Ivar Østberg (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Rom og romani hevder det er for vanskelig å få billighetserstatning. I Innst. S. nr. 145 for 2000-2001 ber kommunalkomiteen Regjeringen foreta en vurdering av beviskravene og av kravene til sammenlignbarhet. Videre bad de nåværende regjeringspartiene, SV og Sp Regjeringen utrede en egen erstatningsordning for personer som var blitt tvangssterilisert. Mange av rom/romani som ble utsatt for overgrep, er nå gamle, og det haster med å finne løsninger.

Hvor langt er man kommet med dette arbeidet?»

Statsråd Erna Solberg: Som oppfølging av St.meld. nr. 15 for 2000–2001, Nasjonale minoritetar i Noreg – Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar, og av Innst. S. nr. 145 for 2000–2001, fra kommunalkomiteen arbeider Kommunal- og regionaldepartementet med en samlet tiltaksplan. Dette arbeidet, som koordineres i det interdepartementale samarbeidsutvalget for nasjonale minoriteter, omfatter også en vurdering av det som representanten Østberg etterspør.

Det er ingen tvil om at det er begått alvorlige overgrep mot enkeltindivider i det arbeidet det offentlige Norge har drevet eller finansielt støttet, overfor rom/romanifolkene. Tidligere statsråd Sylvia Brustad benyttet anledningen St.meld. nr. 15 gav, til å gi en offisiell unnskyldning til disse folkegruppene for den belastningen de var blitt utsatt for. Også tidligere statsråd Ragnhild Queseth Haarstad gav en offisiell unnskyldning for disse forholdene.

Erstatning for tvangssterilisering er en sak som er av stor betydning for de personene det gjelder, og Regjeringen er opptatt av å få til en avklaring. Jeg vil derfor ta initiativ til å gi dette spørsmålet en egen behandling, i samarbeid med de berørte departementene, slik at vi raskt kan få utredet om det skal etableres en egen ordning, og hvordan den i så fall skal utformes.

Ivar Østberg (KrF): Jeg takker for svaret.

Jeg er glad for at arbeidet med en tiltaksplan er satt i gang, og jeg er spesielt glad for det lovede initiativ fra kommunal- og regionalministeren til at spørsmålet om erstatning for tvangssterilisering skal gis egen behandling.

Den gang kommunalkomiteen behandlet saken, sendte daværende statsråd et brev hvor hun viste til en rapport av forsker Per Haave, «Sterilisering av tatere 1934-77». Rapporten konkluderte ifølge brevet med at 300 taterkvinner kan ha blitt sterilisert fra 1930- til 1970-årene.

Det urimelige er jo at det som legges til grunn for erstatning, er om det på den tid skaden eller tapet oppstod, var faglig og sosialt akseptert – og det var det. Dermed er de ikke erstatningsberettiget. Dette er urimelig, og siden ugjerningene skjedde i tidsrommet 1930-1970, haster det. Når regner statsråden med at en egen behandling kan være ferdig? Og vil det komme som en egen sak, eller vil det bli en del av tiltaksplanen?

Statsråd Erna Solberg: Å få etablert en slik ordning vil selvfølgelig medføre at Stortinget må fatte et vedtak om reglene og bevilge penger til det. Så det kan ikke bare være en del av en egen tiltaksplan, det må i så fall også komme inn i budsjettet eller på annen måte komme tilbake til Stortinget.

Tiltaksplanen som sådan er en videreføring av det som allerede har fått tilsagn i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 15 for 2000-2001, og skal i så måte ikke være gjenstand for en ny stortingsbehandling.

Jeg tør ikke si noe for øyeblikket om tidsrammen for å kunne få fram en egen ordning. Det vil avhenge av hvor lang tid det tar å utrede den, eventuell mulighet for å finansiere den og hvilke avgrensninger man ser i forhold til andre problemstillinger. Men jeg er helt enig med representanten Østberg i at dagens logikk bak erstatningsordningene ellers – nemlig at hvis politikken for den folkegruppen var akseptabel på det tidspunktet, gir det ikke grunnlag for å få særskilt, individuell erstatning – gjør at man med dagens tiltak ikke når den gruppen det her er snakk om.

Ivar Østberg (KrF): Det er riktig at vi har bedt om unnskyldning, og i St.meld. nr. 15 innleder man med å be om unnskyldning. Men først og fremst med hensyn til dem vi har gjort overgrep mot, er jeg redd for at det bare blir forakt overfor vårt styringsverk hvis vi skal si unnskyld uten å finne løsninger og konkrete tiltak.

Romanifolkets Landsforening har egentlig fremmet krav om en granskningskommisjon, og peker på splittelse av familier, lobotomering, sterilisering, tvangsintegrering, kidnapping av barn, feilplassering i spesialskoler, svik fra foresatte og misbruk på institusjoner som tema. Ser statsråden at det haster med en slik erstatningsordning, eller ønsker hun kanskje å imøtekomme Romanifolkets Landsforenings krav om en granskningskommisjon?

Statsråd Erna Solberg: I tilknytning til St.meld. nr. 15 var det tiltaket som den gangen ble satt iverk for å bøte på bl.a. disse overgrepene, en bedre historisk forvaltning av tradisjonene til rom/romanifolket i Norge, bl.a. gjennom Glomdalsmuseet – det å ta vare på egenarten i kulturen og sørge for en dokumentasjon av dette for framtiden.

I St.meld. nr. 15 var det ikke lagt opp til å legge inn noen slike særskilte erstatningsordninger eller en egen granskning. I utgangspunktet tror jeg vi vet mye om de overgrepene som har skjedd – det finnes mye forskning og dokumentasjon – og jeg tror det vil være en forsinkelse i prosessen å skulle gå via en granskning før man eventuelt fikk utredet en erstatningsordning. Sverige har etablert en erstatningsordning. Det som var utgangspunktet i stortingsvedtaket i fjor, var at man skulle gå inn og se på den svenske ordningen, og eventuelt lage en utredning om man skulle gjennomføre en slik ordning i Norge.