Se også behandlingen av sak nr. 6 på formiddagsmøtet.

Rune J. Skjælaaen (Sp): Det var flott å høre representanten Lyngstads avslutningsinnlegg i formiddagsmøtet i dag i saken om lovforbud mot reklame i lærebøker. Han talte godt om saken, og understreket hvor viktig det er å ha noen områder hvor barn og unge vernes mot reklamens sterke makt.

Komiteens flertall, som består av alle bortsett fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, sier i innstillingen klart og tydelig at det er spesielt viktig at skolen ikke blir en arena for markedsføring og kommersialisering.

Når Lena Jensen og undertegnede fremmet dette Dokument nr. 8-forslaget om forbud mot reklame i lærebøker, var det nettopp for å understreke at vi trenger en reklamefri sone, nemlig skolen. Barn og unge blir satt under stort press av sterke markedsaktører døgnet rundt. Lærebøker har en autoritet som gir reklame i disse en særlig påvirkningskraft. Vi mener derfor at reklame i lærebøker forsterker reklamens budskap på en særskilt måte.

Vi trenger ikke reklame for å finansiere læremidler. Vi vil at læremidler i grunnskolen skal være gratis, og vi mener også at læremidler i den videregående skolen skal være gratis. Det er altså det offentliges ansvar å finansiere lærebøker. Det har Senterpartiet, sammen med andre partier, uttrykt tydelig mange ganger. Nyborg-utvalgets innstilling «Oppvekst med prislapp?» foreslår at det lovfestes et forbud mot reklame i lærebøker og undervisningsmateriell i grunnskolen. Et mindretall i denne innstillingen foreslår at det også skal gjelde den videregående skolen.

Etter å ha hørt representanten Lyngstads innlegg forstår jeg at Kristelig Folkeparti ikke har endret syn på saken, og at de ønsker å spare barn i skolen for kommersiell påvirkning, som reklame i lærebøker kan gi, og det synes jeg er veldig bra. Regjeringen arbeider med oppfølgingen av Nyborg-utvalgets innstilling, og det er å håpe at Kristelig Folkepartis syn, fremført gjennom representanten Lyngstad i formiddagsmøtet, også blir tydelig i Regjeringens arbeid med denne saken.

Trine Skei Grande (V): Det er klart at barn i dag får en mer og mer kommersiell hverdag. De blir utsatt for reklame på alle områder der barn fins. Det er ekstremt viktig at skolen er med og bidrar til at barn får et kritisk og bevisst forhold til reklame. Det oppnår vi ikke bare ved å skjerme dem, men også ved å gjøre dette til en viktig del av utdanningen. Vi i Venstre har stor tro på barn. Vi har også stor tro på voksne i skolen, og lærere og rektorer er veldig opptatt av dette.

Jeg tror at denne debatten om reklame i skolebøker har vært ødelagt av skolevalgsretorikk som gjør at man har fronter – som i denne saken viser seg egentlig ikke å være så steile som de kanskje av og til virker når vi ser skolevalgsretorikken.

Vi må selvfølgelig ikke havne i en fanatisk regelstyring som hindrer samarbeid med næringslivet på områder der dette er lurt, og der skolens ledelse, foreldre og alle andre finner ut at det er lurt. Vi kan heller ikke havne i en fanatisme som gjør at et barn ikke kan åpne en internettside fra skolens klasserom. Det næringslivssamarbeidet som vi her snakker om, er det samarbeidet som alltid har vært, også på Øysletta barneskole, der jeg gikk, der vi hadde Tine melkekort, der vi alltid fikk linjaler fra sparebanken, og der timeplanen var betalt av Samvirkelaget.

Men Venstre mener også at det er viktig at den sunne fornuften kan forvaltes lokalt. I dag har rektor «redaktøransvar» for det som kalles skolesekkpost. Det betyr at alt det som står i det som barna har med seg hjem, har rektor et ansvar for. Jeg mener at ledelsen på en skole, foreldre og andre lokalt også kan forvalte den sunne fornuft.

Det er viktig at barna skjermes, men det er også viktig at skolen befinner seg i virkeligheten, og at skolen bruker energi på å lære barna å forholde seg til virkeligheten utenfor skolen.

Men Venstre vil også understreke her i debatten at det er viktig at den offentlige skole skal være gratis, og den skal aldri være avhengig av reklameinntekter.

Ine Marie Eriksen (H): Jeg er i likhet med de aller fleste andre her av den oppfatning at skolen ikke skal bli noen arena for markedsføring. Men samtidig syns jeg det er viktig å belyse også en annen side av denne debatten, nemlig at vi må ha et edruelig forhold til hva det egentlig er vi snakker om.

