Signe Øye (A): Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Både Spydeberg og Eidsberg kommuner skulle ta imot flyktninger i år. Boligene skulle finansieres med lån og tilskudd fra Husbanken. Spydeberg kommune har fått beskjed om at Husbanken har brukt opp utlånspengene. Eidsberg kommune, som har blitt lovet tilskudd på 40– 50 pst., har fått beskjed om at tilskuddet er redusert til 30 pst. Resultatene er at bygging av flyktningboligene må utsettes og flyktningene må fortsette å bo i mottak.

Hvordan har statsråden tenkt å få fortgang i bosettingen?»

Statsråd Erna Solberg: Ved behandlingen av St.meld. nr. 17 for 2000-2001, Asyl- og flyktningpolitikken i Noreg, sluttet Stortinget seg i fjor til forslaget om en ny bosettingsordning. Den nye ordningen ble utformet i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund, og KS deltar også i det nasjonale utvalget som fastsetter bosettingsbehovet hvert år og foretar en fordeling mellom fylkene. Ordningen bygger på at kommunene skaffer bolig til alle som skal bosettes, fortrinnsvis i de områder flyktningene har familie eller kjente og selv ønsker å bo, slik at sekundærflyttingen blir redusert.

Pr. i dag er det om lag 1 600 personer i mottak som har fått vedtak om opphold, og som venter på å bli bosatt i en kommune. Dette tallet er stigende. I første kvartal i år er det bosatt bare 923, og det er 339 færre enn i samme periode i fjor. Jeg legger ikke skjul på at jeg er bekymret for tempoet i bosettingen. Det må økes vesentlig dersom vi skal nå målet om bosetting av 8 800 personer i 2002. Den 21. mars sendte jeg derfor brev til bosettingskommuner og bad dem som ville bosette vesentlig færre enn det de var blitt anmodet om, om å revurdere sine vedtak.

Jeg vil også peke på at rammevilkårene for kommunene er bedret, ved at integreringstilskuddet for inneværende år er økt til 376 000 kr over fem år, i tråd med kravet fra kommunesektoren. Husbanken har fått økt rammen for tilskudd til flyktningboliger, og regelverket praktiseres fleksibelt i forhold til prisnivået på boliger i ulike deler av landet. Husbanken prioriterer lånemidler til dette formålet – og har lånemidler igjen. Jeg ser det som positivt at kommunene skaffer flere boliger til vanskeligstilte, og kommunene har i år brukt Husbankens ordninger i større utstrekning enn antatt. Regjeringen foreslo derfor i går i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett å øke tilsagnsrammen til boligtilskudd med 75 mill. kr i 2002. Økningen er foreslått øremerket bosetting av flyktninger.

Når det gjelder Spydeberg kommune, opplyser Husbanken at deres søknad vil bli behandlet når revidert budsjett er vedtatt, og jeg kan bekrefte at Eidsberg kommune har mottatt 30 pst. i boligtilskudd til sine flyktningboliger. Når det gjelder tilskuddsutmålingen, skal den avspeile boligmarkedet. Høy utmåling opp til 40–50 pst. er forbeholdt de sterkeste pressområdene.

Vi kan ikke leve med en situasjon der flyktninger blir værende altfor lenge i mottak og ikke får etablert seg i forhold til arbeid eller videre skolegang. Jeg har fortsatt tro på at kommunene skal greie denne oppgaven, men dersom bosettingsordningen ikke fører til raskere bosetting i tiden som kommer, slik det var forutsatt, må jeg vurdere andre alternativ.

Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er positivt at Spydeberg kommune nå får sine midler, slik at de kan fortsette det prosjektet som de har satt i gang. Det er helt klart at alle kommunestyrer som har vedtatt at de skal bosette flyktninger, har hatt den forutsetningen at dette skulle skje med tilskudd av midler fra Husbanken, både boligtilskudd og lånemidler. Og når man da får beskjed fra Husbanken om at lånemidlene er brukt opp, er det ikke rart at kommunene vegrer seg for å fatte nye vedtak om å ta imot enda flere.

Nå sier statsråden at når det gjelder Eidsberg kommune, er ikke den i et sterkt nok pressområde til at man kan få høyere tilskudd enn 30 pst. Det forundrer meg veldig, når presset i disse kommunene er så høyt. Jeg spør da statsråden: Hva skal ligge til grunn for at man kan få høyere tilskudd enn 30 pst.?

Statsråd Erna Solberg: Bakgrunnen for at noen kommuner kan få et høyere tilskudd enn 30 pst., vil være en vurdering av boligmarkedet de enkelte stedene, hvor sterkt presset og prisnivået faktisk er i disse områdene. Det gjør Husbanken ved å vurdere i forhold til ulike ordninger hvor stort det kan være. Men det er klart at det er forskjell, selv om man ligger innenfor en region som man opplever har press. Det er en ekstrem forskjell f.eks. mellom Oslo, som har de desidert høyeste boligkostnadene i landet, og en hel del andre steder. Også andre byer i Norge, selv om de er pressområder, har lavere kostnader. Det er en faglig vurdering som Husbanken må gjøre når det gjelder hvilke kommuner de mener er berettiget til å ha de største tilskuddene på grunn av presset.

Signe Øye (A): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Når det gjelder Husbankens lånerammer, er ikke de blitt økt i revidert. Det er Arbeiderpartiet veldig forundret over, når Husbanken nå sier at lånerammene er så små at man allerede i første kvartal har brukt opp 60 pst. av disse rammene. Det betyr at det er veldig mange søknader som må ligge over til neste år.

Da er mitt spørsmål til statsråden: Er det akseptabelt at man har så lave lånerammer i Husbanken? Man må begrense den byggingen som man kunne ha fått til, som man ser i en periode har vært veldig økende, når man nå ikke gir Husbanken høyere lånerammer. Selv Husbankens direktør uttaler at hvis denne trenden fortsetter, så må man innføre en form for prioritering av lånesøknader allerede fra 1. juli. Det mener vi er helt uakseptabelt.

Statsråd Erna Solberg: Det er helt åpenbart at det i år vil være en prioritering av lånesøknader, på samme måte som det tidligere år, inklusiv i fjor, var en prioritering av hvilke prosjekter som får penger. Regjeringens prioritering er klar. Så i forhold til hovedspørsmålet som ble stilt her, nemlig finansiering av flyktningboliger, vil dette alltid være et prioritert område i forhold til lånerammene. Derfor er det også slik at når det i spørsmålet sies at det ikke er utlånspenger til Spydeberg, er det ikke riktig. Det er spørsmål om å få tilskudd, som altså har vært begrenset, og som vi gjør noe med i forhold til revidert nasjonalbudsjett.

Prioriteringen fra Regjeringen er klar, det er de sosiale formålene som Husbanken driver med som kommer til å ha prioritet. Det er prosjekter knyttet til bostedsløse, det er prosjekter knyttet til etableringslån for ungdom og vanskeligstilte som kommer til å bli vernet fra å måtte begrenses. Det som da blir igjen, vil være vanlig boligbygging, som det da ikke er sikkert må ligge i kø til neste år. Det er nemlig fullt mulig i det norske kredittmarkedet å finansiere vanlig boligbygging slik de fleste boliger blir finansiert, nemlig gjennom de ordinære kreditt- og lånerammene i bankene.