoner og drive praktisk smittevernarbeid. De utgjør ryggraden i sykehusenes arbeid på dette feltet. I februar var alle landets hygienesykepleiere samlet til etterutdanning ved Folkehelseinstituttet, og dette følges opp til høsten.

To ganger i året foretas det en samlet, nasjonal måling av hvor mange av de inneliggende pasientene som har en sykehusinfeksjon, og dette blir fulgt opp.

Harald T. Nesvik (FrP): Jeg vil få lov til å takke statsråden for svaret. I likhet med i den redegjørelsen som helseministeren holdt i denne salen om Dent-O-Sept-saken, viser helseministeren helt klart at dette er et område som han ønsker å satse på og få gjort noe med. Det synes jeg er veldig positivt.

Men et av de største problemene vi har i norske sykehus når det gjelder akkurat det med å forhindre smitte, går på kontaktisolat ved de norske sykehusene. Helsetilsynet har anbefalt at ca. 10 pst. av sykesengene skal være kontaktsmitteisolat, mens det som var tilfellet i 2001, var at dette tallet ikke var høyere enn 4,2 pst. Da begynner dette å bli vel lite i henhold til det som Helsetilsynet har anbefalt.

Når vi i tillegg ser på problematikken korridorpasienter, problemet med renhold som følge av korridorpasienter, og det som går på stress blant de ansatte ved sykehusene, ser vi at disse tingene henger nøye sammen med det som også går på det smittevernmessige.

Vil statsråden ta kontakt med de enkelte helseregionene for å sørge for at antall kontaktsmitteisolatsenger blir økt?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er riktig som representanten Nesvik påpeker, at det fortsatt er en for liten kapasitet når det gjelder kontaktsmitteisolater i norske sykehus. Det har dog vært en positiv utvikling, idet andelen av senger til dette formål i 1997 var på 2,8 pst. og en oppfølgende kartlegging i 2001 viste at den var på 4,2 pst. Jeg er klar over at den anbefalte målsetting ennå ikke er nådd, men i forhold til de utbyggingssaker på sykehusene som vil komme i tiden framover, vil det være et viktig element å ivareta behovene på dette området.

Samtidig vil jeg si at hele Dent-O-Sept-saken har vært en vekker for alt helsepersonell. Jeg tror knapt det er noe helsepersonell i Norge som ikke har samtalt om hva man kan lære av denne saken. Jeg tror det i seg selv vil være med på å skjerpe både kunnskapsgrunnlaget og holdningene på dette området. Og det er viktig.

Harald T. Nesvik (FrP): Jeg takker igjen for svaret.

Jeg må si meg enig med helseministeren i det aller meste av det som han sa, men han svarte ikke på spørsmålet som jeg stilte om helseministeren vil ta et initiativ overfor de enkelte regionale helseforetakene nettopp for å pushe på, slik at vi får økt antallet kontaktsmitteisolatsenger ved norske sykehus. Jeg tror nok at det trengs et lite puff i den saken for å få en ytterligere økning av de så sårt trengte sengene som vi ønsker på disse avdelingene.

Når det gjelder selve isolatet, kan jeg bare vise til en tidligere sak fra mitt eget hjemfylke. På barneavdelingen på sykehuset i Ålesund hadde man et bitte lite rom hvor man plasserte et barn i massevis av dager, fordi det var eneste alternativet til isolat. Det er klart at disse tingene henger sammen. Har vi ikke nok isolatsenger, klarer vi heller ikke å få stoppet en eventuell spredning av bakterier osv., slik som vi ønsker.

Så jeg håper at helseministeren kan gi et positivt svar på at han vil ta kontakt med de regionale helseforetakene for å forbedre denne situasjonen raskt.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil foreta meg flere ting som jeg har vært innom i mine tidligere svar. For det første arbeides det nå med nye reviderte retningslinjer for bruk av isolering for å forebygge smittespredning i sykehus. Det vil bli fulgt opp overfor foretakene. For det andre, som jeg også har redegjort for i en sak som nå ligger til behandling i Stortinget, foreligger det store utbyggingsplaner for sykehussektoren for årene framover, og en viktig del av analysen av disse planene vil være å identifisere hva som er viktigst for å realisere helsepolitiske mål. Og det å sikre nødvendig isolatkapasitet er et viktig helsepolitisk mål.