Morten Lund (Sp): Jeg vil få stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Deler av fylkesvegnettet i Sør-Trøndelag er i så dårlig stand at teleløsningen forårsaker full stopp i trafikken. Dette er et resultat av for lite penger til utbedringer og vedlikehold over lengre tid. Vegsjefen påpeker at det trengs mer penger i inneværende år for at situasjonen skal bli bedre neste år. Folk som rammes, bryr seg ikke om hvem som «har skylda», men ser at det ikke finnes penger hos andre enn staten.

Vil statsråden bidra til at det bevilges mer til fylkesvegene i år?»

Statsråd Torild Skogsholm:   Fylkesveger inngår som en del av rammetilskuddet til fylkeskommunene. Det er fylkeskommunenes ansvar å bevilge midler til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet ved å foreta de nødvendige prioriteringer innenfor egne budsjett. Den tidligere post 60 på Samferdselsdepartementets budsjett, Tilskudd til fylkesvegformål, er fra og med 2001 innlemmet i rammetilskuddet. Det er etter dette ikke øremerkede midler til fylkesveger over Samferdselsdepartementets budsjett.

Når Stortinget har sluttet seg til at øremerkede midler til fylkesveger overføres til inntektssystemet, sammen med andre øremerkede midler på statsbudsjettet, viser det at Stortinget er opptatt av lokalt ansvar på viktige samfunnsområder. Det er et prinsipielt syn jeg vet Senterpartiet deler.

I 2001 brukte Sør-Trøndelag 104 mill. kr til drift og vedlikehold av fylkesveger, som utgjør 7,6 pst. av hva hele landet bruker på dette området. Til sammenligning har Sør-Trøndelag 1 752 km fylkesveg, som utgjør 6,4 pst. av landets samlede fylkesveger. Dersom man i Sør-Trøndelag mener at fylkesvegnettet har en dårlig standard i forhold til landet for øvrig, er det mulig for fylket å prioritere fylkesvegene høyere i forbindelse med de årlige budsjettene.

Statens vegvesen gjennomgår for tiden en omfattende omorganisering. Samtidig forberedes konkurranseutsetting av Vegvesenets produksjonsoppgaver. Formålet med begge disse reformene er å frigjøre ressurser til investeringer, drift og vedlikehold av vegene våre. Dette vil også komme fylkesvegnettet til gode.

Jeg vil også nevne at Regjeringen tar sikte på å legge fram for Stortinget en prinsipiell gjennomgang av todeling av vegnettet.

Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret.

Jeg hadde håpet at det ble sagt at det vil komme mer penger, eller i det minste at statsråden sa at hun bryr seg om at veiene er dårlige, at folk er sinte og fortvilte fordi skolebussen ikke kommer fram, at posten ikke kommer fram, og at til og med legen og ambulansen blir stoppet.

Folk som rammes av dette, sier at det er dårligere veier nå enn før krigen, og det er klart at det er en skandale. Det er totalt uakseptabelt. De som rammes, sier også at de da heller synes at noen av motorveiene får vente.

Jeg har hørt at én kilometer motorvei koster 20 mill. kr å bygge, og det går an å utbedre 10 mil fylkesvei til fullgod standard for en slik sum. Så det er ikke så rart om folk tenker slik.

Jeg vil gjerne høre med statsråden om departementet har en oversikt over hva det koster å få fylkesveiene opp til god nok standard, for det er ingen tvil om at det er flere steder enn i Sør-Trøndelag man har denne håpløse situasjonen.

Statsråd Torild Skogsholm: Selvfølgelig bryr jeg meg om dette. Samferdsel er mitt område, og transportstandard er et viktig område for meg. Men samtidig vil jeg understreke det jeg sa i mitt svar innledningsvis, at når det gjelder fylkesveger, inngår det i rammene til fylkeskommunen. Og nettopp på dette området har vi ikke lagt vekt på å gå inn med øremerking i stor grad fordi det rokkerer ved de selvrådemulighetene som man har i fylkeskommunen når det gjelder å prioritere bruken av pengene.

Jeg vet imidlertid også at det er fylkeskommuner som står overfor store økonomiske utfordringer, og det er perspektiv som vi må ta innover oss i en videre debatt knyttet til mye mer enn fylkesvegnettet. Men jeg kan forsikre om at jeg er opptatt av hvordan vegene i Norge er og fungerer, uansett om de er statlige eller fylkeskommunale.

Morten Lund (Sp): Det var godt å høre, for vi snakker om en nasjonal skandale her. Og det blir verre på disse veiene neste år hvis man ikke i inneværende år kan sørge for utbedringer.

Årsaken til at dette ikke er prioritert høyere i Sør-Trøndelag, er at man har hatt for lite penger. Man har vært nødt til å prioritere helse framfor veier de siste årene. Det har vært et økonomisk strupetak fra statens side både på kommuner og fylkeskommuner, og det er en faktisk situasjon.

Staten er søkkrik, og alle sammen ser det, men det er altså samfunnet som taper på at veier stenges. Vi har også andre tap, bl.a. det at vi politikere utsettes for politikerforakt fordi vi ikke gjør noe med slike ting.

Det er to måter denne situasjonen for Sør-Trøndelag nå kan forbedres på. Det første er direkte bevilgninger i revidert nasjonalbudsjett. Det andre er at man får beskjed i revidert nasjonalbudsjett om at gjelden som har å gjøre med sykehusdrift for siste år, det underskuddet man har, blir dekket av staten. Kan statsråden si om det ligger an til at noe av dette kommer til å skje, eller skal gjørmehavet blir enda dypere neste år?

Statsråd Torild Skogsholm: Nettopp det poenget som ble tatt opp her til slutt, at helse er prioritert foran veg, og at det er ønske om å sanere gjeld knyttet til helsesektoren, viser at det er behov for å se disse spørsmålene i sammenheng knyttet til økonomien til fylkeskommunen. Jeg vil påpeke at det er en bred debatt, og det er en stor debatt. Den er vi gjerne med på, men det er fortsatt slik – og det vil jeg tro at også Senterpartiet er enig i – at pr. i dag bør den frihetsgraden som ligger i å prioritere pengebruken enten til fylkesveier eller til andre områder, opprettholdes. Det er det vi har å forholde oss til i dag.

Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 2.