Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg skal få stille følgende spørsmål til statsråden:

«Å sikre dagens og fremtidens toppidrettsutøvere muligheten til å kunne kombinere toppidrettsutvikling/karriere med utdanning og studier ved høgskoler og universiteter har vært et tverrpolitisk mål. Det er grunn til å tro at vi ikke har nådd målsettingen som var nedfelt i St.meld. nr. 41 for 1991-92 om å kunne kombinere idrettskarrieren med utdanning rettet mot fremtidig yrke.

Hvordan kan statsråden, i samarbeid med idretten, bidra med tilrettelegging for at målet kan oppnås?»

Statsråd Kristin Clemet: Unge toppidrettsutøvere har behov for fleksibel og tilrettelagt undervisning tilpasset en livssituasjon med mye trening og konkurranser. Det er den enkelte undervisningsinstitusjon som har ansvar for å tilby tilrettelagte studieløp for studenter med særskilte behov. Det er mitt inntrykk at de fleste læresteder viser en stor grad av smidighet i møte med unge toppidrettsutøvere.

En del av kvalitetsreformen vil være innføring av individuelle utdanningsplaner. Institusjonen og studenten skal i fellesskap legge opp utdanningsløpet. Institusjonen blir dermed på et tidlig tidspunkt klar over om studenten har spesielle behov for tilpasning, f.eks. i form av deltidsopplegg, og kan legge til rette for dette. Kvalitetsreformen innebærer samtidig en tettere oppfølging av den enkelte student og åpner for alternative evalueringsformer. Dette vil alle studenter ha nytte av, men spesielt de med behov for særlig tilrettelegging. Jeg vil også peke på at IKT-støttet undervisning benyttes ved våre institusjoner stadig mer, noe som også øker den generelle tilgjengeligheten og fleksibiliteten i utdanningen.

Når det gjelder studiefinansieringen, er det ingen særbestemmelser for idrettsutøvere med hensyn til forsinkelse, rentefritak osv. Det ville i tilfelle være andre grupper enn idrettsutøvere som også måtte vurderes, f.eks. studenter som arbeider i forskjellige humanitære organisasjoner, eller som frivillige innenfor virksomhet for barn og unge. Departementet har derfor valgt å opprettholde dagens system med at det er økonomiske eller sosiale forhold som gir grunnlag for lettelser i studiefinansieringsordningen.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil takke statsråden for svaret. Det er helt riktig som statsråden sier, at det er en del læresteder som er fleksible og gir et tilpasset opplegg for våre toppidrettsutøvere. Ett eksempel er Høgskolen i Lillehammer, som har gjort en utmerket jobb i så måte. Men tilbakemeldingene jeg har fått fra ulike miljøer, også fra Olympiatoppen, er at dette er veldig tilfeldig og ikke godt nok ivaretatt, og at det er helt avhengig av ledelsen ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Mitt håp er at statsråden kunne bruke en del av sitt pågangsmot til å ta et initiativ overfor utdanningsorganisasjonene, gjerne i samarbeid med Olympiatoppen, for å sette dette på dagsordenen, og at vi fikk en helhetlig nasjonal politikk på det, for jeg føler at dette er et område som vi ikke har tatt nok tak i. Kvalitetsreformen har jo helt klart mulighet til individuell tilpasning, men jeg synes at de tilbakemeldingene jeg har fått i disse månedene, tilsier at vi bør løfte dette feltet på en litt annen måte enn hva vi har gjort de siste årene.

Statsråd Kristin Clemet: Det representanten Bekkemellem Orheim tar opp om at en del læresteder er flinke og fleksible og har en god ledelse og tar hensyn til dette, mens andre ikke er like fleksible, tror jeg helt sikkert kan være riktig, og også at det dermed kanskje kan virke litt tilfeldig. Men når det gjelder kvalitetsreformen, er jo ikke det en reform som pr. i dag er realisert. Noen læresteder har kommet langt i å realisere den, men det som går på en del av disse elementene, med individuelle utdanningsplaner osv., større grad av fleksibilitet, ligger nå i Stortinget som et lovforslag i form av forslag til en ny universitets- og høyskolelov. Når Stortinget har vedtatt den, vil jo den bli gjeldende og innebære så å si en plikt for institusjonene til å legge slike individuelle utdanningsplaner til grunn. Den loven vil jo gjelde når den er vedtatt, og kvalitetsreformen skal da være endelig gjennomført fra og med høsten 2003. Så jeg tror at det faktisk kan bli færre av en del av de tilfeldighetene som representanten Bekkemellem Orheim viser til, i den forstand at institusjonene får nærmere forpliktelser, men også større fleksibilitet.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Det er ingen tvil om at mer individuelt tilpassede muligheter ved den enkelte institusjon vil kunne medføre at toppidrettsutøvere får hjelp til å komme gjennom et utdanningsløp. Men samtidig vil det være ganske tilfeldig. Og når vi vet at en del av våre toppidrettsutøvere bruker så mye som 50 timer på hard fysisk trening i løpet av en uke, sier det seg selv at behovet for et fleksibelt studieløp er helt avgjørende for å kunne lykkes med både utdanning og det å være en toppidrettsutøver.

Jeg hadde ønsket at statsråden også kunne vurdere om det var mulig å se på studiefinansieringen og mer fleksibilitet på det området. Jeg vet jo, som statsråden sier i sitt svar, at det også vil måtte omfatte andre grupper, men jeg synes ikke at det er en forklaring god nok til at vi ikke skal gå inn i og se på dette problemet. For det er vel ingenting som klarer å få fram mer engasjement og entusiasme i de tusen norske hjem enn hva nettopp sporten og idretten gjør. Jeg hadde ønsket at vi som politikere hadde hatt en mer klar politikk på dette feltet enn det vi har hatt. Den kritikken går selvfølgelig også til tidligere regjeringer.

Statsråd Kristin Clemet: Jeg tror jeg vil holde fast ved at formålet med kvalitetsreformen er at institusjonene skal få større frihet til å organisere seg og arbeide på en bedre måte for å kunne oppnå bedre forskning og bedre studiekvalitet. Men de får da også større ansvar for å nå disse målene. Og det ville vel stride litt mot selve grunntanken bak kvalitetsreformen om man da skulle komme inn med ny nasjonal detaljstyring på ett enkeltområde. Jeg har tillit til at institusjonene nå i mye større utstrekning kommer til å ha en god dialog med den enkelte student og ivareta den enkelte students behov. Man kan også si at vi på universiteter og høyskoler prøver å få til idealet om tilpasset opplæring gjennom disse individuelle planene.

Når det gjelder studiefinansieringen, må jeg si at jeg ikke har noen aktuelle planer om å gjøre noe spesielt vedrørende idrettsutøvere. Jeg synes at sosiale og økonomiske kriterier er riktige kriterier der det skal gjøres unntak, og at vi ikke kan skille ut idrettsutøvere i forhold til en rekke andre grupper som også kunne fortjene å bli vurdert. Da tror jeg vi kommer inn på veldig vanskelige spørsmål knyttet til likebehandling.