Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Knut Storberget til forsvarsministeren, vil bli besvart av kommunal- og regionalministeren.

Knut Storberget (A): «En vellykket gjennomføring av Regionfelt Østlandet fordrer at forutsetningene i stortingsvedtaket oppfylles.

Mener statsråden at forutsetningene i Stortingets vedtak om støy, forurensing til vann og antall berørte bosettinger etter dagens gjennomføringsplaner fortsatt ligger fast og vil bli oppfylt?»

Statsråd Erna Solberg: Stortingets vedtak i 1999 om opprettelse av Regionfelt Østlandet, jf. St.meld. nr. 11 for 1998-99, Regionalt skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger på Østlandet – Regionfelt Østlandet, var basert på innføringen av et manøverorientert operasjonskonsept. Til grunn for meldingen lå Forsvarets behov samt en omfattende konsekvensutredning hvor konsekvenser for natur, miljø og samfunn ble beskrevet så langt man på det tidspunktet hadde oversikt.

Siden arbeidet med konsekvensutredningen ble avsluttet i 1998, er det gjennomført oppfølgende undersøkelser av frittstående fagkonsulenter på samtlige temaer som grunnlag for planprosessen og pågående utarbeidelse av søknad om utslipp etter forurensningsloven. Resultatet av disse undersøkelsene er at konsekvensene for natur, miljø og samfunn stort sett er de samme eller noe bedre enn det som ble forelagt Stortinget ved behandlingen av St.meld. nr. 11.

Prosjektet har lagt særlig vekt på følgende:

• 1. tilrettelegging, så langt det har vært mulig, av makeskifte som erstatningsform, dvs. oppgjør i form av tilsvarende grunneiendommer

• 2. øke posten for «avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser». Dette er fulgt opp gjennom det forslag til kostnadsramme som er fremlagt i St.prp. nr. 55 for 2001-2002

• 3. justering av virksomhetsplanen for Forsvarets aktivitet i skytefeltet. Dette er ivaretatt gjennom en pågående planprosess og innarbeides i kommunedelplan

Når det gjelder støy fra feltet, erkjennes det at virksomheten vil medføre støybelastning for omgivelsene. Spesielt gjelder dette bosetting og hytter i støysonen, hvor det nå er teoretisk beregnet at 305 boliger med 950 personer vil bli utsatt for støy. Disse tallene avviker imidlertid noe fra tidligere anslag, på grunn av forskjellig beregningsgrunnlag. Realiteten er allikevel at støyplagen sett under ett antas å bli noe lavere enn tidligere beregnet. Gjennom detaljplanlegging for plassering av standplasser for tunge våpen og justering av ladningsstørrelser, tas det sikte på å begrense støybelastningen så langt som mulig. Utbredelsen av de støynivåer som antas å medføre plager for befolkningen, forsøkes derfor redusert i forhold til konsekvensutredningen. Statens forurensningstilsyn vil på eget grunnlag fastsette tillatt støynivå.

Når det gjelder den delen av spørsmålet som gjelder forurensning til vann, kan jeg opplyse at Forsvaret har som målsetting å gå over til blyfri ammunisjon for håndvåpen. For Østerdal garnison og Regionfelt Østlandet vil prosessen med utfasing av blyholdig ammunisjon bli fremskyndet. Dette medfører at deponering av bly i feltet vil bli betydelig redusert, mens det for kobber vil bli en risikoreduksjon gjennom plassering av måleområder og håndtering av tungmetallavfall fra ammunisjon.

Ut fra disse forhold er det min oppfatning at gjennomføringen av prosjektet skjer i henhold til de føringer som Stortinget har lagt.

Knut Storberget (A): Jeg takker for svaret, som for så vidt er et godt svar for den befolkningen som bor rundt dette egentlig voldsomme naturinngrepet, sett fra storsamfunnets side. Men det som forårsaket spørsmålet mitt, og for så vidt betydelig redsel hos mange, er faktisk at naturvernorganisasjonene har motsatt konklusjon både i forhold til utslipp – kobber, fosfor – og bl.a. når det gjelder bruk av Rena-elva.

Sånn sett er det også grunn til å spørre videre hva som da er årsaken til at prosjektdirektøren, Dag Westby, på TV 2 i forrige uke nettopp bekrefter at forutsetningene brytes på disse områdene. Er det slik at prosjektdirektøren og de som styrer dette prosjektet, har en annen oppfatning enn det Forsvarsdepartementet måtte ha?

Statsråd Erna Solberg: Faktum er at prosjektdirektøren mener at det oppslaget som var på nyhetene i forrige uke, ikke er dekkende for det som faktisk er forholdet, og at det som jeg sa i svaret, også er helt dekkende for det prosjektorganisasjonen faktisk mener på det området.

Når det gjelder de påstandene som er fremkommet i media om utredninger fra naturvernorganisasjonene, er det en rapport som Forsvaret ikke har fått tilgjengelig. Den er ikke mottatt verken av prosjektledelsen eller Forsvarsdepartementet. Det er derfor ikke mulig å kommentere det som har stått i media, ved å gå inn og evaluere de enkelte bitene. Det kan selvfølgelig Forsvaret gjøre videre. Men så langt er det bare noe man kan forholde seg til ut fra det som har stått i media, og det er ikke tilstrekkelig til å se om det de påpeker der, er korrekt, eller om det er ting som faktisk ligger innenfor det som allerede lå i konsekvensanalysene.

Knut Storberget (A): Jeg takker igjen for svaret og er glad for at de uttalelsene vi hørte i forrige uke, for så vidt ikke representerer det som er det offentlige synet – uansett hvordan de måtte være klippet til.

Men ser ikke Regjeringen nå et behov for på mange måter å berolige befolkningen, interesserte organisasjoner osv., og betyr ikke dette, at man da bør få en skikkelig konsesjonsbehandling av disse forholdene, særlig det som gjelder utslipp, og at man faktisk bør avvente konsesjonsbehandlingen før man stikker spaden i jorda, nettopp for å skape trygghet rundt så viktige forhold som i dette store naturinngrepet?

Statsråd Erna Solberg: Så langt er konklusjonene at det ikke er forverringer knyttet til dette prosjektet i forhold til det Stortinget har tatt stilling til. Derimot er vurderingen i Forsvarsdepartementet og fra forsvarsministeren så langt i de nye konsekvensutredningene at det faktisk er mindre belastning på disse områdene enn det Stortinget kom til. I så måte ville det være feil å stoppe prosjektet som sådant.

Når det gjelder krav fra SFT med hensyn til støy og utslipp til vann og grunn, er det en pågående prosess mellom tiltakshaverne, Åmot kommune og Statens forurensningstilsyn for å komme frem til det endelige innholdet i søknaden. Det tas sikte på at dette skal være klart innen 2002, slik at klagebehandlingen, hvis det skulle gå til klagebehandling, er ferdig til 2004. Men det ligger ingenting i de undersøkelsene som har vært gjort, og den utviklingen av prosjektet som har vært nå, som skulle tilsi at her er det grunnlag for å stoppe prosjektet, fordi det er konsekvenser som Stortinget ikke har tatt stilling til. Derimot er det bedre. I så måte er det jo hyggelig at representanten Storberget har fått opp spørsmålet her – kanskje det beroliger i forhold til de medieoppslagene som har vært. Denne typen spørsmål skaper selvfølgelig uro blant folk, men det er altså ikke grunnlag i det som Forsvaret og prosjektledelsen nå har jobbet med, for denne uroen.

Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 11.