Stortinget - Møte onsdag den 8. mai 2002 kl. 10
President: Inge Lønning
Spørsmål 17
Rune J. Skjælaaen (Sp): «I henhold til dagens lovverk skal det ikke gis statstilskudd til private grunnskoler som drives kommersielt. I Dagsavisen 23. april i år» – her er det en feil i spørsmålet, det skulle stått «Nationen 23. april» – «ble det opplyst at Norge siden 1993 er forpliktet gjennom WTO til å tilkjenne økonomisk støtte til kommersielle, utenlandske skoler som etablerer seg i Norge.
Medfører disse opplysningene riktighet, og hvordan vil Regjeringen sikre at grunnskolesektoren ikke blir lagt ut som en ordinær handelsvare?»
Statsråd Kristin Clemet: Det fremgår av opplæringsloven at private grunnskoler skal godkjennes av departementet. Private grunnskoler kan godkjennes etter opplæringsloven eller privatskoleloven. Grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven, kan drives kommersielt, men godkjenningen utløser ingen rett til tilskudd fra staten.
Som representanten Skjælaaen påpeker, kan ikke skoler som er godkjent med rett til statstilskudd etter privatskoleloven, drives kommersielt. Jeg viser her til privatskoleloven § 27, hvor det bl.a. fremgår at statstilskudd og eventuelle skolepenger skal komme elevene til gode. For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at denne begrensningen foreslås videreført i forslag til ny lov om frittstående skoler, som nå er ute på høring.
Norge har gjennom WTO forpliktet seg til ikke å legge hindringer i veien for at innbyggere i andre medlemsland kan etablere skoler i Norge. Dette innebærer bl.a. at norske myndigheter ikke kan stille andre krav til innbyggerne i medlemslandene enn de vi stiller til norske innbyggere, og at norske innbyggere og innbyggerne i medlemslandene må oppfylle de kravene norske myndigheter har satt i norsk lovgivning, f.eks. i privatskoleloven.
Når det gjelder godkjenning og statstilskudd etter privatskoleloven, innebærer dette at alle søkere må behandles likt i søkeprosessen. Jeg kan derfor ikke se at norske myndigheter gjennom WTO har forpliktet seg til å gi økonomisk støtte til driftsutgifter til kommersielle skoler, norske eller utenlandske.
Rune J. Skjælaaen (Sp): I den såkalte bindingslisten, altså et særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 65 for 1993–1994, under punkt 5, utdanningstjenester, og videre under punkt 3, der det står om restriksjoner på markedsadgang – punkt 3 handler altså om kommersiell tilstedeværelse – står det:
«Utdanning på grunnskolens og den videregående skolens nivå er offentlige tjenesteytelser. Stiftelser og andre juridiske enheter kan gis godkjenning til å tilby supplerende parallell eller særskilt utdanning på kommersielt grunnlag. Økonomisk støtte til utdanningsinstitusjoner eller til utdanningssøkende kan bare gis for skolegang/studier ved godkjente institusjoner.»
Når jeg leser dette, leser jeg det dit hen at så lenge en skole er godkjent, skal også kommersielle skoler ut fra denne bindingslisten gis økonomisk støtte fra det offentlige.
Statsråd Kristin Clemet: Jeg har ikke bindingslisten foran meg akkurat nå, men vi tolker dette slik at vi ikke har anledning til å diskriminere. Vi må altså behandle likt. Men vi har vår lovgivning når det gjelder godkjenning av private skoler, der det er adgang til å være kommersiell og adgang til å få tilskudd, osv. Den skiller seg fra lovgivningen i andre land. Men så vidt jeg kan tolke – og jeg har sett på mange land – er det litt forskjellige systemer i svært mange land.
Vi har ikke hatt noen problemer med vårt system. Jeg kan altså ikke se at dette har vært noe aktuelt problem til nå, så vi tolker det vi har bundet oss til i denne forbindelse, som at vi ikke har lov til å diskriminere mellom innbyggere i vårt land og andre land.
I vår lovgivning er det slik at det er relativt lett å oppnå godkjennelse til å etablere en privat grunnskole, som da kan være kommersiell, men det utløser ingen rett til tilskudd. Hvis man skal godkjennes etter tilskuddsloven, som vi gjerne kunne ha kalt privatskoleloven, er det en bestemmelse der om at man ikke kan være kommersiell. I høringsutkastet til lov om frittstående skoler er forholdet til internasjonale avtaler og konvensjoner osv. drøftet ganske grundig, og vi ser ingen problemer med vår lovgivning i den forbindelse.
Rune J. Skjælaaen (Sp): Dersom det kommer et krav fra en kommersiell skole basert på denne avtalen om økonomisk støtte, hvordan vil Regjeringen velge å tolke en slik henvendelse? Det kan godt være at dette dreier seg om jus. Jeg er ikke jurist, og det er vel begrenset hvordan man forstår det. Men i bindingslisten står det at så lenge skolen er godkjent, kan den få økonomisk støtte, altså likestilles. Det er om skolen er godkjent eller ikke, som er det avgjørende, ut fra det som jeg leser i denne bindingslisten.
Så tenker jeg også på den nye friskoleloven som Regjeringen presenterer. Der er det ikke noe særskilt formål som skal godkjennes, men det er hvorvidt skolen har kvalitet som er kriteriet for godkjennelse. Da er spørsmålet mitt: Hvis det er en skole som drives på kommersielt grunnlag, og som har kvaliteten i seg, hvordan vil Regjeringen møte dette?
Statsråd Kristin Clemet: Jeg er ikke helt på det rene med om det har foreligget slike krav noen gang. Men jeg kan vel si at hvis det kommer søknader om offentlig støtte til kommersielle skoler som akter å forbli kommersielle, vil de i henhold til dagens lov bli avslått, og i henhold til den loven jeg foreslår vi skal ha i fremtiden, vil det bli avslått. Det er riktig at hvis en privat grunnskole blir godkjent i Norge, kan den få støtte, slik representanten sier. Men vi setter visse betingelser for at man skal kunne motta den støtten. Det skulle bare mangle om ikke staten skal kunne sette betingelser for at man skal kunne motta støtte. Man kan si at privatskoleloven og den nye loven om frittstående skoler egentlig vil være en lov som lister opp betingelsene for å motta støtte. Da kan ikke de betingelsene man stiller, være forskjellige, enten det gjelder innbyggere i eget land eller andre innbyggere. En av de betingelsene jeg vil foreslå å videreføre, er at man ikke kan ta ut utbytte og bruke statstilskuddet til å ta ut utbytte, men at dette må tilfalle elevene og skolen.