Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten May Hansen til barne- og familieministeren, vil bli besvart av kultur- og kirkeministeren på vegne av barne- og familieministeren.

May Hansen (SV): «Det har på fire uker vært tre tragiske drap i Moss. Tre unge mennesker er drept. Fellestrekket ved disse drapene er at de som utførte drapene, har dommer for vold og trusler. Faren til den ene tiltalte på 19 år har også bedt om hjelp fra barnevernet. Det er en voldsutvikling i de ulike ungdomsmiljøene som har ulike årsaker. Vi må tenke nytt.

Vil statsråden ta initiativ til å nedsette en tverrdepartemental gruppe som har ansvar for å koordinere tiltak for barn og unge?»

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Jeg vil besvare dette spørsmålet på vegne av barne- og familieministeren.

Den senere tids tragiske hendelser har rystet oss alle, og representanten May Hansen tar opp et svært viktig spørsmål. I arbeidet med å forebygge og behandle alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge er det avgjørende for resultatet at innsatsen er organisert på tvers av tjenester, etater og departementer. I noen år nå har det foregått et arbeid for å fornye og effektivisere innsatsen i forhold til alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge. Dette arbeidet ønsker statsråden å videreføre og intensivere i samarbeid med de andre departementene som er berørt. Nye impulser og godt samarbeid gir grunn til optimisme.

To metoder har pekt seg ut som særlig effektive når det gjelder å forebygge, stoppe eller dempe atferdsproblemer, og blir nå tilbudt i alle landets fylker, både gjennom barnevernet og det psykiske helsevernet for barn og unge. Det dreier seg om «Parent Management Training», PMT, for yngre barn og familier, og «Multisystemic Therapy», MST, for ungdom. Den første tar sikte på å forebygge at atferdsproblemer skal utvikle seg til å bli alvorlige blant yngre barn, den andre retter seg mot å stoppe eller dempe problematferd der denne allerede har en alvorlig karakter, f.eks. rusmisbruk, vold og annen kriminalitet. De to metodene viser svært gode resultater i USA, og blir fortløpende evaluert i Norge. Resultatene er så langt lovende.

Jeg vil også nevne St.meld. nr. 17 for 1999-2000, Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet, som ble lagt fram 10. desember 1999. Planen presenterer mer enn 40 tiltak, og ble utarbeidet i et nært samarbeid mellom Barne- og familiedepartementet, Justis- og politidepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Noen av de viktigste tiltakene i planen er: innsats mot mobbing i skolen, innsats rettet inn mot barn og ungdom med krigsopplevelser, videreføring av konfliktrådsordningen, forsøk med ungdomskontrakter som alternativ til straff og bedre oppfølging av barn og ungdom med alvorlige atferdsproblemer. Et eget statssekretærutvalg følger opp arbeidet gjennom drøftinger og prioriteringer av innsatsen.

Statsråden ser det som en viktig oppgave å utvikle forskningsbasert kompetanse for å finne de beste metodene og bruke dem på riktig måte. I Norge har vi ikke hatt noe samlet miljø som har ansvar for forskning om problematferd blant barn og unge. De berørte departementene har derfor tatt initiativ til å opprette et nytt senter for dette formålet, tilknyttet Universitetet i Oslo. Siktemålet er å etablere et nettverk mellom universiteter, høgskoler og kompetansesentre for å utvikle kunnskap og metoder på området.

Alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge er en utfordring som krever koordinert og tverrfaglig innsats. Det foregår allerede et utstrakt tverrdepartementalt samarbeid på dette feltet, samtidig som Statssekretærutvalget for barn og unge har dette problemområdet høgt på sin dagsorden.

Det ligger mye innovasjon og nytenkning i de siste årenes innsats. Vi synes allerede å ha kunnskap og metoder som kan forbedre arbeidet betraktelig. Det som gjenstår, er bl.a. å sørge for at arbeidet med denne gruppen blir tilstrekkelig prioritert og intensivert, og ikke minst godt nok koordinert i alle ledd.

Regjeringen vil komme tilbake til disse spørsmålene i den stortingsmeldingen om barnevernet som blir lagt fram senere i vår.

May Hansen (SV): Jeg takker for svaret.

