Arne Sortevik (FrP): Jeg har følgende spørsmål:

«I statsbudsjettet for 2002 ble det varslet at det ville bli foretatt «ein mindre reduksjon i satsane til bedrifter som tek inn lærlingar». I rundskriv F-12-02 fra departementet, datert 26. februar 2002, ble det redegjort for nye satser for støtte til lærebedrifter, samtidig som det ble foretatt en omlegging av støttesystemet. Det viser seg da at gjennomsnittlig støtte til lærebedriftene var redusert med 15 pst. for lærlinger tatt opp fra og med 2002.

Mener statsråden at et kutt på 15 pst. er en mindre reduksjon?»

Statsråd Kristin Clemet: I regjeringen Stoltenbergs forslag til budsjett for 2002 ble tilskuddet til lærebedrifter foreslått innlemmet i rammetilskuddet til fylkeskommunene, samtidig som budsjettet ble redusert med 75 mill. kr. I budsjetteksten stod det bl.a. følgende om tilskudd til lærebedrifter:

«Av omsyn til det samla budsjettopplegget er det foreslått ein mindre reduksjon i satsane for tilskott til bedrifter som tar inn lærlingar. Satsane til lærlingar og lærekandidatar i små verneverdige fag vil bli auka.»

Dette forslaget til budsjett for tilskudd til lærebedrifter ble ikke endret av regjeringen Bondevik, og forenklingen av ordningen og reduksjonen i budsjettet ble enstemmig vedtatt av Stortinget i budsjettbehandlingen. På bakgrunn av Stortingets vedtak utarbeidet Utdannings- og forskningsdepartementet nye satser for tilskudd. Rundskrivet som redegjør for de nye tilskuddssatsene, ble sendt ut i februar.

For å unngå en kostnadsoverveltning på fylkeskommunene må budsjettreduksjonen i 2002 i sin helhet tas på nye kontrakter som ble tegnet i 2002 – det vil si halvparten av de løpende kontraktene – mens allerede etablerte kontrakter opprettholder tilskudd etter de satsene som gjaldt da kontraktene ble inngått. Hele innsparingen på de nye kontraktene må også tas på ett år, selv om lærekontrakter normalt løper over to år og får tilskudd begge årene. Dette gjør at satsreduksjonen på nye kontrakter blir høyere enn budsjettreduksjonen kunne gi inntrykk av. Jeg er enig med representanten Sortevik i det. Regjeringen har derfor i revidert nasjonalbudsjett foreslått å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 37,6 mill. kr. Tilskuddssatsene til lærebedrifter vil bli oppjustert i forhold til dette.

Arne Sortevik (FrP): Jeg takker for svaret.

Jeg er kjent med det som er lagt inn i revidert budsjett. Men det er når berørte parter får regnet på hva endringene innebærer, at de mange og sterke reaksjonene kommer – reaksjonene på at det som er omtalt som «mindre» kutt, blir mer enn 15 pst., fordi, som også statsråden har redegjort for, man tar hele belastningen på dem som melder seg som nye lærlinger.

Jeg går ut fra at departementet selv har regnet på dette mange ganger, før man iverksetter en slik omlegging – det er jo et nokså omfattende rundskriv – og at departementet må ha kjent til virkningen, at «mindre» innebar mer enn 15 pst. kutt. Likevel har departementet sluppet dette, i stedet for å komme med en tilleggsproposisjon, som Regjeringen f.eks. har valgt å gjøre i spørsmålet om å skaffe 12 mill. kr ekstra til eksamen i grunnskolen.

Statsråd Kristin Clemet: Jeg får vel bare si at jeg har forståelse for en del av de reaksjonene som har kommet. Jeg forstår det når virkningene av det som omtales som en «mindre reduksjon», var slik at man ikke oppfattet det som en mindre reduksjon. En mindre reduksjon hadde jeg inntrykk av at f.eks. partene var innstilt på å akseptere, men at man ikke oppfattet det slik. Så jeg har forståelse for reaksjonene.

Vi er veldig opptatt av å prioritere yrkesfagene ikke bare på denne måten, men også på andre måter. Den første naturlige anledning til å justere dette opplegget var revidert nasjonalbudsjett. Jeg er klar over at vi har fremmet en proposisjon når det gjelder eksamen i grunnskolen, litt utenom tur, selv om selve bevilgningen skjer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det hadde sammenheng med en usikkerhet i sektoren i forhold til planlegging av eksamen som jeg oppfattet som nokså uholdbar, fordi man må fastsette datoer for eksamen svært lang tid i forveien. Normalt forsøker vi å gjøre det på den måten at vi har budsjettbehandling en gang i året og revisjon en gang i året.

Jeg håper at jeg med dette bidrar til å gjøre sektoren mer fornøyd. Nå er ikke det poenget i og for seg, men å prioritere yrkesfagene slik de bør prioriteres – forutsatt at Stortinget slutter seg til dette. Det er jo da en forutsetning.

Arne Sortevik (FrP): Dersom hensikten med ordningen er å stimulere til god fagopplæring i samarbeid med næringslivet – det håper jeg fortsatt det er, også for Regjeringen – ville det ikke da være bedre å beholde en øremerket bevilgning og behandle denne posten i tillegg til det som en overslagsbevilgning? Statsråden kan forhåpentligvis se at en god ordning som stimulerer bedrifter til å delta og elever til å søke – og i parentes er det jo slik at det er nå de søker for skoleåret 2002-2003, så det er også en planleggingshorisont i dette bildet – vil styrke fagopplæringen og faktisk la etterspørselen avgjøre mer av totalforbruket. I andre sammenhenger bruker vi overslagsbevilgning – det gjør vi f.eks. når det gjelder Lånekassen.

Statsråd Kristin Clemet: Jeg oppfatter spørsmålet fra representanten Sortevik som et spørsmål om øremerking versus innlemming osv. Her er det jo en forhistorie for så vidt gjelder akkurat denne saken og arbeidet med dette, også forut for denne regjeringen. Men det er klart at det alltid er dilemmaer knyttet til spørsmål om øremerking. Vi vet at man på den måten kan skjerme visse områder som man ønsker å prioritere, og sørge for at de blir prioritert. Men konsekvensen er ofte at det går ut over andre områder.

Jeg er også skoleminister, og skolen er veldig avhengig av frie inntekter i kommunene. Sånn sett er jeg opptatt også av at vi reduserer øremerkingen og øker handlingsrommet for kommuner og fylkeskommuner av hensyn til den samlede utdanningspolitikken. Men jeg er klar over de dilemmaene som representanten Sortevik reiser i den forbindelse.