Heidi Sørensen (SV): «En viktig konklusjon etter miljøkonferansen i Rio i 1992 var betydningen av frivillige organisasjoners mulighet til deltakelse i viktige fora og delegasjoner hvor beslutninger om miljø og ressursforvaltning ble fattet. I forbindelse med oppfølgingskonferansen Rio+10 er dette på nytt aktualisert.

Hva har statsråden gjort, og hvilke initiativ vil statsråden ta, for å sikre frivillige organisasjoners mulighet til meningsfull deltakelse i aktuelle organer og delegasjoner?»

Statsråd Børge Brende: Åpenhet og deltakelse er en forutsetning for å lykkes i å oppnå de ambisiøse målene vi setter oss for internasjonalt miljø- og utviklingsarbeid. I denne sammenheng tenker jeg i første rekke på organisasjonenes mulighet til innsyn og medvirkning i myndighetenes politikkutforming og oppfølgingen av denne.

Regjeringen tar derfor en rekke initiativ for å sikre at organisasjonene er involvert under forberedelsene til høstens viktige toppmøte om bærekraftig utvikling i Johannesburg, Rio+10.

Det har vært med representanter fra de frivillige organisasjonene i de offisielle norske delegasjonene på samtlige forberedende møter, og det vil være med to representanter på det siste forberedende møtet i Indonesia i månedsskiftet mai–juni. En vil vurdere å utvide organisasjonsdeltakelsen i delegasjonen til Johannesburg-møtet, som representanten tar opp. Også utenom delegasjonen opplever vi at der er en åpen og konstruktiv dialog mellom organisasjonene og myndighetene på forberedelsesmøtene.

I forbindelse med forberedelsene til Johannesburg er også Nasjonalkomiteen for internasjonale miljøspørsmål, NIM, utvidet. Dette er et konsultasjonsorgan mellom de frivillige organisasjonene og Regjeringen, hvor det først og fremst legges vekt på aktiv dialog i forbindelse med norsk deltakelse på internasjonale møter og konferanser.

Parallelt har det funnet sted en rekke andre møter der organisasjonene og de politiske myndighetene har utvekslet synspunkter på Johannesburg-prosessen. Vi ønsker en aktiv dialog også i månedene som gjenstår før toppmøtet.

Også i politiske fremlegg har Norge jobbet aktivt for en bred og interaktiv dialog med de frivillige organisasjonene.

Videre legger Regjeringen stor vekt på informasjonstilgang gjennom Internett med jevnlig oppdatering av nasjonalt og internasjonalt nyhetsstoff. Det er i tillegg utviklet et opplegg for diskusjon om og innspill til den norske strategien for bærekraftig utvikling.

Når det gjelder økonomisk støtte, bidrar Regjeringen med betydelige midler til forberedelsesprosessen for å støtte opp om deltakelsen fra frivillige organisasjoner og andre interessegrupper. Blant annet er det gitt mye støtte til Forum for Utvikling og Miljø. Dette er en paraplyorganisasjon som både holder kritisk distanse og på samme tid er i kontinuerlig dialog med politikerne og embetsverket. I tillegg har Regjeringen bidratt økonomisk for å sikre styrket koordinering internasjonalt mellom de frivillige organisasjonene i Johannesburg-forberedelsene.

Det er også viktig å bidra til at organisasjonene og myndighetene i sør får samme mulighet til å forme en åpen og deltakende plattform for det videre arbeidet med bærekraftig utvikling. Derfor yter Regjeringen også økonomisk støtte gjennom FN for å sikre deltakelse fra sør.

Avslutningsvis vil jeg gjerne trekke en parallell til arbeidet med å få til en bedre internasjonal miljøforvaltning under UNEP, FNs miljøorganisasjon. Det har i den sammenheng vært en prioritert oppgave å sikre at de frivillige organisasjonene får en naturlig plass i beslutningsprosessene omkring UNEP. Vi har satt av midler for å få til dette, spesielt med tanke på deltakelse fra sør.