Vi snakker om en situasjon i dag der vi ikke har lovforbud mot reklame i lærebøker, og vi snakker også om en situasjon der skolen heller ikke er en særlig stor arena for reklamefinansierte bøker – det finnes nesten ikke. Det som derimot er en utfordring i et samfunn som blir mer og mer kommersialisert, er å oppøve barn fra tidlig alder til å drive kritisk utsortering av den informasjonen man får inn. Man får mye, mye mer informasjon inn i dag via andre kanaler enn lærebøker enn man fikk for bare fem eller ti år siden. Situasjonen i norsk skole i dag er at vel så mye informasjon kommer gjennom Internett, fagtidsskrifter og andre typer medier, i tillegg til lærebøker.

Da syns jeg det er viktig å være klar over at vi nå diskuterer om vi skal lage lover og regler for en situasjon som ikke eksisterer, og som er rent hypotetisk. Det at vi ikke har et lovforbud i dag, har ført til at man på visse områder kan ha et bra samarbeid mellom skole og bedrifter, men det har på ingen måte bredt seg til å bli et problem.

Da syns jeg også det er viktig at vi ikke går inn og regulerer ting som pr. i dag ikke er et problem. Da tror jeg heller vi skal konsentrere oss om å regulere det som faktisk er et problem, der lovgiverne virkelig har en jobb å gjøre. Jeg er selvfølgelig helt enig i at skolen ikke skal gjøres til en arena for markedsføring, men samtidig må vi klare å holde to ting fra hverandre og ikke vedta lover og regler for det som ikke er et problem i dag.

Det at vi ikke har et lovforbud, og det at det samtidig ikke er et stort omfang av reklamefinansierte lærebøker, beviser bare at skolens ledelse og lærere har tatt det ansvaret de har fått, nemlig å være kritisk til den type lærebøker. Det har altså ikke blitt et problem, og derfor syns jeg heller ikke vi skal være så forferdelig redd for det som kan skje.

Jeg tror at vi må være veldig flinke allerede når barna er veldig små, til å lære dem å drive kritisk informasjonssøk. Det var noe jeg lærte mer og mer av da jeg begynte å nærme meg den tida da jeg skulle gå ut av videregående skole – det er faktisk ikke så mange år siden. Det er noe som blir mer og mer viktig.

Debatten er viktig, men vi må ikke vedta lovregler for noe som ikke er et problem.

Arne Sortevik (FrP): Jeg fikk ikke med meg hele representanten Lyngstads innlegg, men det er blitt referert for meg, og jeg forstår, også på innlegget til representanten Skjælaaen, at Fremskrittspartiet ble avlagt en liten visitt – derfor et innlegg til.

Dette blir en ganske virkelighetsfjern debatt, og jeg lurer på hvordan de som nå fremstår som ivrige tilhengere av et forbud, egentlig forholder seg til virkeligheten, hvordan de forholder seg til det sterkt økende bruk av IKT inne i skolen ut til den virkelige verden, hvor det altså er en flom av ulike former for reklame knyttet til den informasjonen som er tilgjengelig gjennom IKT-verdenen. Jeg lurer på hva de ivrige «forbyderne» har tenkt å gjøre for å stoppe den påvirkningen. Det blir sagt at vi trenger reklamefri sone, men i virkelighetens verden vil det altså være svært vanskelig å gjennomføre det.

Virkelighetens verden i dag er at det er tillatt å ha reklame i skolebøker i henhold til lovgivningen. Det er brukt i beskjedent omfang, det er brukt med fornuft. Jeg vil si at det er brukt i beskjedent omfang fordi ordningen dessverre etter vårt syn er for lite kjent. Den kunne vært brukt med kløkt og forstand av langt flere skoler og langt flere elever til glede for langt flere elever.

Vi trenger en reklamefri sone, blir det sagt av «forbyderne». Det vi trenger, er en kunnskapsgivende skole. Vi fra Fremskrittspartiet oppfatter Kristelig Folkeparti her som snerpete opptatt av forbud istedenfor å være aktive pådrivere for å åpne – åpne for konkurranse om elevene, åpne for selvstendige skoler og åpne for et vidt sett av virkemidler der vi overlater det meste av fornuften, vettet og forstanden til dem som er satt til å drive skolene.

Arne Lyngstad (KrF): Jeg synes at siste innlegg og de politiske holdninger og føringer som representanten Sortevik gav uttrykk for på vegne av Fremskrittspartiet, nettopp er det beste argument for hvorfor vi bør ha retningslinjer – gode retningslinjer – som setter grenser for sponsing og reklame i skoleverket vårt.

I Kristelig Folkeparti ønsker vi en gratis grunnskole. Da er det ikke noe behov for å legge til rette for finansieringsformer som bygger på mer sponsing og reklame, for å drive en god skole. Her møter Fremskrittspartiet seg selv i døra, når det kan settes spørsmålstegn ved om de i det hele tatt ønsker en gratis skole.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.