Jan Simonsen (uav): Jeg har gleden av å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:

«Falstadfangenes forening mener at det fortsatt finnes mange nordmenn som ikke er hedret på anstendig vis for sin krigsinnsats. Enkelte helter har fått sine utmerkelser tilsendt i posten, mens andre som er gjort oppmerksom på at de er berettiget til utmerkelse, har fått beskjed om at de må sende inn søknad.

Mener statsråden at dette er en verdig måte å hedre krigshelter på?»

Statsråd Kristin Krohn Devold: Tilfeldigheter vil det slik at dette spørsmålet blir besvart 8. mai, som foruten å være vår frigjøringsdag også er veteranenes dag.

Jeg må innrømme at den faktiske situasjon som ligger til grunn for spørsmålet, ikke er helt som jeg ideelt sett ønsker meg. Spørsmålet indikerer at vi ikke alltid er i stand til å behandle våre krigsveteraner så godt som vi kunne ønske. Jeg vil likevel komme med noe historikk og noen presiseringer.

Så tidlig som i 1949 fattet den daværende regjering en beslutning om å avslutte utdelingen av de høyeste krigsdekorasjoner. I praksis førte dette til at tildeling i statsråd av våre høyeste utmerkelser for krigsinnsats opphørte i 1951. Etter denne tid er det gjort unntak fra hovedregelen ved tre anledninger, i 1979, i 1981 og i 1986. Unntakene dreide seg om sjøfolk i handelsflåten og i marinen.

Jeg vil dvele litt ved den siste større gjenopptakelse av krigsdekorering. Ved kgl. resolusjon av 24. oktober 1986 ble det besluttet å gjenoppta utdeling av krigsdekorasjoner til krigsseilere i handelsflåten. Gjenopptakelsen hadde sin begrunnelse i den alminnelige oppfatning at handelsflåtens personell fortsatt ikke hadde fått den anerkjennelse og honnør som deres innsats under krigen tilsa.

Oppgaven ble løst gjennom oppnevning av et eget krigsdekorasjonsråd, som i perioden 1986–1991 tilrettela for utdeling av dekorasjoner til mer enn 12 000 krigsseilere. De første medaljene ble utdelt ved en høytidelighet på Akershus festning med H.M. Kong Olav til stede. De øvrige medaljer ble i all hovedsak delt ut i regi av enten fylkesmann eller ordfører. Jeg nevner det fordi det den gang ble lagt vekt på at tildelingen av dekorasjoner skulle foregå i verdige former.

Når det gjelder representanten Simonsens anførsler om at utmerkelser er tilsendt i posten, og om de søknadsprosedyrer han refererer til, går jeg ut fra at det er Deltakermedaljen det siktes til. Denne medaljen deles ut i et antall av 200–300 pr. år. Dessverre finnes det ikke noe arkiv fra tiden like etter krigen som angir hvem som har mottatt Deltakermedaljen. Derfor har det vært nødvendig at det fremmes en søknad. I praksis kan det være den enkelte selv, foreninger, offentlig myndighet, leger, prester eller pårørende. Likevel er jeg ikke fornøyd med at medaljer og diplomer tildeles gjennom postforsendelser direkte til den enkelte.

Denne praksisen vil nå bli endret. I distrikter der vi har militær representasjon, vil Forsvaret foreta utdelingen. I andre tilfeller vil ordføreren eller en annen offentlig instans bli anmodet om å foreta en verdig overrekkelse.

Jeg håper derfor, både på bakgrunn av representanten Jan Simonsens initiativ og fordi jeg faktisk er enig med ham i at dette skal behandles på en verdig måte, at vi kan få en mer verdig tildeling av Deltakermedaljen i framtiden.

Presidenten: Er spørsmålsstilleren tilfreds med dette?

Jan Simonsen (uav): Jeg er svært tilfreds med at forsvarsministeren nå ønsker å endre praksisen. Jeg er glad for at vi har fått en forsvarsminister som viser handlekraft i å løse både små og store saker. Og dette er ikke en liten sak – for dem det gjelder, er det mye følelser involvert. Jeg er overbevist om at våre krigshelter og også medlemmene av Falstadfangenes forening vil være svært fornøyd med konklusjonen i forsvarsministerens svar, og at de nå ser at vi har fått en forsvarsminister som ønsker å behandle våre krigshelter med den respekt som de fortjener. Og jeg synes det er svært morsomt at denne positive holdningen kommer fram i dag, på 8. mai.

Jeg håper nå at departementet vil sørge for å informere i alle fall de organisasjonene som finnes for våre krigshelter, slik at de blir gjort oppmerksom på den positive holdningen som forsvarsministeren nå har. Jeg håper at hun også drar nytte av sin positive holdning, både for sin egen del og for det partiet hun representerer.

Presidenten: Har forsvarsministeren behov for å legge noe til eller trekke noe fra?

Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg vil gjerne få returnere en del av de rosende komplimentene. Jeg synes det er flott også at representanten Simonsen tok opp denne saken, og jeg synes det er et godt eksempel på hvordan Stortingets spørretime bør brukes, som en anledning til å finne bedre løsninger i fremtiden enn det vi har hatt i fortiden.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at det ikke er hvert år at Stortingets spørretime faller på 8. mai.