Heidi Sørensen (SV): Jeg er veldig glad for at ministeren understreker at åpenhet og deltakelse er en forutsetning for en god miljø- og ressursforvaltning.

Jeg registrerer også at ministeren i gårsdagens Verdens Gang har en utmerket artikkel om de utfordringene vi står overfor når det gjelder forvaltning av Barentshavet. Ministeren skriver: «Bestanden av norsk-arktisk torsk og kolmule er imidlertid utenfor sikre biologiske grenser.» Når vi vet hvor viktig det er med åpenhet og deltakelse, er det kanskje heller ikke noen overraskelse at akkurat dette forvaltes i den totale lukkethet og uten deltakelse fra frivillige organisasjoner.

Da lurer jeg på: Når skal miljøorganisasjonene få tilgang til Den norsk-russiske fiskerikommisjonen? Og kan vi få åpenhet rundt forhandlingsposisjonen til den norske regjeringen, slik at vi i forvaltningen av det reneste og rikeste havet også får åpenhet og deltakelse?

Presidenten: Dette ligger vel litt på siden av hovedspørsmålet.

Statsråd Børge Brende: Ja, absolutt. Dette har ikke noe med det hovedspørsmålet som ble stilt, å gjøre. Dette er en helt annen sak, som ikke faller inn under mitt departement heller. Dette er fiskeriministerens ansvar.

I forhold til Johannesburg-prosessen skal vi nå også i fortsettelsen ha en meget nær og åpen dialog med organisasjonene, som er viktig for å komme i mål. Vi har hatt gode erfaringer og et godt samarbeid med organisasjonene, og i forbindelse med den globale miljøforvaltningen og spørsmålet om vi f.eks. skal ha en høykommissær for miljø, og om vi skal oppgradere UNEPs arbeid, har organisasjonene også vært en viktig pådriver. Norske frivillige organisasjoner og NGO-er som har vært med, har også tatt det opp med andre NGO-er internasjonalt, og sånn sett bidratt til at det har spredd seg. Og vi har greid å påvirke andre regjeringer til å innta et mer progressivt syn her. Blant annet kom USA inn med støtte til det norske initiativet i forhold til å få etablert et vitenskapspanel på andre områder enn klima under UNEP.

Heidi Sørensen (SV): Mitt hovedspørsmål handlet om hva ministeren hadde gjort for å legge til rette for meningsfull deltakelse i aktuelle fora og organer, og handlet ikke utelukkende om det som har med Johannesburg å gjøre. Når det gjelder forvaltningen av det reneste og rikeste havet, Barentshavet, er det definitivt et sånt aktuelt forum hvor meningsfull deltakelse innenfor ressurs- og miljøforvaltning kan skje.

Det er helt riktig at miljøansvaret ligger i mange departementer. Men er det sånn at det skal være én politikk for de forhandlinger Miljøverndepartementet driver, og en annen politikk for de forhandlinger Fiskeridepartementet driver?

Statsråd Børge Brende: Miljøverndepartementet har sektoransvaret for stortingsmeldingen om miljøet i havområdene. Dette er en av våre store satsinger, og det er også et pionerarbeid, ettersom vi da har en økotilnærming til havet. Men det spørsmålet dreide seg om, var:

«En viktig konklusjon etter miljøkonferansen i Rio … var betydningen av frivillige organisasjoners mulighet til deltakelse i viktige fora …

Hva har statsråden gjort, og hvilke initiativ vil statsråden ta, for å sikre frivillige organisasjoners mulighet til meningsfull deltakelse …?»

Også i denne sammenhengen mener jeg at det naturlige er å forholde seg til Rio+10 og Johannesburg.

Når det gjelder NGO-eres deltakelse i de forhandlinger og de utvalg som ligger under Fiskeridepartementet, og som er en oppfølging også av havmiljømeldingen, står det representanten fritt å følge opp dette spørsmålet i nye spørretimer. Jeg imøteser den dialogen.

Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.