Jeg er helt enig med ministeren i at det er gjort mye godt arbeid, og at man jobber med dette på flere plan. Men vi mislykkes. Hele uken har det stått ulike artikler om hvordan man kommer til kort mange steder på grunn av dårlig kommuneøkonomi, og i dagens aviser står det:

«538 barn tatt av barnevernet. Aldri før har barnevernet overtatt omsorgen for så mange barn som de gjorde i fjor.»

Og videre:

«Narkomane og psykisk syke foreldre går igjen i mange av sakene. Samlede tall fra 2001 viser at fylkesnemndene her i landet hadde nesten 230 flere barnevernssaker i fjor enn året før.»

Hva vil ministeren gjøre for å rette opp den dårlige fylkeskommunale økonomien og den dårlige kommuneøkonomien som vi har, sånn at vi kan gjennomføre disse tiltakene vi snakker om?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg skal ikkje gå inn på budsjetta, fordi det ikkje er det som er utgangspunktet for spørsmålsstillinga. Førre periode då vi sat i regjering, var det forsøksprosjekt retta mot desse to programma som eg nemnde. I dag er det tilbod i alle fylke, og eg vil jo vona og tru at det som er sett i gang, vil få verknader. Om ikkje vi ser verknadene i dag, vil eg vona og tru at det vil få verknader på sikt.

Befring-utvalet leverte si innstilling til Stoltenberg-regjeringa, og no kjem vi med ei stortingsmelding om barnevernet der dette vil kunna bli drøfta igjennom òg i Stortinget. Vi jobbar no, som vi også gjorde førre gong vi sat i regjering, med eit tverrdepartementalt samarbeid både på embetsnivå og statssekretærnivå, og eg vonar at dette vil visast igjen. Vi ser desse overskriftene og det som representanten las, men eg vonar at det som no er sett i gang, vil bera frukter, slik at vi klarer å dempa desse uheldige utslaga som vi er vitne til, og at situasjonen for barnevernet blir betre – for vi satsar faktisk på det.

May Hansen (SV): Jeg takker igjen for svaret.

I Barne- og familiedepartementets innstilling til budsjettet i fjor la man stor vekt på dette med å jobbe tverrfaglig i ulike sektorer. Men vi vedtok også nedskjæringer på tiltak for barn og unge.

Vi ser også at det i dag står at en frykter rasering av arbeid mot vold. Det er et meget vellykket prosjekt på Hersleb skole som nå står i fare for å bli nedlagt. Det ligger også et forslag inne fra meg om en behandlingsgaranti for barn og unge under 18 år på rusbehandling og psykiatribehandling. For det som er realiteten rundt omkring, er jo at man faktisk står 1 ½ år i kø for å få psykiatrisk behandling for barn og unge, og det er flere fylker som ikke har et behandlingstilbud for rusmisbrukere under 18 år. Og dette handler svært mye om penger. Er Regjeringa på en måte innstilt på å lage en tiltakspakke for barn og unge hvor man jobber på tvers av departementer for å finne ut hva som virker, og hva vi kan sette inn midler på?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Ja, no synest eg det er mange tiltak som er sette ut i livet og vil bli sette ut i livet i forhold til samarbeid på tvers, som eg òg har nemnt i svaret mitt.

Eg vil nemna eit anna tiltak som vart sett i gang tre–fire år tilbake, ved Senter for krisepsykologi i Bergen. Dei driv med opplæring av folk som jobbar ved mottak. Noko av problemstillinga her er at vi får ein del krigsskadde barn og familiar til Noreg. Dei treng òg hjelp slik at dei ikkje skal bli kriminelle i neste omgang. Folk frå Senter for krisepsykologi i Bergen reiser altså rundt i heile landet og skolerer dei som jobbar ved mottaka, og hjelper både borna og ungdomane og foreldra til å gjennomarbeida ein del av desse trauma som dei har med seg når dei kjem til Noreg. Dette, saman med alle desse andre tiltaka og ei gjennomarbeidd og god stortingsmelding om barnevern, trur eg vil fokusera dette. Så må vi òg, som representanten peikar på, ha ressursar til å få gjennomført planane våre. Og det vonar eg vi skal klara å skaffa.

Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 5.