Odd Holten (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«CO2-utslippene fra veitrafikk har økt med 6 pst. siden 2000 og står nå for 23 pst. av utslippene. Fredrikstad kommune har startet et prosjekt for bruk av gass fra det kommunale renseanlegget til drift av Fredrikstaddistriktets Rutebiler sine busser som kan gi en reduksjon i CO2-utslipp på 950 tonn pr. år.

Hva vil statsråden gjøre for å fremme bruken av alternativt drivstoff som kan sørge for at utslippene fra transportsektoren reduseres – og at ekstrakostnadene ved anskaffelse av gassbusser utlignes?»

Statsråd Torild Skogsholm: Samferdselsdepartementet har gjennom mer enn ti år støttet en rekke forsøksprosjekter knyttet til bruk av miljøvennlig teknologi og alternative drivstoff. En betydelig del av disse prosjektene har vært knyttet til bruk av gass som drivstoff, deriblant direkte støtte til biogassprosjektet i Fredrikstad.

Bruk av gass som drivstoff er et mulig tiltak for å redusere luftkvalitetsproblemer i byområder. Når det gjelder utslipp som gir lokale miljøproblemer, spesielt i byene, vil både naturgass og biogass gi betydelige forbedringer sammenliknet med dagens dieselbusser. Nye avgasskrav som blir gjeldende fra 2005 og 2008, vil imidlertid medføre at nye dieselbusser om få år har tilnærmet like lave utslipp som dagens gassbusser.

Merkostnadene knyttet til kjøp av buss tilrettelagt for bruk av gass som drivstoff er i dag store – 500 000–800 000 kr for en buss. Det er usikkert hvordan prisdifferansen vil utvikle seg i framtiden, men det forventes ingen vesentlig reduksjon i merkostnadene.

Bruk av naturgass i kjøretøy gir ingen betydelige reduksjoner i utslipp av klimagasser sammenliknet med bruk av diesel som drivstoff. Biogass derimot, som ikke inneholder fossilt karbon, er et klimanøytralt drivstoff og kan derfor redusere utslipp av drivhusgasser fra transportsektoren. Samtidig må bruk av biogass som drivstoff vurderes opp mot alternativ bruk av denne gassen. Der hvor biogass eksempelvis kan erstatte oljefyring som oppvarming, vil dette i mange tilfeller være et mer kostnadseffektivt klimatiltak.

Jeg ser det som et klart miljøpolitisk mål å fremme bruken av mer miljøvennlige energikilder og transportformer. Det er på denne bakgrunn departementet har engasjert seg i enkeltprosjekter som det aktuelle prosjektet i Fredrikstad. Blant annet gjennom den nevnte tilskuddsordningen er kunnskapen om alternative drivstoff, spesielt når det gjelder bruk av gass, etter hvert god. Jeg mener derfor det primært må være opp til aktørene i markedet å ta i bruk dette drivstoffet. Myndighetenes rolle vil i hovedsak være å tilrettelegge gjennom miljøriktige rammebetingelser, spesielt innen avgiftspolitikken. Biogass og naturgass er i dag avgiftsfrie.

Bruk av biodrivstoff er lite utbredt i Norge sammenliknet med Europa for øvrig. Som påpekt i regjeringen Bondeviks tilleggsmelding om klimapolitikken som nylig ble lagt fram, vil Regjeringen legge til rette for økt bruk av slikt drivstoff i Norge.

Odd Holten (KrF): Jeg takker statsråden for en grei gjennomgang med bakgrunn i Sem-erklæringens ønske om at man skal ta i bruk mer miljøvennlige produkter, også ved drift av kollektivtjenester. I dette tilfellet er det altså ikke ubetydelig. Man reduserer med 950 tonn CO2 når disse tolv bussene kommer i full drift. Fredrikstaddistriktets Rutebiler har utviklet et pilotprosjekt hvor gass fra det kommunale renseanlegget benyttes som drivstoff. Alternativet er altså at disse bussene går på dette drivstoffet fremfor å bruke diesel. Da bedrer vi miljøet. Det er klart at det er spennende å gå foran, men det er et paradoks når kostnadene ved anskaffelse av disse bussene blir så betydelige for selskapet.

Mitt spørsmål blir da: Kan statsråden tenke seg å legge fram en plan for å minske utgiftene i forbindelse med anskaffelse av denne type busser?

Statsråd Torild Skogsholm: Som jeg sa i mitt svar, har det vært gitt tilskudd til en rekke forsøksprosjekter, også i Fredrikstad. Ikke minst er det gitt bedre rammebetingelser for bruk av denne type miljøvennlig drivstoff gjennom avgiftsfritak. Jeg ser på dette som en betydelig innsats fra myndighetenes side, nettopp som bidrag til at vi kan få en overgang til mer miljøvennlige drivstoffer og transportformer. På ett tidspunkt vil det være nødvendig at markedet ivaretar de beste miljøløsningene. Det har vi nå lagt til rette for, bl.a. gjennom dette betydelige avgiftsfritaket.

Odd Holten (KrF): Jeg ønsker å gå litt videre.

Jeg føler nok at statsråden forsøker å gå litt rundt problemet når det gjelder Fredrikstaddistriktets Rutebiler. Vi er klar over at det er gitt avgiftsfritak for drivstoffet. Men det er klart at når det koster så vidt mye å anskaffe selve bilmateriellet, burde man fra statens side i denne første fasen – før man klarer å utvikle et materiell som er konkurransedyktig på pris hos dem som bygger denne biltypen – prøve å komme fram til et ekstra tilskudd, dersom man skal få fortgang i å få flere til å gå over til biogass eller annen gass i stedet for diesel.

Spørsmålet er: Er det mulig for statsråden å ta dette spørsmålet med seg til Regjeringen for å se om det er mulig å få tilskudd til denne type transport?

Statsråd Torild Skogsholm: Regjeringen er opptatt av spørsmål knyttet til miljøvennlige løsninger og klimaproblematikk. Regjeringens politikk for økt bruk av naturgass i Norge vil for øvrig bli behandlet i en egen stortingsmelding som blir lagt fram senere i år. Her vil det også bli sett på relevante muligheter til økt bruk av biogass som sådan i Norge. Det som er min politikk på akkurat dette området, er at vi må se dette i sammenheng med hva som skal være både Regjeringens og Stortingets politikk når det gjelder bruk av naturgass og biogass generelt. Jeg er også opptatt av at vi skal finne de beste og mest miljøvennlige løsningene innenfor transport.

Her har vi et felles anliggende, og jeg ser at Stortinget vil få rik anledning til å komme med innspill i fortsettelsen.